Friluftsliv er både fag og studieområde, tema og metode i barnehage og i skolene. Såkalte ute- eller friluftsbarnehager med vekt på natur og friluftsliv bredte om seg mye fra omtrent 2000-tallet, men flatet mer ut mot 2020, da 459 barnehager selv oppga at de enten er en friluftsbarnehage eller har en avdeling med friluftsliv.
I grunnskole og videregående skole inngår friluftsliv som tema i faget kroppsøving for 1.–10. trinn og i Vg1. Friluftsliv inngår også som en aktivitet i utdanningsprogram for idrettsfag i videregående skole. Fra 2019 ble det lovfestet gjeninnføring av obligatorisk leirskole i tre eller fire døgn i grunnskolen. Friluftsliv inngår også som arbeidsmetode, og på ulike aktivitetsdager både i grunnskole og videregående skole.
Omtrent elleve prosent av norske 19-åringer tilbringer ett år på folkehøyskole, og friluftsliv er det linjefaget de fleste elevene velger. I 1973 startet Aust-Agder folkehøgskole opp den første friluftslinjen, og antallet friluftslinjer økte gradvis på 1980- og 1990-tallet. I 1992 ble Øytun folkehøyskole (nå Alta folkehøyskole) den første skolen til å tilby utelukkende friluftslinjer. På 1970- og 1980-tallet hadde linjene tradisjonelle navn som «friluftsliv» eller «idrett og friluftsliv». Fra midt på 1990-tallet ble linjene mer spisset og fikk navn som «friluftsliv/mountaineering», «friluftsliv/eventyr» eller «off-piste». Fra omtrent 2010 har friluftsliv samlet sett vært det største studietilbudet på folkehøyskolene.
Friluftsliv som studietilbud i høyskole og universitet (UH-sektoren) ble først startet opp på Norges idrettshøgskole i 1981. På 2000-tallet var det en markant økning i antall studietilbud, og i 2020 var det til sammen åtte institusjoner om å tilby seks årsstudier og seks bachelorprogrammer i friluftsliv. Det er også mulig å studere friluftsliv i masterutdanninger og PhD ved flere av universitetene. Fra 2011 ble naturguiding integrert i friluftsstudiene, og i 2020 var det tre institusjoner som ga utdanning i naturguiding som årsstudium eller bachelorgrad.
Innholdet i friluftslivstudiene er grovt sett todelt: utvikling av studentens ferdigheter og kunnskap i friluftsliv og kunnskap om natur og kultur, og fokus på yrkesrollen som er veiledning i ulike former for friluftsliv eller naturguiding i naturbasert reiseliv.
Med fremvekst av friluftsliv i UH-sektoren har også følgeforskning på friluftsliv skutt fart ved alle høgskolene og universitetene som tilbyr studier i friluftsliv. Det fremste forskningsmiljøet utenfor UH-sektoren er Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forskningstemaene er gjerne todelte. Instituttene forsker på demografiske og sosiologiske problemstillinger som friluftslivets slitasje på natur, forstyrrelse av dyr fra friluftsliv, modeller for flerbruk i utmark eller strategier og tiltak for å bedre besøksforvaltning og sikkerhet på steder som Kvalvika i Lofoten, Trolltunga eller Kjerag. Utdanningsinstitusjonene har mer fokus på profesjonsforskning som pedagogikk, ledelse og veiledning i friluftsliv og naturguiding. Fra 2010 har skillelinjene mellom UH-sektoren og forskningsmiljøene utenfor akademia blitt gradvis mindre, blant annet gjennom felles forskningsprosjekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.