restitusjon

Innen legevitenskapen kan restitusjon bety at en person blir bedre etter en sykdom eller skade. Da snakker man om å bli delvis restituert eller at man har kommet seg. Det kan for eksempel være hvis man har brukket håndleddet, og at håndleddet ikke fungerer like godt som før bruddet. Da har man et sekvele, det vil si en følgetilstand eller resttilstand etter sykdom eller skade.

Uttrykket blir også brukt når en person blir helt frisk igjen. I slike tilfeller kan man si at personen er fullt eller helt restituert. Da gjenvinner man sitt opprinnelige funksjonsnivå, altså slik man fungerte før man ble syk eller skadet.

Hvis man har en alvorlig sykdom eller omfattende skade, kan det ta lang tid å bli restituert. Restitusjonstiden er oftest også lengre hos eldre enn hos yngre mennesker.

Innen fysiologien snakker man gjerne om restitusjon etter fysisk aktivitet, for eksempel en treningsøkt. Det innebærer å gjenopprette normal muskelfunksjon. Dette skjer ved å normalisere strukturer og prosesser i muskulaturen som påvirkes under fysisk aktivitet. Slik restitusjon omfatter reparasjon av mikroskader, gjenoppbygging av energilagre og forbedringer i muskelstrukturen. De viktigste faktorene som påvirker restitusjon er treningsbelastning (intensiteten og volumet på treningen), treningsstatus (nivået av fysisk form og tilpasning til trening) og typen trening som utføres.

• kur
• restituere