blodmat

Blod inneholder svært lite fett, 19 g protein og 35 mg jern per 100 g og har høy ernæringsmessig verdi. I tillegg er det en billig råvare. Proteinet er i hovedsak globin, som er bundet til fargestoffet hem i hemoglobin i de røde blodcellene. Jernet i blod foreligger derfor som hem-jern, som absorberes bedre enn ikke-hem-jern fra vegetabilske matvarer.

Selv om det er blandet inn fett og karbohydrat i retter som lages av blod, har de svært høyt innhold av jern sammenlignet med andre produkter. Det er mulig å tilsette blod ved produksjon av ulike kjøttvarer både av ernæringsmessige og teknologiske årsaker.

I selvbergingshusholdets tid var det en selvfølge at hele slaktet ble benyttet, inkludert blod og innmat. Blod fra alle slaktedyr ble brukt, både småfe (sau og geit), storfe, svin og rein. Blodet ble tappet av dyret etter avliving. Det var viktig å røre i blodet til det ble avkjølt, for å hindre koagulering. Blod er lite holdbart, og det ble utviklet metoder for å konservere blod i tørkede og spekede produkter.

De første norske kokebøkene som kom på 1800-tallet, beskriver hvordan man tilbereder blodmat. Kokebokforfatteren Hanna Winsnes har blant annet flere oppskrifter på blodpølse.

Blodet tynnes ut med vann og/eller melk og blandes med mel til en røre. De eldste og enkleste variantene er laget av blod, vann og byggmel. Røra tilsettes gjerne krydder, for eksempel pepper, ingefær, allehånde og nellik. Nyretalg eller ister blandes ofte inn. Byggryn og rosiner brukes også i blodmaten. Deretter varmebehandles røra på panne, i kokende vann eller i vannbad, avhengig av om man skal lage blodpannekaker, blodklubb eller blodpudding. Det finnes en rekke ulike oppskrifter på blodmat.

Blodmat serveres gjerne varm sammen med sirup, sukker eller tyttebærsyltetøy og smeltet smør. Tradisjonelt drikkes det ofte melk til blodmaten.

Blodmat kan også varmes i melk.

Annet vanlig tilbehør til blodmat er flesk eller bacon, kålrot, gulrot og potet.

Blod kan også tilsettes i pølser og brød.

I våre dager er det en økende interesse for tradisjonsmat, både for å redusere matsvinn og for å ta vare på den handlingsbårne kunnskapen. Det blir ansett som både etisk og økonomisk å benytte hele slaktet, og begrepet «fra hode til hale» er etablert. Det publiseres en rekke oppskrifter på blodmat på internett, både blodklubb, -pølser, -pudding og -pannekaker.

Det finnes mange svartpølser på markedet, og morrpølse er også en variant som gjerne inneholder noe blod. Disse spekepølsene er et populært innslag på et spekefat, sammen med spekeskinke og fenalår, og de serveres gjerne sammen med flatbrød til for eksempel eggerøre og til rømmegrøt.

• innmat
• norsk mat og matkultur

• Schønberg Erken, Henriette. Stor kokebok for større og mindre husholdninger. Oslo: H. Aschehoug & Co, 2002
• Winsnes, Hanna. 1846. Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Utg. C.U. Wulfsberg. Christiania.