I følge Snorres Ynglingatal kom Njord og Frøy til Åsgård som gisler etter fredsforhandlingene da den store krigen mellom æsene og vanene var slutt. I Skaldskaparmål fortelles det imidlertid at Njord utveksles mot Høne, og i Gylfaginning forteller Snorre at Njord får barna Frøy og Frøya etter at han kommer til Åsgard og har bosatt seg i Noatun. At Frøy er av vaneslekt, er imidlertid klart i kildene, og som vane forbindes Frøy med fruktbarhet.
I følge Gylvaginning rår Frøy for sol, regn og fruktbarhet, og han er den det er best å påkalle for godt år og fred. Dessuten råder Frøy over menneskers rikdom. Frøys bolig heter Alvheim, alvenes hjem, noe som indikerer en forbindelse mellom Frøy og alvene, som også knyttes til fruktbarhet.
Frøys status som fruktbarhetsgud knytter ham naturlig til seksualitet og erotikk. Det er sannsynlig at dette var gjenkjennelig på avbildninger av Frøy i samtiden. Slike avbildninger ser ut til å ha gjort inntrykk på den kristne misjonæren Adam av Bremen, som rundt 1070 skrev i sin kirkebok at i det såkalte tempelet Uppsala i Sverige fantes det en Frøyafigur med en stor fallos.
I diktet Loketretten får vi et inntrykk av at Frøy er populær og godt likt blant æsene. I dette diktet dukker Loke ubedt opp i et gjestebud hos jotnen Ægir, hvor de fleste av æsene er til stede. Loke kommer med fornærmende beskyldninger mot alle gjestene. Han beskylder Njord for å ha fått Frøy med sin egen søster, men legger til at resultatet tross alt ble bedre enn forventet. Da står krigsguden Ty opp og forsvarer Njord og Frøy mot Lokes anklager ved å si at Frøy er blant de beste av æsene; han krenker ikke kvinner, og han setter fanger fri.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.