Xinjiang, grenseprovinsen mot Sentral-Asia i vest, var i 1990-årene preget av uro og sporadiske aksjoner fra militante muslimske grupper. Aktivister fra uighurfolket, som her utgjør folkeflertallet, har reagert på økende masseinnvandring av etniske kinesere. Kina har svart med større militære styrker, strenge straffer for «terrorister» og skjerpet overvåkning av muslimske bevegelser.
Etter terrorangrepet i USA i 2001 sluttet Kina opp om den USA-ledede «kampen mot terror». Denne blir fra kinesisk side også sett som en legitimering av regimets kamp mot Xinjiang-separatistene, som påstås å stå i ledtog med terroristnettverket al-Qaida. I 2004 holdt Kina og Pakistan for første gang en felles militærøvelse i Xinjiang. Etter årtusenskiftet har spenningen i Xinjiang og konflikten med uighurene økt. I 2009 brøt det i hovedstaden Ürümqi ut oppstander som varte i flere dager. Dette begynte først som en relativt stor demonstrasjon mot kinesiske myndigheter, men utviklet seg til voldelige angrep på hàn-kinesere. Myndighetene mener at i alt 127 personer ble drept og over 1700 skadet.
I 2011 og 2013 var det også oppstander i byene Hotan, Kashi/Kashgar og Turpan med et færre antall omkomne eller skadde. I tillegg til demonstrasjoner i Xinjiang har aktivister fra islamistiske grupperinger eller separatistgrupper, som Øst-Turkestans islamske bevegelse, i de følgende årene gjennomført flere terrorangrep blant etniske kinesere andre steder i Kina i form av bussbomber eller dødelige angrep med knivstikking i folkemasser.
I 2014 startet Kina en kampanje mot terrorisme grunnet den økende uroen i Xinjiang. I de påfølgende årene ble det gjennomført stadig flere forordninger overfor uigur-befolkningen. Mange av disse var restriksjoner på kulturelle og religiøse markører som langt skjegg blant menn og bruken av hijab eller nikab blant kvinner, men også sterkere politisk skolering gjennom media og skoleverk.
Kinesiske myndigheter har blitt internasjonalt kritisert for etableringen av interneringsleire hvor personer mistenkt for subversiv virksomhet mot den kinesisk stat, eller folk som ikke forholder seg til de pålagte restriksjonene, blir tilbakeholdt. Kinesiske myndigheter sier disse leirene er leire for opplæring og omskolering for arbeidsmarkedet og mener de er en effektiv måte å få folk i arbeid. I perioden 2014–2019 var nesten 1,3 millioner innom disse leirene i følge kinesiske myndigheter. Det store flertallet av de innsatte er uigurer, selv om det også er enkelte tilhørende andre muslimske minoriteter i Xinjiang. Leirene har møtt internasjonal fordømmelse fra mange land, og USA gikk i 2021 til det skritt å erklære politikken mot uigurene som folkemord. Få land har gått så langt som USA i fordømmelsen, og Kina viser på sin side til andre land som roser Kinas initiativ mot terrorisme og ser leirene som en godt virkemiddel.
I tillegg til internering av store deler av befolkningen i disse leirene, samt strenge restriksjoner på kulturelle uttrykk, har kinesiske myndigheter også ødelagt eller gjort skade på over halvparten av moskeer og helligdommer i Xinjiang. Myndighetene benekter dette og påstår at Xinjiang har flere moskeer i forhold til befolkningen enn de fleste muslimske land.
Kina er også anklaget for å omfattende overvåking og bruk av stordata-programmer i overvåkingen av uigur-befolkningen. Telekommunikasjonsselskapet Huawei har blitt kritisert for å være en leverandør til disse programmene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.