Tysklands arbeiderbevegelse stod i mange år, særlig før første verdenskrig, som et forbilde i store deler av Europa ellers. Den har skilt seg fra arbeiderbevegelsen i de engelsk- og fransktalende landene i det at den politiske bevegelsen har vært langt sterkere enn den faglige. Organisasjonsapparatene ble systematisk oppbygd tidligere enn i noe annet land, og de sosialdemokratiske ideene ble utformet til et fast system av læresetninger, ordnet i et enkelt og oversiktlig prinsipp-program. I 1860-årene ble først Ferdinand Lassalles arbeiderforbund og dernest August Bebels og Wilhelm Liebknechts sosialdemokratiske arbeiderparti grunnlagt. De ble slått sammen i 1875. I 1860-årene ble også en mengde fagforeninger og de første landsomfattende fagforbund dannet.
Ved valget i 1877 fikk det sosialdemokratiske partiet (SPD) nesten en halv million stemmer. Men året etter ble partiet forbudt, og mange fagforbund ble oppløst. Men selv om sosialistisk organisasjon og agitasjon var forbudt, fikk sosialdemokrater delta i valgene, og i løpet av tolv år ble deres stemmetall tredoblet. I 1890 ble forbudet opphevet og partiet reorganisert. Samtidig ble en faglig landsorganisasjon stiftet under ledelse av Carl Legien. Tilslutningen til arbeiderbevegelsen økte fortsatt sterkt. I 1890 var sosialdemokratenes stemmetall 1,4 millioner, i 1912 4,2 millioner. En sosialdemokratisk presse vokste frem og egne ungdoms- og kvinneorganisasjoner ble stiftet. Store ideologiske debatter foregikk, men truet foreløpig ikke partiets enhet (se revisjonismen).
Utbruddet av første verdenskrig i 1914 avslørte likevel at det var blitt stor avstand mellom partiets offisielle revolusjonære ideologi og dets reelle innhold. Teoretisk var det forpliktet til kamp mot nasjonalisme og krig, men i praksis sluttet både partiet og fagorganisasjonen nesten samlet opp om krigføringen. Ved det militære sammenbrudd søkte sosialdemokratiets ledere å hindre at revolusjonen gikk lenger enn til å sikre et parlamentarisk demokrati. Dette førte imidlertid til splittelse av arbeiderbevegelsen i retninger som til dels kjempet mot hverandre med våpen (se spartakister og kommunisme). Splittelsen virket sterkt hemmende på bevegelsen, som tross store medlems- og stemmetall ikke greide å bekjempe de økonomiske kriser. Splittelsen bidro også til å svekke arbeiderbevegelsens motstand mot nazismens maktovertakelse i 1933. Etter andre verdenskrig gjenoppstod sosialdemokratiet og fagbevegelsen i Vest-Tyskland. Kommunistpartiet ble erklært forfatningsstridig og forbudt i 1956, men ble rekonstituert i 1968.
Den tyske arbeiderbevegelsen har siden midten av 1950-årene hatt til dels betydelige ideologiske brytninger der både konfesjonelle, uten- og innenrikske, økonomiske og sosiale stridsspørsmål har spilt en viktig rolle. Innen fagbevegelsen begynte ytterliggående venstregrupperinger å gjøre seg mer gjeldende fra begynnelsen av 1970-årene. SPD kom med i forbundsregjeringen i 1966, og hadde forbundskansleren fra 1969 til 1982 i samlingsregjeringer.
Arbeiderbevegelsen i Øst-Tyskland var under kommunistisk kontroll inntil gjenforeningen i 1990. I 1990-årene utviklet det tidligere østtyske kommunistpartiet seg til et tradisjonelt venstresosialistisk parti, PDS. Koalisjonsregjeringen av SPD og De Grønne, fra 1998 til 2005, kom i konflikt med fagbevegelsen; regjeringen så seg nødt til å foreta kutt i hevdvunne rettigheter og til å utfordre fagbevegelsen for å få økonomien på fote. I 2007 dannet PDS, sammen med et lite venstreradikalt parti som hadde oppstått i opposisjon til koalisjonsregjeringen, det nye venstrepartiet Die Linke.
Kommentarer (6)
skrev Rønnaug Larsen
svarte Ida Scott
skrev Anne Synnøve Simensen
Hei! Savner litt mer informasjon om hva bevegelsen har oppnådd. Om det går an å være litt mer konkret på det? Komme med noen eksempler el. På forhånd takk.
svarte Ida Scott
Hei! De viktigste målene arbeiderbevegelsen har oppnådd er allmenn stemmerett (først for menn, så kvinner), 8 timers arbeidsdag og andre rettigheter i arbeidslivet (f.eks. ferie, pensjon). Grunnen til at det ikke kommer så klart fram, er nok at ting har blitt oppnådd til veldig ulike tider i ulike land. Dette handler jo om hele verdens arbeiderbevegelse og ikke bare i Norge. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
svarte Anne Synnøve Simensen
Hei Ida! Jeg er enig at de målene du skisserer at arbeiderbevegelsen har oppnådd er de viktigste (i tillegg til slutt på barnearbeid). Men selv om målene har blitt oppnådd til ulike tider i ulike land, som du skriver, synes jeg at de bør komme frem i denne artikkelen.
svarte Ida Scott
Jeg er enig i det, vi skal prøve å få det bedre fram i artikkelen. Mvh Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.