[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Administrasjonssenter
Eidsvoll/Sundet
Fylke
Akershus
Innbyggertall
27 916 (2024)
Landareal
386 km²
Høyeste fjell
Skreikampen (698 moh.)
Innbyggernavn
eidsvolling
Målform
bokmål
Kommunenummer
3240 (fra 2024, tidl. 3035 og 0237)

Kommunevåpen

Kart: Eidsvoll kommune i Akershus
Eidsvoll kommune i Akershus fylke.
Kart: Eidsvoll kommune i Akershus
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Eidsvoll

Eidsvoll. Broene ved Minnesund: den gamle jernbanebroen fra 1870-årene (nærmest), broen til Minnesund (i midten) og den nye broen fra 1994, som fører E6 utenfor selve tettstedet (bakerst). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Eidsvoll er en kommune i Akershus fylke, omkring sørenden av Mjøsa og øvre del av Vorma. Kommunen ligger lengst nord i fylket, på Øvre Romerike, og har et areal på 456 kvadratkilometer. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da Eidsvoll og Feiring ble slått sammen. Kommunen grenser i nord til Innlandet fylke.

Natur

Landskapet i Eidsvoll preges som ellers på Romerike av vidstrakte, skogkledde åstrakter, sletteland og vassdrag. Berggrunnen består av gneis, og helt i nordvest, mellom Hurdalssjøen og Mjøsa, opptrer Oslofeltets magmatiske bergarter og kambrosiluriske sedimentærbergarter.

Åsene i øst når opp i omkring 500 meter over havet, mens i nordvest finnes flere topper mellom 600 og 700 meter over havet: Mistberget 663 meter over havet, Skreikampen 698 meter over havet. Berggrunnen består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Det er forekomster av jern i utkanten av Oslofeltets magmatiske bergarter. Forekomster av gull finnes i grunnfjellsområdene i nordøst omkring Gullverket.

Løsavsetningene fra siste istid setter preg på slettelandet i de sentrale strøk av kommunen. Breelver har under isens tilbaketrekning lagt opp en svær sand- og grusmo i sørvest, rundt 190 meter over havet, som er den marine grense. Denne israndavsetningen demmer opp Hurdalssjøen og gir Andelva et østlig løp til Vorma, på tvers av strøkretningen i undergrunnen. Derved danner Andelva flere fosser. I de lavereliggende partier av Andelva finnes mektige lag av leire og sand, ofte dypt nedskåret av elver og bekker. Vormas løp fra Minnesund til Glomma er dypt nedskåret i løsmassene. Ved Minnesund er det avsatt en morene ved et opphold i isens tilbaketrekning (minnesundtrinnet) som demmer opp Mjøsa.

Verneområder

  • Andelven, Nessa og Rissa dyrelivsfredning (opprettet 26. mars 1954, 4306 dekar)
  • Aurmoen landskapsvernområde (opprettet 17. desember 1999, 5296 dekar)
  • Elstad (Eidsvoll) naturminne (opprettet 17. februar 1958)
  • punktobjekt Jøndalsåsen med flere tjern og vann dyrelivsfredning, opprettet 30. juni 1961, 3335 dekar
  • Leirfalla naturreservat (opprettet 17. september 1982, 45 dekar)
  • Lesja naturminne (opprettet 12. juni 1959)
  • punktobjekt Stubberud naturreservat (opprettet 21. juni 1996, 461 dekar)
  • Svangerud naturminne (opprettet 12. juni 1959)
  • punktobjekt Tretjernmyra naturminne (opprettet 4. september 1981, 208 dekar)
  • Vilberg naturminne (opprettet 23. juni 1957)
  • punktobjekt Vorma dyrefredning (opprettet 3. mai 1935, 7333 dekar)

Klima

Eidsvoll har innlandsklima, men Mjøsa demper og forsinker vinterkulden.

I 2018 slo en varmebølge innover Sør-Norge. Minnesund hadde 58 dager med høysommer, som er rekord for Eidsvoll.

I sommermånedene juni, juli og august 2011 ble det satt nedbørsrekord på Eidsvoll verk. Da falt det 437,3 mm regn, som er den høyeste målingen som er gjort siden den meteorologiske målestasjonen ble satt opp i 1916. Den forrige rekorden ble satt i 1960 da det ble målt 416,3 millimeter nedbør i de tre sommermånedene. Regnet forårsaket flom, oversvømmelser, styrtregn og stengte veier.

Største mainedbør ble målt på Eidsvoll Verk i 2013 med 132,5 millimeter. Forrige rekord var fra 1926.

Bosetning

Bosetningen i Eidsvoll er konsentrert til områdene langs den gamle E6 (Trondheimsveien) og Hovedbanen mellom Dal på grensen til Ullensaker og Hammerstad/Eidsvoll stasjon (Sundet). Her finnes flere tettsteder, som til dels har vokst sammen. Åsene i øst og nordvest er sparsomt befolket. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.

Befolkningstilveksten på Romerike, medregnet Eidsvoll, er størst i landet. I perioden fra 2015 til 2019 hadde Eidsvoll en årlig gjennomsnittlig befolkningsvekst på to prosent. Sterk befolkningsvekst forventes også frem til 2050. Mer enn halvparten av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, spesielt i Oslo og Ullensaker.

Kart over Eidsvoll kommune
Kart over Eidsvoll kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Eidsvoll. Tettstedene er til sammen 13,7 km², og omfatter 4 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Råholt ¹ 14 825 53 % 8,1 km²
Eidsvoll 6 672 24 % 4,5 km²
Minnesund 549 2 % 0,7 km²
Langset 379 1 % 0,4 km²
Sum 22 425 80 % 13,7 km²

* Andelen av innbyggerne i Eidsvoll kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Råholt omfatter deler av kommunene Eidsvoll og Ullensaker. Den delen av tettstedet Råholt som ligger i Eidsvoll kommune omfatter 97 prosent av innbyggerne og 96 prosent av arealet i tettstedet.

Næringsliv

Jordbruket er betydelig, og bruksstørrelsen varierer med jordsmonn og topografi. Mer enn halvparten av kommunens areal består av produktiv skog, og de største skogeierne er Mathiesen Eidsvold Værk og Eidsvold Allmenning. Korndyrking opptar nesten hele jordbruksarealet. Det er også betydelig dyrking av poteter. I 2011 var det 96 gårder som drev husdyrproduksjon, noe som er størst i Akershus.

Industrien er en viktig næringsgren, med trevare-, næringsmiddel- og verkstedindustri som de viktigste. Industrien er jevnt fordelt på tettstedene i sør, og de største bedriftene er Finsbråten A/S (kjøttvareproduksjon), AB Electrolux (hvitevarer), Moelven Industrier ASA (treforedling og treindustri). Avisen Eidsvoll Ullensaker Blad kommer ut fem ganger i uken.

Eidsvoll er kommunen med fjerde størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 34,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Bøhnsdalen (i drift fra 1986), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Mago D (1980) og Mago C (1978). Hafslund ECO Vannkraft og Glomma Kraftproduksjon er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.

Samferdsel

Eidsvoll har tilbake i historien vært et trafikknutepunkt for ferdsel over Mjøsa og dermed forbindelse mellom Gudbrandsdalen og Oslofjorden. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.

Norges første jernbane, Hovedbanen, ble åpnet på strekningen Oslo–Eidsvoll i 1854. Herfra gikk det båt videre nordover på Vorma og Mjøsa, blant dem hjuldamperen Skibladner som ennå er i trafikk, men som nå har base på Gjøvik. Jernbanen ble ført videre til Hamar i 1880 og er i dag en del av Dovrebanen. Jernbanen har dobbeltspor sør for Eidsvoll.

Gardermobanen åpnet i 1998 og er knyttet til Hovedbanen på Eidsvoll stasjon. Lokaltogforbindelser går fra Eidsvoll via Gardermoen og Oslo til Kongsberg og via Jessheim og Oslo til Skøyen.

E6 fører som motorvei gjennom størsteparten av kommunen; den ligger for det meste helt utenom befolkningskonsentrasjonene. Ellers går riksvei 33 fra Minnesund på vestsiden av Mjøsa til Gjøvik. Riksvei 177 går på østsiden av Vorma sørover til Nes. Riksvei 181 går fra Eidsvoll/Sundet vestover til E6 samt østover til Nord-Odal. Riksvei 180 går over åsen til Hurdal.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Administrasjonssenteret er Eidsvoll/Sundet. Her er to videregående og flere andre skoler.

Eidsvoll hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Øvre Romerike regionråd sammen med Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Kommunen tilhører Ytre nord delregion i Stor-Oslo i Osloregionen.

Eidsvoll kommune tilsvarer de fire soknene Eidsvoll, Feiring, Langset og Råholt i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Eidsvoll til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Eidsvoll

Sundet i Eidsvoll.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

For statistiske formål er Eidsvoll kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 68 grunnkretser:

  • Feiring: Berger, Disserud, Øgarden, Kjerkekretsen, Tosterud
  • Nordbygda: Byrud, Stensby, Industrifeltet, Sanderud, Setre, Habberstad, Langset, Ørbekk, Morskogen
  • Ås: Dokken, Boksrud, Hammerstad, Brennsmork, Vestvang, Vegamot, Dønnum, Holstangen, Prestegårdsjordet
  • Østsida: Holsletta, Røkholt-Tønsaker-Elstad, Vilberg, Sundet, Gruemyra, Øvre Styri, Staurdalen, Styri, Frilset, Finnbråtan, Gullverket 1, Gullverket 2
  • Eidsvoll Verk: Klaseie, Stavijordet, Jonsrud, Mattisholtet, Lundgård, Amundrud, Sagmoen
  • Råholt: Venjar, Bøn, Hoberg, Råholtjordet 1, Råholtjordet 2, Fuglerud, Haugen, Kroken, Vestenga, Råholtmoen 1, Råholtmoen 2, Råholtmoen 3, Fuglerud skog, Råholt skog, Råholtmoen 4, Råholtmoen 5, Hjera
  • Strandsåsen: Bårli, Finstad, Løken, Strand-Døli
  • Dal: Ladderud, Hjera nedre, Dal st, Skytterseter, Hagamoen

Historikk og kultur

Maleriet Eidsvold 1814, som nå henger i Stortinget, viser riksforsamlingen i 1814. I midten står Christian Magnus Falsen. Til høyre for ham sitter Wilhelm F. K. Christie. Maleriet er fra 1881

.

Eidsvoll ble tidlig bebygd, noe gårdsnavnene og flere steinalderfunn vitner om. På Eidsvoll ble Eidsivating holdt med representanter for hele Østlandet nord for det historiske Viken. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år. Pilegrimsleden var et viktig knutepunkt på Eidsvoll, siden Vorma og Mjøsa ga tilgang til de nordre delene av Innlands-Norge.

Hammerstad vest for kommunesenteret ligger Eidsvoll bygdetun, et museum med flere 200–300 år gamle hus. Eidsvoll kirke mellom Hammerstad og Sundet er en korskirke i stein. Den eldste delen av kirken er fra 1200; kirken ble ombygd i 1867 og restaurert i 1964–1965. Kirken ble sterkt skadet i brann i 2000.

Gruver i Feiring og Mistberget ble drevet inntil 1825. Feiring Jernverk var i drift i årene 1806–1819. Gullforekomster finnes i grunnfjellsområdet i nordøst, Gullverket, som ble drevet med flere avbrudd i 1758–1908.

Mest kjent i historisk sammenheng er Eidsvoll for Riksforsamlingen 1814, som gav landet Grunnloven. Forsamlingen ble holdt på Eidsvold Værk (jernverk 1624–1825), nå kalt Eidsvollsbygningen. Henrik Wergeland og Camilla Collett vokste opp på Eidsvoll prestegård. Ved Vorma er det kai for D/S Skibladner, Norges eldste skip i drift (hjuldamper bygd 1856).

Hovedbanen og Eidsvoll stasjon åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Hedmarksbanen videre nordover til Hamar var ferdig i 1880.

Ved Minnesund er Mjøssamlingene, med dokumentasjon av skipsfarten på Mjøsa.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) viser en gullfarget skålvekt mot en grønn bakgrunn. Skålvekten er et gammelt rettferdighetssymbol og viser til Eidsvolls betydning i eldre og nyere historie.

Navn

Første ledd eid, her brukt som betegnelse på ferdselsveien langs Sundfossen i Vorma, og voll, ‘eng’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Baraas, Benjamin: Setring i Eidsvoll og Feiring, 2007.
  • Flyen, Simen: Eidsvoll bygds historie: 1914–1964, 2002–2005, 2 bind.
  • Holmsen, Andreas m.fl.: Eidsvoll bygds historie, 1936–61, 2 b. i 5 (tillegg: Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll, av H. Stigum 1963.
  • Lunde, Aage; Maja Tosterud: Feirings historie, utgitt av Eidsvoll kommune, 1983–86, 4 bind.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg