[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Samisk navn
Levangke
Administrasjonssenter
Levanger
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
20 574 (2024)
Landareal
610 km²
Høyeste fjell
Hårskallen (735 moh.)
Innbyggernavn
levangsbygg
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Levanger kommune i Trøndelag

Beliggenhetskart for Levanger kommune i Trøndelag fylke.

Kart: Levanger kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Levanger er en kommune i Trøndelag fylke. Den ligger ved Trondheimsfjorden, 75 kilometer nordøst for Trondheim. Kommunen omfatter fra 1962 den tidligere bykommunen Levanger og de tidligere herredskommunene Frol, Skogn og Åsen, fra 1964 også Ytterøy.

I nord og øst grenser Levanger til Verdal, i sør til Stjørdal og i vest til Frosta. Dessuten er det et felles grensepunkt mot Meråker i øst ved innsjøen Feren. Levanger tettsted har siden 1997 status som by, men har også tidligere hatt bystatus, fra 1836 og frem til kommunesammenslåingen i 1962.

Natur

Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter. Store deler av berggrunnen er dekket av leire, og nær halvparten av arealet ligger under 150 meter over havet.

Det er flere store vann, særlig i Hoplavassdraget i sør, som renner ut i Åsenfjorden (se Hammervatnet, Hoklingen og Movatnet). Skogkledde åser stikker opp særlig i sør og øst, hvor Hårskallen (735 meter over havet) er høyest. Lengst øst i kommunen ligger deler av Øvre Forra naturreservat, et 108 kvadratkilometer stort myrområde på grensen til Verdal og Stjørdal. Inn mot Alstadhaug i Skogn ligger Eidsbotn, et stort ferskvannsbekken og et verdifullt fredningsområde for våtmarksfugler.

Bosetning

Levanger aerial
Flyfoto-panorama som viser både tettstedet Levanger og nærliggende landbruksområder, sett fra Levangerbukta.
Levanger aerial

Det er ganske tett bosetning i de flate, gode jordbruksbygdene som strekker seg fra Åsenfjorden i sørvest over til kysten i nordvest og i et bredt belte innover fra kysten. Ute ved kysten i nord administrasjonssenteret Levanger. Skogn og Åsen ligger ved E6, henholdsvis 8 og 15 kilometer sørvest for administrasjonssenteret.

Folkemengden har vært økende siden 1950-årene, i tiårsperioden 1995–2005 med en økning på 4,7 prosent, og i tiårsperioden 2003–2013 med en økning på 7,8 prosent. I perioden fra 2015 til 2022 har veksten i folketallet vært på 8,6 prosent, mens det for hele Trøndelag har vært 11,4 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Levanger. Tettstedene er til sammen 7,3 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Levanger 10 610 52 % 5,4 km²
Skogn 1 952 9 % 1,1 km²
Åsen 669 3 % 0,6 km²
Ekne 315 2 % 0,2 km²
Sum 13 546 66 % 7,3 km²

* Andelen av innbyggerne i Levanger kommune som bor i tettstedet.

Kart

Kart over Levanger kommune
Kart over Levanger kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Norske Skog sin papirfabrikk på Skogn (Levanger kommune)
.
Levanger

Levanger. Kulturlandskap ved Alstadhaug på Skogn, sett mot Levangerneset.

Av /KF-arkiv ※.

Levanger er et av de beste jordbruksdistriktene i Trøndelag, og bruksenhetene er jevnt over store. Viktigst er kornproduksjonen (nær halvparten av arealet), men kommunen er også stor på svineavl og melkeproduksjon. Totalt jordbruksareal i drift er 129 600 dekar. Levanger har et produktivt skogareal på 283 493 dekar. I femårsperioden 2017–2021 ble det avvirket i snitt 22 770 m³ skog per år.

Levanger er også en betydelig industrikommune. Den største bedriften er Norske Skog sin avispapirfabrikk på Fiborgtangen i Skogn, og svært mange av arbeidstakerne i industrien er sysselsatt i papir- og papirvareindustrien. Biokraft AS er en fabrikk i for produksjon av flytende biogass (LBG), den holder også til på Fiborgtangen. Andre viktige industriarbeidsplasser finner man innen verksted-, næringsmiddel-, trevareindustri.

Energi

Levanger har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De seks vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 10,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Hansfoss (i drift fra 1988), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Langåsfoss (1987) og Grønningselva (2019). Chr Salvesen & Chr Thams’s Communications Akt er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Mokraft med rundt en fjerdedel.

Sysselsetting

Ifølge SSB var sysselsetningen i kommunen fordelt slik (2021):

  • Primærnæringer: 5,2 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 21,2 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 24,3 prosent
  • Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring: 5,0 prosent
  • Undervisning: 10,9 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 30,4 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 3,0 prosent

Pendling i jobbsammenheng fra Levanger til andre kommuner: 3136. Pendling til Levanger fra andre kommuner: 3017

Samferdsel

Levanger jernbanestasjon fra 1902.
.
Lisens: fri

E6 og Nordlandsbanen går gjennom de største tettstedene i kommunen. Fra Skogn går fylkesvei 754 inn til Markabygd med forbindelse videre til Stjørdal (bomvei); fra Åsen går fylkesvei 753 vestover til Frosta. Fylkesvei 774 fører fra E6 gjennom Levanger sentrum.

Skole og utdanning

Levanger er en betydelig skoleby; Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag), har avdelinger for lærer- og sykepleierutdanning samt økonomi, organisasjon og ledelse.

Levanger videregående skole med cirka 1000 elever har et stort utvalg utdanningsprogrammer.

Levanger har (2021) ni kommunale grunnskoler samt to private; Markabygda Montessori og Vårtun kristne skole og oppvekstsenter. De fleste skolene er organisert i oppvekstsentre sammen med kommunale barnehager i området. I Levanger ligger også Skogn folkehøgskole.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Levanger kirke.

.
Lisens: fri

Administrasjonen for Helse Nord-Trøndelag ligger i Levanger, det gjelder også Sykehuset Levanger.

Levanger hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Innherred samkommune sammen med Verdal.

Levanger kommune tilsvarer de sju soknene Alstadhaug, Ekne, Levanger, Markabygd, Okkenhaug, Ytterøy og Åsen i Stiklestad prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Levanger til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Levanger

For statistiske formål er Levanger kommune inndelt i åtte delområder med til sammen 53 grunnkretser:

  • Nesset: Staup, Bamberg, Gjemble, Kjønstad, Veske, Alstahaug, Nossum, Momarka, Bjørklia, Høgberget
  • Skogn: Eggen, Småland, Holan, Skogn sentrum, Mønsterhaug, Holåsen, Høyslo
  • Midt-Skogn: Stormo, Bjørkenget, Markabygd, Voll, Lynvatn, Ronglan, Tuv, Skarås, Gustad, Vestran
  • Åsen: Gullberget, Mossing, Fossing, Grenne, Vuddudalen, Åsenfjord, Leangen, Skjesol
  • Frol: Østborg, Haugskott, Rinnan, Munkrøstad, Buran, Munkeby, Matberg, Tingstad
  • Bruborg med omland: Røstad, Ulve, Bruborg, Brusve, Gjeite
  • Levanger: Levanger sentrum, Lillemarksbakkene
  • Ytterøy: Øvre, Jørstad, Grav

Historikk og kultur

Klosterruinene på Munkeby i Levanger.
.
Lisens: fri

Kommunen har mange fortidsminner: Holtås helleristningsfelt ved Skogn med veideristninger av over 100 figurer fra stein- og bronsealderen, gravfelt fra romertiden (0–400 evt.) på Geitehøyden rett øst for sentrum, gravhauger og helleristninger ved Okkenhaug kapell og et gravfelt fra jernalderen på blant annet Munkrøstad, Støre og Husby. Bygdeborger fra folkevandringstiden. Alstadhaug kirke mellom Levanger og Skogn er oppført cirka år 1200. Ved kirken ligger en stor gravhaug der vikinghøvdingen Ølvir ifølge tradisjonen skal være begravd.

FalstadminnetEkne består av minnelund og monument i Falstadskogen over henrettede fanger fra tyskernes konsentrasjonsleir på Falstad under andre verdenskrig. Stiftelsen Falstadsenteret er et minnested og senter for menneskerettigheter.

På Munkeby gård, cirka fem km øst for Levanger sentrum, finnes ruinene av Munkeby kloster, anlagt av cisterciensermunker på midten av 1100-tallet. Stedet eies i dag av Fortidsminneforeningen. Mo gård ved innkjørselen til Levanger har staselig hovedbygning fra 1831. Brusve gård er en tidligere embetsmannsgård fra begynnelsen av 1800-tallet. Gården er nå museum.

Trehusbebyggelse

Levanger sentrum er preget av gammel bevaringsverdig trehusbebyggelse.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Trehusbebyggelsen i sentrum er unik, med mange gamle bygninger i sveitser- og jugendstil. Stiftelsen Norsk Kulturarv tildelte i 2013 hedersbevisningen Olavsrosa til Trehusbyen Levanger. Begrunnelsen var blant annet at byen er en av få helhetlige bebyggelser i Norge som stammer fra byggeperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904. Deler av Levanger sentrum ble fredet i 2018.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1965) har en stående gull hest mot en rød bakgrunn; henspiller på eldre tiders handel med hester til Jämtland. Kommuneblomsten er Linnea.

Navnet er av norrønt Lifangr. Første ledd kan være et tapt elvenavn, Lif; siste ledd angr, ‘fjord, vik’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eklo, Asbjørn D.K.: En historiebok om Levanger: fortellinger, intervjuer, kultur og foto i krig og fred, 2006-2008
  • Vestrum, Arne m.fl.: Skogns historie, 1926-, 12 b.
  • Vudduaune, Arne Sigmund: Bygdebok for Åsen: gårds- og slektshistorie, 1991-, 5 b., isbn 82-990939-2-9

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg