Nord-Odal er en kommune sørøst i Innlandet fylke, mellom Øvre Romerike (Eidsvoll) i vest og Solør (Åsnes og Grue) i øst. Den omfatter områdene omkring den nordlige delen av Storsjøen og de to dalførene som munner ut i den, ved Sand i vest og Mo i øst.
Faktaboks
- Etymologi
- Av norrønt ó, ‘elv, å’
- Administrasjonssenter
- Sand
- Fylke
- Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
- Innbyggertall
- 4 992 (2024)
- Landareal
- 475 km²
- Høyeste fjell
- Årkjølen (641 moh.)
- Innbyggernavn
- nordodøling
- Målform
- bokmål
- Kommunenummer
- 3414 (fra 01.01.2020, tidligere 0418)
Kommunevåpen.
Nord-Odal. Utsikt mot administrasjonssenteret Sand. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Natur
Berggrunnen består overveiende av grunnfjell, som gir et rolig terreng med skogåser som når 641 meter over havet på Årkjølen på grensen til Stange i nord. Leire og sand i dalbunnene og rundt Storsjøen gir grunnlag for en del jordbruk.
Noen mindre naturreservater, vesentlig skog, utgjør om lag én prosent av kommunens landareal.
Klima
Nord-Odal har et utpreget innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Årstemperaturen er 5,3 °C med månedsmiddeltemperatur -5,1 °C i januar og 16,7 °C i juli. Årsnedbøren er 804 mm med mars som tørreste og august som mest nedbørrike måned.
Befolkning og bosetning
Arealfordeling.
Nesten all bosetning er samlet i de to dalførene og langs Storsjøen. Kommunen har to tettsteder: administrasjonssenteret Sand i nordvestenden og Mo i nordøstenden av Storsjøen. Nord-Odal var i mange år preget av sterk utflytting, særlig til Osloområdet. Fra omkring 1995 har folketallet vært stabilt. I tiårsperioden 2015–2024 gikk folketallet tilbake med 2,7 prosent, mot en vekst på 2,2 prosent i fylket som helhet.
I 2024 er 18 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 27 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Nord-Odal. Tettstedene er til sammen 1,9 km².
Næringsliv
Nord-Odal har store arealer med produktiv skog. Skogen er dels i statlig, dels i kommunal og privat eie.
Fortsatt er skogen en viktig ressurs. I 2018–2022 ble det i gjennomsnitt avvirket 135 000 kubikkmeter årlig, tre firedeler av dette var gran. Det drives noen sagbruk og noe trevareindustri, men det meste av avvirkningen foredles utenbygds.
Viktigste industribransje er kjemisk industri, representert ved hjørnesteinsbedriften Mapei AS, med 71 prosent av industriarbeidsplassene (2017). For øvrig har kommunen noe betongindustri og entreprenørvirksomhet, lokalisert til et næringsområde på Granerud mellom Sand og Mo. 16 prosent av arbeidsplassene er i industrien (mot 8 prosent i landet som helhet).
Nord-Odal har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Austvass (i drift fra 2002), med en årlig produksjon på 0,1 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).
Nord-Odal har et større vindkraftverk med 34 turbiner på Songkjølen og Engerfjellet.
Nord-Odal har en netto utpendling på 650 personer (2023), svarende til 30 prosent av de sysselsatte, hovedsakelig til Oslo-regionen, Kongsvinger og Sør-Odal.
Samferdsel
Fylkesveg 24 mellom Stange og Skarnes går gjennom Nord-Odal langs vestsiden av Storsjøen. Fylkesveg 209 går fra Sand via Mo sørover langs østsiden av Storsjøen til E16 øst for Skarnes. Fylkesveg 181 går fra Sand vestover til Eidsvoll.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Nord-Odal kommune i Innlandet fylke.
Nord-Odal hører til Innlandet politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett. Kommunen er med i regionrådet Kongsvingerregionen sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal og Åsnes.
Nord-Odal kommune tilsvarer de to soknene Mo og Sand i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Odal til Vinger og Odalen fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Nord-Odal
For statistiske formål er Nord-Odal kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:
- Sand: Bjelker, Sand syd, Sand vest, Ruud, Holt vest, Trautskogen, Holt øst, Sand nord, Sand øst, Krattebøl
- Mo: Fjell, Gardvik vest, Knapper vest, Knapper øst, Mo, Gardvik øst, Austvatn
Historikk og kultur
Odalens Kobberverk på Sand foredlet på 1700-tallet kobber fra Trøften gruve på Trautskogen ved fylkesveien mellom Bruvoll og Espa i Stange. Bukkeneset fløtningsstasjon nord i Storsjøen er satt i stand som bade- og friluftsområde. Den siste varpebåten som var i drift på Storsjøen, er restaurert.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1992) viser i gult to svarte tømmersakser. Det symboliserer skogsdriftens betydning. Nord-Odal har hatt industriell produksjon av en patentert tømmersaks. Denne har vært modell for saksene som vises i kommunevåpenet.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Der er en bygd- : Nord-Odal gjennom 101 år : 1905–2005, 2005, isbn 82-303-0579-x
- Kirkeby, Birger: Nord-Odal bygdebok , 1969–77, 5 bind.
- Kirkeby, Birger: Odalsboka: fellesbind for Nord- og Sør-Odal: bygdehistorie inntil 1819 , 1966.
-
Folketallet i Nord-Odal 1960-2023.
Kommentarer (4)
skrev Audun Dybdahl
Hei! Det er feil at det er to svarte tømmerklaver i kommunevåpenet, det er to tømmersakser.
skrev Lars Mæhlum
Det har du helt rett i. Godt at noen reagerer.
skrev Ola Kristiansen
Navnet på en innbygger i Nord-Odal er ikke nordodøl, men nordodøling.
Det samme gjelder selvsagt også den "andre kategorien" odølinger, nemlig sørodølingene.
svarte Lars Mæhlum
Det har du helt rett i. Feilen rettes.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.