Norrøne skrifter som de islandske sagaene skildrer flere ganger blot og andre rituelle handlinger. Imidlertid er de fleste av disse tekstene skrevet ned flere hundre år etter at kristendommen ble innført og praksisen rundt blot opphørte. Forfatterne var ofte påvirket av sitt eget kristne livssyn og kjennskap til seremonier utført i kirker. Likevel har en sterk muntlig fortellertradisjon bidratt til at de norrøne skriftlige kildene kan ha stor verdi som kilder.
Enkelte skriftlige kilder er samtidige eller nær i tid til hendelsene de beskriver. Blant de viktigste er Adam av Bremen sin Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, som skildrer blotene i Uppsala, og reiseberetningene til araberen Ibn Fadlan og perseren Ibn Rustah. Disse beskriver blant annet religiøse riter blant rusfolket, norrøne grupper som hadde bosatt seg langs elvene i det nåværende Russland tidlig på 900-tallet.
Det arkeologiske materialet er også viktig for kunnskap om blotene. Særlig viktige er graver som vitner om ritualer i forbindelse med døden. Graver med mer enn én person blir av flere arkeologer tolket som en ofring av et menneske som var tenkt å skulle følge en avdød i graven. Gravgodset kan også gi mye informasjon, slik som rester av en billedvev funnet i Oseberggraven. Blant motivene er et tre med hengte mennesker som kan tolkes som en gjengivelse av menneskeofring.
Bildesteiner er interessante kilder, og noen av dem viser scener fra mytologi og kult. En stein fra Lärbro i Gotland i Sverige viser en menneskeofring. Offeret utføres med et spyd, og ravner og en valknute indikerer at offeret er til ære for Odin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.