I Norge ble tittelen statsminister innført med novembergrunnloven i 1814, som en betegnelse på lederen for den norske delegasjonen eller statsrådavdelingen ved den svensk-norske unionskongens hoff i Stockholm. Fram til 1873 hadde den norske regjeringssjefen tittelen «førstestatsråd» eller «stattholder», og sete i Kristiania (nå Oslo). I korte perioder gjestet den svensk-norske kronprinsen Norge, og ledet da den norske regjeringens arbeid med tittelen «visekonge». Fra 1873 til unionsoppløsningen i 1905 hadde både regjeringens utsending til Stockholm og regjeringssjefen i Kristiania tittelen statsminister, og disse ble omtalt som henholdsvis statsministeren i Stockholm og statsministeren i Kristiania.
Fram til 1939 var den norske statsministeren som regel også sjef for et departement, og statsministeren hadde ikke noe eget kontor eller sekretariat. I forbindelse med utbruddet av andre verdenskrig i 1939 gikk statsminister Johan Nygaardsvold av som arbeidsminister og fortsatte som kun statsminister, for å kunne konsentrere seg om samordningen av regjeringens politikk. Etter 1945 har norske statsministre kun vært statsminister og ikke ledet et departement i tillegg. I 1950 ble Statsministerens kontor offisielt opprettet, og statsministeren fikk dermed sitt eget sekretariat uavhengig av de øvrige departementene.
Etter etableringen av politiske partier i årene etter 1884, har lederen av det største partiet i Stortinget, eller eventuelt lederen for det partiet som har størst sjanse til å komme overens med Stortingets flertall, blitt utpekt til statsminister. Dette prinsippet vokste fram med parlamentarismen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og ble skrevet inn i Grunnloven i 2007. Etter norsk statsskikk får statsministerkandidaten regjeringsoppdraget av Kongen, men i praksis er det den avtroppende statsministeren som peker på sin etterfølger, i samråd med de parlamentariske lederne i Stortinget.
Når statsministeren trekker seg tilbake, går hele regjeringen av. Det er også vanlig at statsministeren og hele regjeringen går av dersom Stortinget uttrykker mistillit til en av regjeringens medlemmer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.