Yunnan

Yunnan er over 80 prosent av arealet dekt av fjell. Generelt er arealet høyest i nordvest (høyeste punkt 6740 meter over havet) og lavt i sør og sørøst (laveste punkt 76 meter over havet). Yuanelva (Yuan Jiang), 'Rødeelva', deler landskapet grovt sett i to deler: Hengduanfjella i vest og det østlige Yunnanplatået.

Hengduanfjella er ei gruppe av flere smale parallelle nord–sørgående fjellrekker; fra vest til øst: Gaoligong, Nushan og Yunling. I elvedalene renner elvene Nujelven (Nu Jiang, Thanlwin), Lancang (Mekong) og Jinsha (øvre del av Changelven). Fjella er en sørlig fortsettelse av Qinghai–Tibet-platået. Fra nordvest, hvor de løper sammen, strekker de seg sørover og sørøstover som ei sopelime.

Det østlige Yunnan-platået har en gjennomsnittlig høyde på 2000 meter over havet. Platået er nedskåret av en rekke elver, men ikke på langt nær så dramatisk som fjella i vest. Blant elvene som har sitt utløp her, er Nanpan, den øvre del av Xi Jiang i Zhujiang-systemet. En karakteristisk del av Yunnans landskap er senkningene og elvedalene som lokalt kalles «ba zi». Den største er Dianchi-dalen (Kunming-dalen) fulgt av Erhaidalen (Dali-dalen); begge med innsjøer.

Yunnan er seismisk ustabil, og er hyppig ramma av jordskjelv. Langs forkastningssprekkene finnes mange varme kilder. Yunnan har et rikt dyre- og planteliv. Provinsen kalles ofte både for en «zoologisk» og «botanisk have».

Klimaet er temperert, moderert av den store høyden over havet. Gjennomsnittstemperaturen ligger mellom 19 og 22 °C i den varmeste måneden; mellom 6 og 8 °C i den kaldeste. Elvedalene lengst i sør har sammen med Hainan Kinas varmeste klima. Gjennomsnittlig årsnedbør ligger de fleste steder på over 1000 millimeter.

Han-kineserne teller rundt to tredjedeler av befolkningen. Yunnan har flest minoritetsgrupper (24 grupper) av alle Kinas provinser. Blant de folkegruppene som hører hjemme i Yunnan, er yi (10 prosent), bai (4 prosent), hani (3 prosent), dai, lisu, va, lahu, naxi, jingpo, blang, achang, pumi, nu, benglong, drung og jino. Andre større minoritetsgrupper omfatter zhuang, miao (hmong) og hui.

Mens de fleste han-kineserne er bosatt øst for Yuanelva (Yuan Jiang), er de fleste minoritetsfolkene bosatt i vest. Yi-folket lever hovedsakelig mellom 2000 og 2500 meter over havet sentralt i provinsen, dai i og rundt Erhaidalen, hani i fjellene i sør, og lisu, nu, drong, naxi og pumi i dalene nordvest. Noen medlemmer av gruppene yi, bai, zhuang, miao, hui og naxi bor også i den østlige delen av Yunnan; hovedsakelig i små kompakte samfunn. Minoritetsområdene er ofte svært fattige, og de er derfor avhengige av overføringer og støtteordninger.

• Les mer om minoriteter i Kina.

Økonomien er relativt lite utvikla, og Yunnan hører blant de fattigste av Kinas provinser. Åpningen av økonomien har ført til voksende kontakt med landene i Mekong-regionen. Særlig har grensehandelen med Myanmar utviklet seg til å bli viktig. Kun 7 prosent av arealet er dyrket. Viktigste matvekster er ris, fulgt av mais og hvete. Ris dyrkes over hele provinsen, men mest i sør. Både mais og hvete dyrkes hovedsakelig i fjellstrøkene mellom 1000 og 2500 meter over havet. Yunnan er Kinas største produsent av tobakk, som er også blitt Yunnans viktigste inntektskilde. Tobakk dyrkes hovedsakelig ved breddene av innsjøene i øst. Yunnan er Kinas nest største produsent av rågummi og en av de ledende produsentene av te. Andre jordbruksprodukter er rapsfrø, sukkerrør, rågummi og krydder.

Den samlede husdyrbesetningen er blant Kinas største. Viktigst er kveg. Oppdrett av griser er viktig binæring på landsbygda, og hesten er viktig for transporten i fjellområdene. På beitemarkene i fjellområdene holdes store buskaper av sau. Betydelig produksjon av honning. I nordvest langs Jinshaelven (Changjiang) drives intensiv tømmerhugst, noe som er en av årsakene til flommene lengst nede i Changjiang-dalen. Yunnan har store vannkraftreserver, og flere vannkraftverk er under bygging eller planlagt.

Mineralressursene er svært store, men drives foreløpig lite intensivt. Mest utviklet er brytingen av tinn og kobber samt bly og sink. Ellers brytes fosfor, kull, bergsalt og marmor. Det er også større reserver av jernmalm, mangan, wolfram og kvikksølv.

Industrien er lite utbygd, og Yunnan er tradisjonelt en råvareeksportør. Siden 1980-årene er tobakksindustrien kraftig utbygd, med Yuxi som «tobakkshovedstad». Andre satsingsområder er utbygging og utvikling av metallurgisk industri. Den sentrale sonen med Kunming er den mest industrialiserte med blant annet en høyteknologisk industripark. Det produseres blant annet traktorer, husholdningsapparater, maskiner, gummi, sigaretter, optiske instrumenter, kjemikalier og fødevarer (blant annet sukkerraffinerier). Håndverksproduksjon finnes blant annet i Dali (steinprodukter), Jianshu (keramikk) og Yongsheng (porselen). Turisme har utviklet seg raskt og er en av provinsens viktigste inntektskilder.

En av de viktigste hindre for utvikling av økonomien er de dårlige kommunikasjonsforholdene. Det vanskelige terrenget gjør utbygging av vei og jernbane svært vanskelig. Siden 1980-årene er det investert betydelig i utbyggingen av både veinettet, jernbanen og luftfarten. Det er planlagt veiforbindelse med Thailand både gjennom Myanmar og Laos. Jernbane knytter Kunming med Chengdu, Guiyang og Nanning. Den siste knytter Yunnan til havner i Guangxi. Etter initiativ fra Yunnan er det (i mindre omfang) utbygd elvetransport på Mekong. Kunming har internasjonal flyplass, og nye flyplasser er bygd ved turistsentrene i Lijiang og Dali. Provinsen er tilknytta hurtigtognettet.

• Kina
• Kinas befolkning
• minoriteter i Kina
• Kinas geografi
• Kinas samtidshistorie
• økonomi og næringsliv i Kina

• Yunnans offisielle nettsted (kinesisk)