Teknokrati er i dagligtale en nedsettende betegnelse på et regime der eksperter i for stor grad får styre utviklingen, på bekostning av folkelig innflytelse og humanistiske prinsipper.
I et moderne samfunn blir det lagt til grunn at politiske vedtak skal være kunnskapsbasert. Med den grad av kompleksitet som preger dagens samfunn blir de besluttende myndigheter i stor grad avhengig av å trekke på den kompetansen som finnes i samfunnet. Nødvendig ekspertise forvaltes av noen få, og disse får da en uforholdsmessig stor innflytelse på hvordan samfunnet vil utvikle seg. Et teknokrati får dermed likhetspunkter med et meritokrati, ved at fordelingen av makt i et samfunn gjenspeiler medlemmenes kunnskap og kompetanse. Teknokratiet står dermed i kontrast til populismen, som åpner for en større folkelig innflytelse når viktige beslutninger skal tas.
Den maktforskyvningen som skapes i et samfunn styrt etter teknokratiske prinsipper vil av mange bli ansett som udemokratisk. Det blir også innvendt at ekspertenes innspill ikke bare er styrt av kunnskap, men også, bevisst eller ubevisst, av egne preferanser. I tillegg mangler ekspertene kunnskap om hvordan vanlige folk opplever hverdagen og hvilke preferanser de har. Dessuten vil politiske beslutninger basert på innspill fra teknokrater tendere til å gi tekniske anliggender større betydning enn immaterielle hensyn.
I valget mellom et samfunn preget av populisme og teknokrati kommer samfunnets beslutningstagere i et dilemma, da ekspertenes råd ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til folks preferanser, mens populistiske innspill ikke i tilstrekkelig grad er kunnskapsbasert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.