oljekraftverk

I et kondenskraftverk blir mekanisk energi produsert i en lukket Rankine-syklus, der oppvarmet vann omdannes til damp. Damp under høyt trykk brukes videre i en dampturbin eller dampmotor, som gir drivkraft til generatoren. Utnyttet damp blir deretter nedkjølt og kondensert for å kunne brukes på nytt. For moderne kondenskraftverk er den termiske totalvirkningsgraden rundt 40 prosent.

I et dieselkraftvek blir varmeenergi omdannet til mekanisk energi i en Brayton-syklus, som oftest ved hjelp av en dieselmotor. Avhengig av størrelsen ligger den termiske totalvirkningsgraden på mellom 35 og 40 prosent.

I et kombikraftverk kombineres en Brayton-syklus med en etterfølgende Rankine-syklus. Ved å bruke gjenvunnet varme fra Brayton-syklusen (som kan være en gassturbin) som energikilde for den etterfølgende Rankine-syklus (som kan være en dampturbin) oppnås en bedre termisk totalvirkningsgrad, som i beste fall kan bli rundt 60 prosent. De fleste kombikraftverk drives med naturgass, men ved hjelp av forgassing kan slike anlegg også drives med olje som brensel.

Oljekraftverk fører til utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO₂) og karbondioksid (CO₂). Utslipp av NOx og SO₂ er i stor grad avhengig av forbrenningsteknikk og renseteknologi.

Utslippet av klimagassen CO₂ er mindre enn fra et kullkraftverk, men større enn fra et gasskraftverk. I et ordinært oljekraftverk med lett fyringsolje ligger utslippet av CO₂ på rundt 630 gram per produsert kWh, mot 975 gram i et kullkraftverk og 348 gram i kombikraftverk drevet med naturgass. Med lett fyringsolje brukt i et kombikraftverk er utslippet rundt 460 gram per kWh.

Det finnes ingen oljekraftverk i Norge, bortsett fra noen mindre dieselkraftverk, som gjerne omtales som dieselaggregater. Disse brukes som nødaggregat for å sikre en avbruddsfri strømforsyning til virksomhet av stor samfunnsmessig betydning, eller som en reserveløsning for elforsyning i utsatte områder.

I verden for øvrig var oljekraftverk tidligere svært utbredt og sto i 1973 for 24,8 prosent av verdens kraftproduksjon. Den sterke økningen av prisen på olje som fulgte etter oljekrisen i 1973–74, gjorde kraftverkene svært dyre i drift og fremskyndet en utskifting av oljekraftverk verden over. I første omgang ble de erstattet med kullkraftverk (som for eksempel i Danmark) eller kjernekraftverk (som for eksempel i Sverige). Senere ble også gasskraftverk et konkurransedyktig alternativ. I 2016 var andelen oljekraftverk redusert til 3,7 prosent.

Der det fremdeles brukes oljekraftverk av noen betydning er i oljerike land i Midtøsten samt i noen mindre, avsidesliggende områder, for eksempel øystater, som ikke har tilgang på egne energikilder.

• varmekraftverk
• kraftverk
• carnotsyklus