Jostedalsbreen

Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Breen har sin største utstrekning på 100 kilometer i retning fra sørvest mot nordøst, mens bredden er 10–15 kilometer. I de øvre delene av Tunsbergdalsbreen, som er Jostedalsbreens lengste, østgående arm, er istykkelsen rundt 630 meter. Dette er den største istykkelsen som er målt i Norge.

Den egentlige Jostedalsbreen mellom Lodalskåpa og skaret nord for Jostefonn har et areal på 415 kvadratkilometer. Jostefonni er en mindre platåbre som tidligere var forbundet med Jostedalsbreen. Hvis denne regnes med i det sammenhengende området nord for Lodalskåpa i Jostedalsbreens, er arealet 458 kvadratkilometer. Hvis man dessuten inkluderer omliggende breer nordover mot Nordfjord og østover mot Skjåk og Skjolden, dekker breen 800 kvadratkilometer. Nedsmelting av breen siden 2000 har imidlertid ført til at Jostedalsbreen har minket i utbredelse.

Austfonna på Svalbard er Europas største bre. På det norske fastlandet er det Jostedalsbreen som er størst. De siste 20 årene har breene i Europa gått sterkt tilbake. Endringer i isens utbredelse kan knyttes til klimaendringer.

Flere isolerte fjelltopper stikker opp over breflaten til Jostedalsbreen som nunataker, hvorav mange tidligere har vært dekket av breen. I nordkanten ligger platået Lodalskåpa, som med sine 2083 meter over havet er det høyeste punkt i området. Brenibba stikker 2017 meter over havet. Høyeste punkt inne på breen er Høgste Breakulen på 1957 meter over havet. Den tykkeste delen av breen er i dag 500–600 meter tykk.

Tallrike brearmer grener seg ut fra hovedbreen til begge sider.

Mot Sogn:

• Bøyabreen og Suphellebreen i Fjærland
• Langedalsbreen og Austerdalsbreen i Veitastrond
• Tunsbergdalsbreen (som med sine 15 kilometers lengde er Jostedalsbreens største bretunge), Bergsetbreen, Nigardsbreen, Fåbergstølsbreen, Lodalsbreen og Stegaholtbreen i Jostedalen

Mot nordsiden:

• Melkevollsbreen, Briksdalsbreen og Brenndalsbreen (Åbrekkebreen) i Olden
• Kvanndalsbreen, Tjerndalsbreen (Kjendalsbreen) og Bødalsbreen i Loen
• Erdalsbreen i Stryn

For 10 000 år siden var Nord-Europa dekket av is. Jostedalsbreen er ikke en rest fra siste istid, men smeltet helt bort i den varme klimaperioden fra 6000–7000 år før nåtid. Den eldste isen i Jostedalsbreen er derfor neppe mer enn 1000–2000 år gammel.

Under den lille istid på begynnelsen av 1700-tallet vokste breen, og flere av Jostedalsbreens utløpere rykket frem og ødela dyrket mark, spesielt kjent fra Nigardsbreen og Brenndalsbreen. Fremstøtet kulminerte omkring 1745, da isen igjen trakk seg tilbake. Den midlere sommertemperaturen på begynnelsen av 1700-tallet var antagelig 0,5–1 °C lavere enn i dag.

Mellom 1750 og 1960 gikk breene mye tilbake. Nigardsbreen trakk seg over to kilometer tilbake. På grunn av mye vinternedbør vokste Jostedalsbreen kraftig i perioden 1989–1995. Det resulterte i at flere brearmer rykket frem. Briksdalsbreen rykket frem over 300 meter mellom 1987 og 1996.

Fra 2000 har Jostedalsbreen igjen minket i volum på grunn av flere år med relativt lite vinternedbør og svært varme somre. Resultatet er at flere brefronter har smeltet tilbake igjen, og breene er i dag mindre enn på 1980-tallet. Nigardsbreen har trukket seg tilbake ca. 600 meter siden 2000, mens Briksdalsbreen har gått tilbake ca. 800 meter siden 1996.

Over Jostedalsbreen fører mange overganger, og i eldre tider foregikk atskillig ferdsel over breen mellom de indre bygdene i Nordfjord og Sogn.

I 1788 gikk Ole Bøyasva Jostedalsbreen på langs. I 1844 besteg Gabriel Rustøen og to kamerater Lodalskåpa. I 1874 gjorde William Slingsby den første turen til Jostedalsbreen. I 1898 gikk Kristian Magdalon Bing, Per Grønfur og Absalon Hjelle Jostedalsbreen på langs. I 1895 klatret Kristian Bing og Rasmus Aabrekk brefallet på Briksdalsbreen. Senere klatret Kristian Bing og Anders Grov opp brefallet på Bergsetbreen i Krundalen.

Bretungene til Jostedalsbreen tiltrekker betydelig turisme, og Jostedalsbreens utvikling og historie kan observeres på informasjonssentrene som er bygd opp rundt Jostedalsbreen: Breheimsenteret i Jostedalen, Norsk Bremuseum i Fjærland og Jostedalsbreen Nasjonalparksenter i Stryn.

Berggrunnen i Jostedalsbreområdet er i hovedsak migmatittisk gneis som tilhører Gneisregionen.

Jostedalsbreen nasjonalpark på i alt 1310 kvadratkilometer i kommunene Sogndal, Sunnfjord, Gloppen, Stryn og Luster ble opprettet i 1991. Den omfatter også en rekke selvstendige breer, særlig i vest.

• isbre
• Jostedal
• Jostedalsbreen nasjonalpark
• Norges største breer
• Nordfjord
• Sogn
• Lodalskåpa
• Breheimsenteret
• Norsk Bremuseum
• Jostedalsbreen Nasjonalparksenter

• Bruaset, Oddgeir (1996): Jostedalsbreen, Samlaget.
• Weichert, Karen (2008): Jostedalsbreen, Reise Skald.
• Wold, Bjørn og Ryvarden, Leif (1996): Jostedalsbreen : Norges største isbre, Boksenteret Forlag.