elektrifisering – Store norske leksikon

Elektrifisering er overgang til elektrisk energi til fortrengsel for bruk av annen form for energi. Innen energiforsyning betyr elektrifisering at det gjennomføres tiltak som gir sluttbrukeren tilgang til elektrisk energi slik at han kan ta i bruk utstyr som er beregnet for elektrisitet.

Faktaboks

Uttale: elektrifisˈering
Etymologi: latin nydannet

Begrepet elektrifisering brukes ofte om et lands eller en regions økonomiske utvikling. Land eller regioner som tidligere ikke hadde tilgang på elektrisk energi, blir elektrifisert når innbyggerne blir tilknyttet et sentralt kraftnett som sikrer en stabil elektrisitetsforsyning, eller når det etableres et lokalt elforsyningsanlegg med både produksjon og distribusjon av elektrisk energi. Innenfor spesifikke økonomiske sektorer skjer det en elektrifisering når det gjennomføres en overgang hos sluttbrukeren der tradisjonelle energivarer som petroleum, naturgass eller kull blir byttet ut med elektrisitet. For eksempel ble jernbanen elektrifisert da diesellokomotiver ble erstattet med elektriske lokomotiver. I dag fremmes bruken av elektriske biler, som har ledet til en pågående elektrifisering av den norske bilparken, og det vurderes å gjennomføre tilsvarende tiltak for innenlandsk flytrafikk.

Historikk

Arbeidet med å elektrifisere Norge startet i 1880-årene da vannkraften i stadig større omfang også ble tatt i bruk til produksjon av elektrisk energi. Landets første kommunale elektrisitetsverk ble etablert i Hammerfest i 1891. Det var starten på en omfattende elektrifisering av hele landet som først fant sted i byer og tettsteder, men som senere spredte seg til mer avsidesliggende områder. De framvoksende elektrisitetsverkene ble ofte omtalt som lysverker siden elektrisiteten i første omgang hovedsakelig ble brukt til å erstatte lite effektive gass- og parafinlamper med elektrisk belysning. Etter andre verdenskrig var det fremdeles mange «uforsynte» områder (ofte omtalt som mørke områder) i landet, og det var først på midten av 1960-tallet at hele Norge ble ansett å være fullelektrifisert.

I verden for øvrig har utviklingen gått langsommere, men i 2020 hadde 90 prosent av verdens befolkning oppnådd å få tilgang til elektrisitet mot 73,4 prosent i 1998 (tall fra Verdensbanken). Disse tallene for elektrifisering omfatter imidlertid også enklere former for elforsyning som kun dekker det grunnleggende behovet for strøm til belysning, radio, lading av telefon med videre. I enkelte land er elektrifiseringen kommet svært kort, som for eksempel i Sør-Sudan der kun 7,2 prosent av befolkningen hadde tilgang til elektrisitet i 2020.

Elektrifisering og bærekraftig utvikling

Økt elektrifisering av samfunnet blir ansett som et viktig bidrag til en mer bærekraftig utvikling med mindre bruk av fossil energi. Bruk av elektrisitet skjer uten lokale forurensninger, og er heller ikke forbundet med utslipp av klimagasser. Den fremstår derfor som et attraktivt alternativ til bruk av fossile energivarer.

Mange av de nye, utslippsfrie energikildene kan ikke brukes direkte, men må konverteres til en energibærer som er lett å distribuere og lett å ta i bruk. For eksempel kan vindenergi kun i liten grad tas i bruk på det stedet der den er tilgjengelig, men anvendelsesområdet er begrenset, og skal den stilles til disposisjon for allmennheten må vindenergien omformes til elektrisk energi. Det samme er tilfelle for utnyttelse av vannfallsenergi, storskala solenergi og kjerneenergi. Det gjør at også brukeren av energi må innstille seg på at en større del av energiforbruket skjer ved bruk av elektrisk energi. Denne nødvendige omstillingen på brukersiden tvinger frem en økt elektrifisering innen flere sektorer av samfunnet som innen husholdning, transport og deler av industrien.

Norge har allerede en høy grad av elektrifisering av samfunnet. Hver nordmann bruker i gjennomsnitt 4,5 ganger mer strøm enn i Europa, mens det samlede forbruket av primærenergi bare er dobbelt så stort. Denne utviklingen har sin historiske bakgrunn i tilgangen på rimelig vannfallsenergi, som lenge var landets viktigste innenlandske energikilde. Vannfallsenergi må først konverteres til elektrisk energi før den kan fordeles ut til befolkningen. Fremdeles er imidlertid rundt halvparten av landets forbruk av primærenergi basert på bruk av fossil energi. Økt satsing på fornybar energi som vindenergi og solenergi vil derfor kreve en ytterligere elektrifisering av det norske samfunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Energi og ressurs

Knut A. Rosvold