dombjelle – Store norske leksikon

To typer vanlige dombjeller, brukt i Trøndelag. Dombjella til venstre har bare én stor bjelle, den til høyre fem mindre. Under bruk blir begge typene trædd på spissene på bogtrærne med bjellene opp. Foto

Av Audun Dybdahl.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En dombjelle er en rund bjelle med spalter eller hull. I hulrommet er det lagt inn en kule, slik at dombjella gir en dump, ranglende lyd når den settes i bevegelse. Dombjeller ble gjerne brukt ved kjøring med hest og slede, og da helst ved kjøring med finere kjøredoninger som spisslede eller sluffe. Dombjellene ble festet til hestens seletøy.

Faktaboks

Uttale: do´m:-
Etymologi: første ledd adjektivet dum i betydningen ‘avdempet, dov’

Historikk

En liten dombjelle fra yngre jernalder, funnet i Borre, Vestfold

Av C. F. Lindberg.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Det er funnet noen små dombjeller i Norge i graver fra jernalderen, de aller fleste i mannsgraver. Et berømt gravfunn fra Borre i Vestfold inkluderer en slik bjelle sammen med deler av hestens seletøy. Det er derfor grunn til å tro at bjella har vært en del av seletøyet. Oluf Rygh har imidlertid pekt på at bjella er svært lik bjeller som er funnet i graver i Livland, og som har vært festet til klær.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Petersen Jan (1951). Vikingetidens redskaper, Det Norske Vitenskapsakademi i Oslo.
Rygh, Oluf (1885). Norske Oldsager, Forl. Alb. Cammermeyer, Christiania.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gjenstanders kulturhistorie

Eivind Falk

Instituttleder, Norsk håndverksinstitutt