Naturgass var lenge ansett som en lite omsettbar vare. Ved atmosfæretrykk krever gass cirka 1000 ganger mer volum enn eksempelvis tilsvarende mengde olje. For å lagre og transportere gass har en derfor vært avhengig av mer kompliserte innretninger enn det som kreves for behandling av olje. Dette har ført til at mye gass har blitt reinjisert eller brent av i forbindelse med uttak av råolje. Utbygging av gassrørledninger og terminaler for håndtering av LNG har i den senere tid åpnet nye muligheter for eksport av gass over store avstander, og gjort at naturgass nå har fått en økende betydning i verdens energihandel.
Årlig uttak av naturgass er rundt 3,5 terakubikkmeter (3,5·10¹² m³), som tilsvarer en energimengde på rundt 138 exajoule (EJ). Kjente reserver vil vare i om lag 55 år med dette forbruket. I praksis kan «gassalderen» vare lenger da det har vært en sterk økning av påviste reserver. Fra 1992 til 2020 økte de påviste gassreservene fra 117 terakubikkmeter til 200 terakubikkmeter.
Handel med naturgass skjer for det meste gjennom gassrørledninger. I 2018 ble det til sammen importert naturgass tilsvarende 48,2 EJ, hvorav 43 prosent gikk til Europa. Største eksportør var Russland med 10,5 EJ, mot Norges 4,5 EJ.
Andelen naturgass eksportert i form av LNG har de siste årene økt, og i 2020 utgjorde den 354,7 millioner tonn (Mt), tilsvarende 16 EJ. De største eksportlandene er Qatar, Australia og USA, mens landene i Øst-Asia står for rundt 70 prosent av importert LNG.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.