I 1836 ble det nedsatt en sentralkommisjon med oppdrag å utarbeide en forsvarsplan for Norge. Sentralkommisjonen tok utgangspunkt i det politisk korrekte standpunkt at «de forente riker måtte betraktes som én militærstat», og gjennomførte en omfattende militærgeografisk analyse av hele landet som konkluderte med at Skandinavia, rent militærgeografisk, er delt i to.
De svenske og norske nordområdene er delt av en fjellkjede fra Senja til Røros. Sør for Røros skiller de store vassdragene som renner ut i Kattegat og Skagerrak de to rikenes sentrale strøk. Det sønnafjelske forsvarsavsnitt er strukturert som en trekant hvis hjørner er Røros, Fredrikshald (Halden) og Kristiansand. Alle vassdrag i denne trekanten, med unntak av Femunden, har sitt utløp i Skagerrak. Dermed hadde Sentralkommisjonen på en elegant måte, uten å utfordre den offisielle unionsforsvarstilnærmingen, påpekt at Norge hadde egne nasjonale forsvarsbehov og måtte betraktes som et eget forsvarssystem, også på Østlandet.
Sentralkommisjonen kunne derfor også uten videre slutte seg til flåteplanen av 1836. Inngangsveiene til hovedstaden måtte sperres av en rekke fort og støttepunkter i konvekse linjer. Glommavassdraget var som naturhindring landets sentrale taktisk-operative område, som det var avgjørende viktig å forsvare både av hensyn til forsvaret av hovedstaden, og for å hindre at en fiende kunne falle de svenske armeer i ryggen ved en landgangsoperasjon fra vest.
Innenfor Glommalinjen trakk Sentralkommisjonen opp en sperrelinje mellom Akershus, Drøbaksundet/Drammensfjorden og Horten. Her foreslo den å sperre fjorden mellom Drøbak og Svelvik med et forsvarsverk. Tanken om befestninger ved fjordens smaleste punkt var ikke ny. Kaholmen hadde vært befestet med kanoner, jordvoller og palisader under Napoleonskrigene.
Sentralkommisjonens innstilling ble vedtatt av Stortinget i 1840. Den ble landets første og formativt samlende forsvarsplan. Alle festningskommisjonene som utover på 1800-tallet ble nedsatt med cirka 20 års mellomrom, hadde Sentralkommisjonens innstilling som utgangspunkt. Det eneste av kommisjonens utallige forslag som ble iverksatt, var bygging av en festning i Drøbaksundet som ble vedtatt i 1846. Flagget ble heist over den nye festningen da første byggetrinn på Søndre Kaholmen var fullført i 1848. I 1853 var hovedfortet ferdig. I august 1855 ble festningen beæret med besøk av kong Oscar 1, som ga den navnet Oscarsborg. Festningens ellevte og siste strandbatteri kom på plass i 1859.
Historikeren Roald Berg viser hvordan forsvaret, i løpet av unionens første 30 år, var blitt en integrert del av samfunnet til forsvar både mot indre og ytre fiender. Offiserskorpset var blitt norsk fordi det var blitt et profesjonelt apparat for maktutøvelse, både innad og utad, for staten Norge. Forsvaret var også blitt norsk fordi offiserene, med den kompetansen de hadde tilegnet seg på de militære skolene, ble sentrale aktører i nasjonsbyggingen. Det gjaldt både i utbyggingen av kommunikasjon til lands og til sjøs, med veier, jernbane, dampskip og telegraf, men også som medlemmer av landets intellektuelle elite i arbeidet med å skape en felles nasjonal identitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.