Stortingsvalget 2021

Partier som i valgkampen hadde sagt de ønsket regjeringsskifte fikk et klart flertall: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk til sammen 100 av de 169 representantene på Stortinget. Partier som hadde støttet Regjeringen Solberg fikk til sammen 68 representanter. Disse partiene var Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Allerede før opptellingen av stemmene var over, sa statsminister Erna Solberg at resultatet ikke ga grunnlag for at hennes regjering kunne styre i kommende periode. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som ble lansert som sitt partis statsministerkandidat i valgkampen, sa valgnatten at resultatet tilsa at Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre ble statsminister. Valget ga flertall på Stortinget (89 plasser) for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, de tre partiene som tidligere hadde samarbeidet i Regjeringen Stoltenberg II (2005–2013). Arbeiderpartiet sa før valget at de ønsket en ny regjering utgått fra disse tre partiene. Senterpartiet gikk før valget inn for en topartiregjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men uten Sosialistisk Venstreparti.

Til sammen ti partier fikk inn representanter på Stortinget. I tillegg til de ni etablerte politiske partiene som også var representert i perioden 2017–2021, fikk listen Pasientfokus inn én representant fra Finnmark.

Sperregrensen på fire prosent, som avgjør om partiene er med i konkurransen om utjevningsmandater, fikk uvanlig stor betydning ved dette stortingsvalget. Hele fire partier hadde oppslutning nær sperregrensen i mange av meningsmålingene på forhånd, under opptellingen og i det endelige valgresultatet. Rødt og Venstre kom til slutt over sperregrensen, mens MDG og KrF havnet like under. Det var første gang Rødt kom over sperregrensen, og partiets stortingsgruppe økte fra én til åtte stortingsrepresentanter. For Kristelig Folkeparti var det første gang partiet havnet under sperregrensen.