Trøndelag

Det andre hovedområdet, øst for hovedskillelinjen over Fosenhalvøya, blir kalt Trondheimsfeltet. Dette består først og fremst av sedimentære bergarter fra kambrosilur, til dels sterkt omdannet. Innimellom finnes dypbergarter som trondhjemitt og gabbro. I grensesonen mellom sedimentbergartene og dypbergartene er det dannet kisforekomster med kobber og svovel, som i Rørostraktene, Killingdal i Ålen og i Orkdalen (blant annet Løkken gruve).

Fylkets grenseområder i sør og øst er høyfjellsstrøk. Trollheimen–Dovrefjell i sørvest har flere fjelltopper over 1600–1700 meter over havet, høyest er Storskrymten (1985 meter over havet) på grensen mot Oppland og Møre og Romsdal fylker. I sørøst ligger Rørosvidda med høyder stort sett under 1200 meter over havet; langs svenskegrensen øst for Røros når imidlertid Storvigelen 1561 meter over havet og lenger nord, øst for Tydal, ligger Sylan med topper opptil 1762 meter over havet (Storsylen). Nord for Meråker kommer fjellene opp i 1200–1500 meter over havet, høyest er Jetnamsklumpen (1513 meter over havet) i Store Børgefjell ved grensen mot Nordland.

Landskapet blir lavere ut mot fjorden og kysten. De store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret skjærer seg ned i landskapet. I dalene er det god morenejord, og barskoggrensen går ved 700–800 meter over havet. Lavlandet ved Trondheimsfjorden og nederst i de store dalførene er dekket av marin leire og sand som danner terrasser opptil 150–200 meter over havet. I disse områdene har det gått flere større leirskred. I det maritime klimaet på kysten er det mye snauberg og myr og lite skog.

Landformene inne i Trondheimsfjorden er preget av strøkretningen i den kaledonske fjellkjedefoldingen med fjorder og daler som for en vesentlig del løper sørvest–nordøst (i indre del av Trondheimsfjorden, Snåsavatnet, øvre del av Namdalen med mer) og sprekker på tvers av dette (Namdalen nedenfor Grong, Innerfolda med mer). Ved slutten av siste istid ble store mengder sand og leire avsatt på grunn havbunn, som siden ble hevet cirka 100 meter ute ved kysten og opptil 200 meter i indre strøk. Disse områdene danner vide sammenhengende jordbruksarealer øst og nord for Trondheimsfjorden og i Ytre Namdalen. Innenfor ligger brede, skogrike daler atskilt med lave fjellområder.

Kysten i nord er preget av fjorder med utviklet strandflate og et utall øyer, blant annet i kommunene Leka og Nærøy, men først og fremst i Vikna.

33,1 prosent (13 679 kvadratkilometer) av Trøndelags areal ligger under 300 meter over havet; 34 prosent (14 048 kvadratkilometer) ligger mellom 300 og 600 meter over havet; 23,3 prosent (9619 kvadratkilometer) ligger mellom 600 og 900 meter over havet, mens 9,5 prosent (3919 kvadratkilometer) ligger høyere enn 900 meter over havet.

^{Kilde: Kartverket, 2017}

De største innsjøene er Snåsavatnet (122 kvadratkilometer), Tunnsjøen (100 kvadratkilometer), Limingen (93 kvadratkilometer), den oppdemmede Esandsjøen (65,4 kvadratkilometer inkludert Nesjøen) og Selbusjøen (58 kvadratkilometer). Norges tredje største innsjø, Femunden, ligger på grensa mellom Trøndelag og Hedmark.

I fylket ligger sju nasjonalparker: Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Femundsmarka, Forollhogna, Lierne, Skarvan og Roltdalen og Dovrefjell–Sunndalsfjella. Den mulige åttende, Grytdalen, vest for Orkanger, ble opprinnelig foreslått som nasjonalpark i 1964, men endte som naturreservat i 1992.

Det er 38 kommuner i Trøndelag. Trondheim kommune har høyest folketall (44 % av innbyggerne i fylket), Lierne har størst landareal (7 % av arealet i fylket).

Etter SSBs definisjon er 103 tettsteder i Trøndelag. 75 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

I Trøndelag er 3,7 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2023). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent, noe som var høyest i landet.

På leirjorden i de lavtliggende områdene rundt Trondheimsfjorden og i de flate dalbunnene er det store sammenhengende jordbruksområder med god jord og gjennomgående store bruk. God jord er det også på morenejorden i dal- og fjellbygdene, men med noe mindre bruksstørrelse. 3,9 prosent av Trøndelag er dyrket mark, noe som gir fylket en sjetteplass som jordbruksfylke.

Korndyrkingen skjer hovedsakelig på de flate leirjordsområdene. I dal- og fjellbygdene og kystområdene er husdyrhold og melkeproduksjon det viktigste inntektsgrunnlaget. Melkeproduksjonen er stor, og fylket er landets nest største etter tallet på melkekyr, med 20 prosent av landets storfe. Saueholdet utgjør 98 000 vinterfora sauer, tilsvarende 11 prosent av landets sauer (2023).

Potet- og grønnsaksproduksjonen er stor, først og fremst i bygdene langs østsiden av Trondheimsfjorden, hvor Frosta gjerne nevnes som «Trøndelags kjøkkenhage».

Det produktive skogarealet i Trøndelag er 10,7 millioner dekar, som utgjør 13 prosent av produksjonsskogen i Norge. Mest produksjonsskog er det i Lierne, Steinkjer, Snåsa og Midtre Gauldal.

I tiårsperioden 2013–2022 ble det i gjennomsnitt felt 825 050 m³ tømmer årlig; det utgjorde 7,9 prosent av skogavvirkningen i Norge. Steinkjer er den største skogkommunen med 12,9 prosent av avvirkningen i fylket; deretter følger Melhus, Stjørdal, Namsos og Midtre Gauldal.

Havfisket i Trøndelag utgjør 3,6 prosent av den samlede fiskefangsten i Norge, med en verdi på 1 089 millioner kr (2023).

Fisk, og da i praksis oppdrettsfisk, er den viktigste eksportvaren i Trøndelag. Fra 2014 til 2023 har fisk økt sin andel av eksporten, fra rundt 50 prosent til over 60 prosent. Oppdrettsnæringa preger også industrien i fylket; høyest andel industriansatte har havbrukskommunen Frøya.

Tidligere har gruvedrift vært en viktig næring i fylket. Røros kobberverk ble imidlertid nedlagt i 1977, Killingdal gruver i Holtålen i 1986, driften etter svovelkis i Skorovas i 1984 og på Løkken i 1987, og jernmalmgruvene i Fosdalen i Malm ble nedlagt i 1997. I dag foregår bare bryting av stein i fylket, viktigst er oppdalskifer.

Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket. Trevareindustrien står for 8 prosent av verdiskapinga. Viktigste anlegg er Norske Skogs avispapirfabrikk på Skogn i Levanger, Moelven Industriers trelastbedrift Van Severen i Namsos og en sulfatcellulose- og papirfabrikk på Ranheim i Trondheim.

Av kraftkrevende tungindustri kan nevnes ferrosilisiumverk på Orkanger og Kyrksæterøra.

Kværner Verdal i Verdal (oljerigger) er den dominerende bedriften i verkstedindustrien. I Meråker drives det blant annet produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter (silisiumprodukter).

Trøndelag har en relativt stor produksjon av elektrisk kraft. I alt 193 store og små kraftverk produserte i 2022 til sammen 14 340 GWh, mens forbruket var på 10 761 GWh. Produksjonen har vært større enn forbruket siden 2020.

Mye av vannkraftproduksjonen foregår i Nea/Nidelven, i Orkla, Namsen og Stjørdalsvassdraget. Vindkraftproduksjonen er med noen få unntak lagt til kystkommunene, med Fosen Vind som en stor aktør.

Det er 17 vindkraftverk («vindparker») i drift i Trøndelag. De utgjør 31,5 prosent av vindkraften i Norge (2023) og 33 prosent av kraftproduksjonen i Trøndelag. Av disse utbyggingene har særlig Storheia og Roan som er eid av Fosen Vind vært kontroversielle, fordi de griper inn i samiske reinbeiteområder i Fosen og førte til Fosen-saken.

De største vannkraftverkene er:

• Tunnsjødal kraftverk i Namsskogan (176 MW)
• Nea kraftverk i Tydal (175 MW)
• Bratsberg kraftverk i Trondheim (124 MW)
• Meråker kraftverk i Meråker (90 MW)
• Brattset kraftverk i Rennebu (80 MW)
• Grana kraftverk i Rennebu (75 MW)
• Nedre Nea kraftverk i Selbu (67 MW)
• Bogna kraftverk i Snåsa (57 MW)
• Svorkmo kraftverk i Orkdal (55 MW)

De største vindkraftverkene er:

• Storheia i Åfjord (288 MW)
• Roan i Åfjord (256 MW)
• Geitfjellet i Orkland (181 MW)
• Sørmarkfjellet i Osen (130 MW)
• Harbaksfjellet i Åfjord (126 MW)
• Kvenndalsfjellet i Åfjord (113 MW)

Tensio har regionansvaret for strømforsyningen i Trøndelag. De står også for mesteparten av den lokale distribusjonen av strøm i den enkelte kommune, med noen få unntak i deler av den sørlige delen av fylket: I Røros er det Røros e-verk Nett som har distribusjonsansvaret, og i deler av kommunene Orkland, Ørland, Indre Fosen, Heim og Hitra er det Nettselskapet.

Reisetrafikken har et variert mønster, med hovedvekt på byturisme og ferieopphold i kyststrøkene i sommersesongen, og en betydelig vinterturisme til fjelltraktene.

Trondheim er det hyppigst besøkte reisemålet. Her finnes historiske bymiljø, Nidarosdomen, Munkholmen, Rockheim, Sverresborg og Ringve Museum. I sør finnes ellers gruvene og det gamle bygningsmiljøet på Røros, museumsjernbanen Thamshavnbanen i Orkdal og Austråttborgen i Ørland.

I nord er naturen en viktig attraksjon, sammen med fisketurisme og bygdeturisme. Kystriksveien fra Steinkjer via Namdalen til Helgeland og Den gyldne omvei på Inderøy er gode eksempler på bygdeturisme satt i sammenheng. Namsskogan familiepark i Namdalen er en aktivitetspark og en dyrepark med dyr fra nordisk fauna.

De mest besøkte fjellområdene er Dovrefjell, Trollheimen og Sylan. Oppdal er fylkets viktigste vintersportssted.

Trøndelag er det nest største hyttefylket, etter Innlandet, med 55260 hytter som utgjør 12,3 prosent av fritidsboligene i Norge (2023). Orkland, Oppdal, Røros og Steinkjer er de viktigste hyttekommunene. Størst hytte-tetthet er det i Frosta og Frøya, med henholdsvis 7,4 og 4,6 fritidsboliger per kvadratkilometer (2019). Tydal har flest hytter i forhold til antall boliger, med mer enn tre ganger så mange.

Dovrebanen og Rørosbanen møtes på Støren og går nordover gjennom Gauldalen til Trondheim.

Mellom Trondheim og Nord-Norge går Nordlandsbanen gjennom det tett bosatte området på østsiden av Trondheimsfjorden og videre langs Snåsavannet og gjennom det indre av Namdalen.

Jernbanestrekningen Støren-Steinkjer (Trønderbanen) er lokaltog i regionen. Trondheim/Stjørdal har også togforbindelse østover til Sverige (Østersund og Stockholm) via Meråkerbanen Hell–Storlien.

Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal og er Norges tredje største, målt i antall passasjerer. Det er også ruteflyplasser i Namsos (Høknesrøra), Rørvik i Vikna, Røros (Stormoen) og Ørland.

E6 går parallelt med Dovrebanen sørover over Støren–Berkåk–Oppdal til Gudbrandsdalen og Østlandet. Fylkesveg 30 følger Rørosbanen sørøstover fra Støren til Røros og videre sørover gjennom Østerdalen.

Fra E6 går fylkesveg 3 sørover til Østerdalen ved Ulsberg til Kvikne. Ved Berkåk tar fylkesveg 700 av fra E6 og følger Orkdalen nordover til Orkanger der den møter E39.

E39 (Kristiansand–Bergen–Ålesund–Trondheim) går langs Vinjefjorden i Heim østover til Orkanger og Børsa og videre til Klettkrysset i Melhus, rett sør for Trondheim, hvor E6 og E39 løper sammen.

Fra Oppdal går fylkesveg 70 vestover til Sunndalsøra og Kristiansund og fra Orkanger fylkesveg 65 via Rindal til Surnadal.

Fra E39 i Orkland går fylkesveg 714 («Laksevegen») vestover med tunnel under Trondheimsleia til Hitra (Hitratunnelen) og Frøya (Frøyatunnelen).

Ferge Flakk–Rørvik (fylkesveg 715) knytter Fosenhalvøya til Trondheim. Fosen har også fergeforbindelse over ytre Trondheimsfjord, fra Agdenes til Brekstad i Ørland (fylkesveg 710). Veinettet i Fosen har forbindelse med Innherred over Skarnsundbrua i Inderøy (fylkesveg 755).

Ved Steinkjer tar fylkesveg 17 av og går nordvestover til Namsos og videre nordover gjennom Overhalla, Høylandet og Foldereid i Nærøysund til ytre Helgeland. De større øyene på kysten har de siste ti-årene fått fastlandsforbindelse; av disse er bare Jøa og Leka i dag uten slik forbindelse. Fylkesveg 17 («Kystriksveien») fortsetter til Bodø. Den er i flere reisehåndbøker kalt Verdens vakreste reiserute.

Det er veiforbindelse til Sverige over Brekken i Røros (fylkesveg 31), over Storlien i Meråker (E14), over Sandvika i Verdal (fylkesveg 72), over Lierne (fylkesveg 74 og 765) og over Røyrvik (fylkesveg 7024).

Det er hurtigbåtforbindelse Trondheim-Kristiansund med anløp Brekstad, Hitra og Frøya. Namsos har hurtigbåtforbindelser til Vikna og Leka.

Trondheimsfjorden har fergesamband Flakk-Rørvik for forbindelsen Trondheim-Fosen, og Brekstad-Valset ytterst i fjorden. Ytterøy i Trondheimsfjorden har ferjeforbindelse til Levanger; det er også fem fergesamband i Ytre Namdalen og lokale fergesamband til Tarva i Ørland og i Frøya kommune.

Hurtigruta har anløp i Trondheim og Rørvik.