energistatistikk

Energistatistikk omfatter innsamling, bearbeiding, analyse og distribusjon av data om energivarer eller andre former for energiressurser anvendt for et energiformål. Aktuelle energivarer er råolje, kull, naturgass, elektrisk energi og fornybar energi (biomasse, solenergi med videre).

Energivarene angis både med sine spesielle handelsenheter, slik som tonn (t) kull, kubikkmeter (m³) gass og kilowattime (kWh) elektrisk energi, og med den standardiserte energienheten joule (J). Joule er den internasjonalt anerkjente energienheten i SI-systemet, men eldre enheter som British thermal unit (Btu) og tonn oljeekvivalent (toe) er fremdeles i bruk. Standardiserte energienheter er nødvendig å bruke når en skal beregne ulike energibalanser.

Energistatistikk skiller seg fra andre former for statistikk ved at energivarene gjennomgår omfattende omforminger, det vil si de omdannes fra en energivare til en annen. I denne omformingen kan energi gå tapt, blant annet på grunn av de begrensninger som følger av varmelærens hovedsetninger. I energistatistikken har en derfor funnet det nødvendig å skille mellom primærenergi og sekundærenergi.

Primærenergi er en energiform som finnes i naturen og som av mennesker ikke har blitt omdannet til andre former for energi. Statistikk over primærenergi omfatter energiråvarer og andre former for naturlig energi som på ulike måter kan inngå som innsats i en energiomdanningsprosess (for eksempel solenergi). Primærenergi kan være både fornybar og ikke-fornybar.

Når primærenergien omdannes til mer brukervennlige energiformer (for eksempel elektrisk energi, raffineriprodukter, pellets og syntetiske brensler som hydrogen), kalles den i energistatistikken for sekundærenergi eller sekundære energibærere. Når produsert sekundærenergi blir distribuert til forbruker, kan det også skje et tap av energi, for eksempel i form av elektrisk tap i overføringsnettet. Når dette tapet er fratrukket, blir energiforbruket betegnet som sluttforbruk.

Elektrisk energi er en av de mest vanlige sekundære energibærerne og kan dannes fra en rekke ulike primære energiformer, slik som kull, olje, naturgass, vannfallsenergi og vindenergi. Hvor mye primærenergi som går med for å produsere en gitt mengde elektrisk energi kan av og til være vanskelig å anslå.

I et varmekraftverk er innsatsfaktoren en råvare som kull eller naturgass, og forbruket av primærenergi beregnes som energiinnholdet i forbrukt råvare. Problemet oppstår når primærenergiforbruket til for eksempel vann- og vindkraftverk skal fastsettes. I et vannkraftverk forbrukes primærenergien vannfallsenergi og i et vindkraftverk forbrukes primærenergien vindenergi, men dette uttaket av primærenergi kan ikke måles direkte. I stedet beregnes en ekvivalent mengde primærenergi på basis av produsert mengde sekundærenergi. Dette gjøres på ulike måter i internasjonal statistikk.

1) En metode er å anta at forbruket av primærenergi er lik produsert elektrisk energi. Norsk energistatistikk er i hovedsak basert på denne forenklingen.

2) I internasjonal energistatistikk blir det ofte antatt at forbruket av primærenergi tilsvarer det som i gjennomsnitt ville ha medgått i et varmekraftverk, for samme mengde elektrisk energi. Omregningsfaktoren kan variere noe, men med en virkningsgrad på 38 prosent, som er gjennomsnittet for varmekraftverk i OECD-land, blir ekvivalent mengde primærenergi beregnet til «produsert elektrisk energi»/0,38. Samme beregningsmetode brukes for kjernekraft da det kan være vanskelig å måle hvor mye fisjonsenergi som er gått med i omdanningsprosessen til sekundærenergi (elektrisitet). Typisk for denne type statistikk er at man bruker energienheten tonn oljeekvivalent framfor SI-enheten joule. Da får man et direkte uttrykk for hvor mye olje som må til for å erstatte for eksempel et vannkraftverk med et varmekraftverk. Denne metoden brukes for eksempel i energistatistikken til British Petroleum. IEA bruker denne metoden kun for kjernekraftverk, da med en omregningsfaktor på 0,33, som er typisk for den termiske virkningsgraden i et kjernekraftverk. For elektrisk energi basert på termisk solenergi eller geotermisk energi brukes egne omregningsfaktorer.

Da energitapet i et varmekraftverk er stort, kan man i internasjonal energistatistikk finne store avvik i tallene for det enkelte lands primærenergiforbruk, avhengig om man legger metode 1) eller 2) til grunn. Internasjonal statistikk bør derfor leses med forbehold.

Energistatistikken i Norge føres og publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB).