Luftforsvaret

JAOC er sjef Luftforsvarets hovedkvarter for operativ ledelse av Luftforsvarets luftvinger og operative enheter. Sjef JAOC har delegert myndighet fra sjef Luftforsvaret for den daglige ledelsen av de operative enhetene. Hovedkvarteret ledes av en brigader og hoveddelen av det er samlokalisert med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø, men deler av luftoperasjonene styres fra Luftforsvarets stasjon og fra Rygge, der Special Operations Air Task Group (SOATG) er lokalisert. Sistnevnte leder alle luftmaktressurser til støtte for spesialoperasjoner. Virksomheten på Sørreisa er nå en integrert del av JAOC, men det er fortsatt fra Sørreisa i Midt-Troms hvorfra det norske luftrommet kontinuerlig overvåkes. JAOC har i tillegg en rekke mindre avdelinger omkring i hele landet, spesielt knyttet til driften av radarkjeden som er hovedsensorene for overvåkning av det norske luftrommet. Luftoperasjonssenteret på Sørreisa fører også kontroll med norske kampfly som sendes på vingene for å identifisere eller inspisere aktivitet i norske nærområder.

Luftforsvarsstaben er sjef Luftforsvarets stab for økonomisk og administrativ styring av Luftforsvaret. LST ledes av en brigader og er lokalisert på Rygge flystasjon i Østfold fylke.

Luftforsvarets våpenskole ble opprettet 1. august 2022 og har ansvar for utviklingsarbeid i forsvarsgrenen, faglig styring og faglige kontroller, samt fag og funksjonsrettet utdanning. Våpenskolen består av det tidligere Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftforsvarets skoler, samt de leddene av den gamle Luftforsvarsstaben som har ansvar for videreutviklingen av Luftforsvarets kapasiteter, blant annet gjennom innspill til langtidsplanlegging i forsvarssektoren. Den nyopprettede våpenskolen skal fylle det gamle LOIs rolle med å stille faglige krav til, og føre faglig kontroll med Luftforsvarets operative avdelinger. Luftforsvarets skoler har hovedkvarter på Kjevik ved Kristiansand, og er en paraplyorganisasjon som er ansvarlig for alle fagskolene i Luftforsvaret. Disse er lokalisert på flere forskjellige baser. Luftforsvarets våpenskole ledes av en brigader og er hovedsakelig lokalisert sammen med LST på Rygge flystasjon.

Flytryggingsinspektoratet har ansvar for alt tryggingsarbeid i forsvarsgrenen. Fly- og bakketrygging – det å gjennomføre operasjoner og vedlikehold på en trygg måte for både personell og materiell – står sentralt i Luftforsvarets virksomhet. Inspektoratet ledes av en oberst (flytryggingsinspektøren) og er lokalisert sammen med LST på Rygge flystasjon. I tillegg finnes det fly- og bakketryggingspersonell ved en rekke av Luftforsvarets enheter.

130 luftving har ansvar for redningshelikoptertjenesten (som den tidligere ble benevnt), som opererer det nye helikopteret SAR Queen (AW101). Luftvingen har hovedbase på Sola flystasjon i Rogaland, og er ansvarlig for 330 skvadron, som opererer redningshelikoptrene. Skvadronen er Luftforsvarets største skvadron talt i antall personell. Den opererer SAR Queen ut fra totalt fem baser (Rygge, Sola, Ørland, Bodø og Banak). Siden tjenesten ble opprettet i 1973 og til våren 2023 opererte de Sea King redningshelikoptre. Helikoptrene eies av Justis- og beredskapsdepartementet og driftes av Luftforsvaret. De får sine oppdrag fra de to hovedredningssentralene og står på 15 minutters beredskap på alle baser. Fra 1. oktober 2024 vil 330 skvadron også operere det nye helikopteret SAR Queen ut fra en base i Florø (for tiden bemannet av en sivil kontraktør).

131 luftving har hovedkvarter på Bardufoss flystasjon i Midt-Troms. Den skal lede 336 skvadron som skal støtte Hærens operasjoner (under opprettelse per august 2024) og 337 skvadron med maritime helikoptre til understøttelse av Kystvakten, samt Luftforsvarets flygeskole.

132 luftving er Luftforsvarets største luftving og har hovedkvarter på Ørland flystasjon i Trøndelag. 132 luftving består blant annet av 331 skvadron, 332 skvadron og TTT skvadron (alle med F-35 jagerfly), en baseforsvarsbataljon, en luftvernbataljon og en vedlikeholdsgruppe.

133 luftving har ansvar for operasjoner med de maritime patruljeflyene av typen P-8A Poseidon, som er under innfasing og er delvis operative. Luftvingen lå tidligere på Andøya flystasjon, hvorfra den opererte maritime patruljefly av typen P-3C og P-3N Orion. Luftvingens hovedkvarter ble fra 1. januar 2020 flyttet til Evenes flystasjon i Nordland, der det bygges opp en ny hovedbase for Luftforsvarets virksomhet i Nord-Norge.

134 luftving har ansvar for transportflyene (C-130J Hercules) i 335 skvadron (stasjonert på Gardermoen flystasjon) og for Bell 412-helikoptrene i SOAS (Special Operation Aviation Squadron) 339 skvadron som er stasjonert på Rygge flystasjon.

Andøya flystasjon i Nordland var inntil juni 2023 Luftforsvarets hovedbase for operasjoner med maritime patruljefly. Luftforsvarets virksomhet på Andøya styres av 133 luftving via stasjonsgruppe Andøya. Det er per august 2024 knyttet usikkerhet til flystasjonens videre virke. Stortinget vedtok imidlertid gjennom den siste langtidsplanen for forsvarssektoren, at Luftforsvaret gjennom et internasjonalt samarbeid skal anskaffe langtrekkende droner til maritim overvåkning som skal stasjoners på Andøya. Basen videreføres også som forsterkningsbase med kapasitet til å motta allierte flystyrker.

Banak flystasjon i Finnmark har stasjonert en avdeling fra 330-skvadronen med Sar Queen helikopter. Stasjonsgruppe Banak er underlagt 131 luftving.

Bardufoss flystasjon er hovedsete for 131 luftving, 336 og 337 skvadron, som begge er under oppbygging. På Bardufoss ligger også Luftforsvarets flygeskole.

Bodø flystasjon i Nordland huser i dag kun en avdeling fra 330 skvadron med SAR Queen helikoptre. Imidlertid satte man av midler i siste forsvarsbudsjett for å styrke den nye flyplassen i Bodø (under utbygging av Avinor) sin evne til mottak av allierte styrker.

På Evenes flystasjon i Nordland holder ledelsen i 133 luftving til. I 2016 besluttet Stortinget at Evenes skal bli Luftforsvarets nye hovedbase i Nord-Norge. Den skal bygges kraftig ut frem mot 2025, da alle de nye P-8 maritime patruljeflyene, jagerflyberedskap i Nord-Norge med F-35, stående luftvernstyrker og baseforsvar skal være operative ved basen.

Gardermoen flystasjon i Akershus, der 335 skvadronen (C-130J) opererer fra. Stasjonsgruppe Gardermoen er underlagt 134 luftving som har hovedsete ved Rygge.

Luftforsvarets stasjon Sørreisa er en del av JAOC og huser også Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole.

Luftforsvarets skoler ligger på Kjevik i Agder. I 2016 vedtok Stortinget at Kjevik skulle nedlegges og at Luftforsvaret skulle etablere et nytt skolesenter på Værnes i Trøndelag. Denne prosessen har imidlertid trukket i langdrag, planen er at skolesenteret skal være etablert på Værnes i løpet av 2026. Forsvarets befalsskole skal flyttes fra Sessvollmoen og etableres på Kjevik i løpet av 2025.

Rygge flystasjon i Østfold er Luftforsvarets hovedbase på Østlandet. Basen er hovedbase for 134 luftving, SOAS 339 skvadron, en avdeling fra 330 skvadron, Luftforsvarets våpenskole og Luftforsvarsstaben.

Sola flystasjon i Rogaland huser ledelsen i 130 luftving, samt en avdeling fra 330 skvadron.

Værnes flystasjon skal bygges opp til å bli det nye skolesenteret i Luftforsvaret, og huser Luftforsvarets baseforsvarstaktiske skole og Luftforsvarets spesialistskole.

Ørland flystasjon er Luftforsvarets største base, med størsteparten av 132 luftving som hovedenhet. I tillegg huser flystasjonen en FOL (Forward Operating Location) for NATOs overvåkningsfly E-3A (flyene er ikke fast stasjonert ved Ørland), samt en avdeling av 330 skvadron.

• Luftforsvarets baseforsvarstaktiske skole er lokalisert på Værnes.
• Luftverntaktisk skole er lokalisert på Ørland.
• Luftforsvarets flygeskole er lokalisert på Bardufoss.
• Luftforsvarets flyoperative treningssenter (tidligere Luftforsvarets flytaktiske skole) er lokalisert på Rygge.
• Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole er lokalisert på Sørreisa.
• Luftforsvarets tekniske skole er lokalisert på Kjevik.
• Luftforsvarets spesialistskole er lokalisert på Værnes.
• Luftkrigsskolen ligger på Kuhaugen i Trondheim. Skolen er siden 2018 ikke lenger en del av Luftforsvaret, men en av skolene som er underlagt Forsvarets høgskole. Luftkrigsskolen utdanner imidlertid fortsatt alle forsvarsgrenens offiserer, samt arrangerer videregående kurs for forsvarsgrenens spesialistbefal.

F-35 Lightning II er Forsvarets nye kampfly, og opereres av 331 og 332 skvadron, begge underlagt 132 luftving på Ørland. Et detasjement med F-35 opererer ut fra Evenes og ivaretar den allierte og nasjonale kampflyberedskapen. F-35-kapasiteten er under oppbygging; den første skvadronen til å operere flyene var 332 skvadron, som er meldt initialt operativt kapable (såkalt IOC). I alt skal Norge anskaffe 52 fly av typen F-35, og planen er at kapasiteten skal være fullt ut operativ (såkalt FOC) fra 2025.

F-35 er et såkalt femtegenerasjons kampfly. Dette innebærer at flyet har stealth-egenskaper som gjør det vanskelig å oppdage for ulike typer sensorer, særlig radarer. Flyet har en rekke svært moderne sensorer som er innebygget i flyet. F-35 kan også bære våpen inne i flykroppen, noe som gjør at stealth-egenskapene beholdes under oppdragsløsningen (i visse typer oppdrag kan våpen også bæres under vingene).

F-35 øker den operative evnen til Forsvaret innen en rekke typer oppdrag, og har kapasitet til å utføre en rekke oppdrag som forløperen F-16 ikke kunne gjennomføre. Spesielt er flyet langt bedre utrustet med sensorer, og informasjonen fra disse knyttes sammen og presenteres som et enhetlig bilde for piloten. F-35 har også langt bedre evne til å avgi langtrekkende ild mot overflatemål. F-35 kan – i tillegg til en rekke andre våpen mot luft- og overflatemål – bære det norskproduserte missilet Joint Strike Missile (JSM), noe som vil gi god effekt på bekjempelse av mål på lang rekkevidde.

P-8 Poseidon er et tomotors maritimt overvåkningsfly som erstatter P-3C/N Orion. Flyet opereres av 333 skvadron fra Evenes flystasjon. P-8 er spesielt beregnet til å oppdage og bekjempe undervannsbåter, og har en rekke moderne sensorer og våpen for dette formålet. Samtidig har flyene svært gode egenskaper for overvåkning av jordens overflate, både over vann og land. Norge har bestilt i alt fem fly av denne typen.

C-130J Super-Hercules er et firemotors taktisk transportfly. De fire flyene Luftforsvaret har av denne typen opereres av 335 skvadron, som er stasjonert på Gardermoen. Flyene erstattet seks fly av en eldre type (C-130H) fra 2008. De norske flyene er av typen C-130J-30, noe som betyr at de kan frakte inntil 128 passasjerer, eller eventuelt noe over 20 tonn last. Hercules er et svært fleksibelt transportfly som kan lande og ta av også fra kortere rullebaner, inkludert rullebaner uten hardt dekke. De norske flyene benyttes til en rekke forskjellige oppdrag både utenlands og innenlands, og blir også brukt til trening sammen med andre kapasiteter i Forsvaret, slik som Forsvarets spesialstyrker. Flyene benyttes også ofte for å støtte sivile instanser, for eksempel ved ulykker, krisehåndtering og nødhjelpsaksjoner. Stortinget vedtok gjennom behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i juni 2024 å anskaffe et C-130 Hercules fly til.

SAR Queen (AW101) er Norges og Luftforsvarets nye redningshelikopter. Norge har bestilt 16 stykk og disse er i beredskap på alle de fem basene. SAR er en standard militær betegnelse for Search and Rescue. SAR Queen begynte å erstatte de aldrende Sea King-helikoptrene fra høsten 2020. Sammenlignet med Sea King gir SAR Queen en kraftig forbedret redningstjeneste med blant annet økt rekkevidde, langt bedre sensorkapasitet, langt bedre evne til å fly i dårlig vær, og langt større løftekapasitet.

Helikoptrene opereres av 330 skvadron fra fem baser (Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge), fra oktober 2024 også en sjette i Florø. Regjeringen ønsker også å etablere en syvende base i Troms, men verken plassering eller tidsaspektet ved etableringen av denne basen er avgjort. Driftsmodellen fra Sea King videreføres med SAR Queen; helikoptrene er eid av Justis- og beredskapsdepartementet, mens de driftes av Luftforsvaret.

I juni 2022 besluttet regjeringen å terminere kontrakten med NATO Helicopter Industries om anskaffelse og innfasing av NH-90 maritime helikoptre. Samtidig ble det besluttet å sette alle helikoptrene på bakken. Imidlertid har regjeringen besluttet å inngå kontrakt om anskaffelse av seks MH 60-R Seahawk, med innfasing allerede fra 2025 av. Disse seks helikoptrene skal understøtte Kystvaktens operasjoner gjennom 337 skvadron som skal stasjoneres på Bardufoss.

Bell 412 er et taktisk flerbrukshelikopter. Luftforsvaret har 18 helikopter av typen, og de opereres av SOAS 339 skvadron, med hovedsete på Rygge. Skvadronens primæroppdrag er støtte til Forsvarets spesialstyrker, men helikoptrene kan også benyttes til en rekke forskjellige typer oppdrag, så som transport av personell og materiell, medisinsk evakuering, samt rekognosering og overvåkning. Helikopteret har en besetning på to (flyger og systemoperatør). 3 av de 18 helikoptrene er fast stasjonert på Bardufoss flystasjon. Regjeringen vedtok i juni 2023 at det skal etableres en skvadron med totalt 9 Bell 412 på Bardufoss, med hovedoppgave å understøtte Hæren. Disse 9 helikoptrene skal også oppdateres.

Saab MFI-15 Safari er et énmotors skolefly som benyttes ved Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss. Luftforsvaret har i alt 16 fly av denne typen.

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS) er et mobilt og modulbasert norskutviklet luftvernsystem som skal beskytte alle typer militære og sivile installasjoner, avdelinger, byer og eventuelt andre objekter mot angrep fra lufta. NASAMS er det eneste bakkebaserte luftvernsystemet i Luftforsvaret. Systemet bruker aktive radarmissiler av typen AMRAAM (samme missil benyttes også av F-35), noe som gir systemet stor ildkraft.

NASAMS er et nettverksbasert system som kan håndtere flere trusler samtidig, inkludert kryssermissiler. Det ble utviklet fram mot 1995, og er siden oppdatert en rekke ganger. Varianten man nå bruker i Luftforsvaret benevnes NASAMS III. NASAMS opereres av luftvernbataljonene på Ørland og Evenes. Hærens kampluftvern opererer også NASAMS.

Luftforsvaret står ansvarlig for drift av en rekke overvåkningsradarer, som gir kapasitet til kontinuerlig overvåkning av det norske luftrommet. I juni 2019 vedtok Stortinget å investere i nye overvåkningsradarer, og høsten 2022 ble det inngått kontrakt om anskaffelse av i alt åtte radarer fra Lockheed Martin. Den første nye radaren skal være på plass i 2025, og innfasingen skal pågå frem mot 2029.

Luftforsvaret har også egne baseforsvarsstyrker. Disse sørger for beskyttelse mot ulike bakkebaserte trusler mot de faste basene. De kan også bidra med beskyttelse for fly og mannskaper om disse opererer fra andre og ukjente baser.

I rammen av NATO-samarbeidet deltar Norge, sammen med andre medlemsland, med midler samt personell i fire ulike operative kapasiteter:

• Luftforsvaret har personell stasjonert i Geilenkirchen i Tyskland, der NATOs NAEW&CF (NATO Airborne Early Warning and Control Force) opererer fra. Styrken, som er direkte underlagt NATOs øverstkommanderende, disponerer 14 overvåkningsfly av typen E-3A Sentry, også kjent som AWACS (Airborne Warning and Control System). Flyene kan overvåke luftrommet og i tillegg styre ulike luftkapasiteter, og har også en viss kapasitet til overvåkning av havområder. Styrken opererer også ofte fra forberedte flystasjoner andre steder i Europa, blant annet fra en Forward Operating Location (FOL) på Ørland.
• Luftforsvaret deltar med personell i den flernasjonale styrken Heavy Airlift Wing, som opererer tre C-17 Globemaster strategiske transportfly ut fra Papa i Ungarn. Flyene anvendes for en rekke ulike nasjonale og flernasjonale formål i NATO-operasjoner verden over. Det enkelte land som deltar kan kjøpe et antall flytimer hvert år for å øke sin nasjonale lufttransportkapasitet.
• Norge deltar også sammen med 14 andre medlemsland i NATO i oppbyggingen av en styrke for luftbåren overvåkning, AGS (Allied Ground Surveillance). Denne styrken opererer såkalte «Remotely Piloted Aircraft Systems» – mer populært benevnt droner – av typen RQ-4D Phoenix. Denne typen drone er også kjent som Global Hawk, og har svært god evne til overvåkning av jordens overflate. Styrken opererer fem Phoenix-droner og er stasjonert ved flybasen Sigonella på Sicilia i Italia.
• Luftforsvaret deltar også i etableringen av MMF (Multinational MRTT Fleet) innen NATO. Denne flåten skal disponere i alt åtte A-330-200 MRTT fly og er et samarbeid mellom syv land. Styrken skal bidra til å øke NATOs og landenes kapasitet for luft-til-luft-tanking og lufttransport. MRTT står for Multi-role tanker and transport, og dette er altså en flytype som kan veksle mellom disse rollene. Flyene skal ha to hjemmebaser; Eindhoven i Nederland og Köln i Tyskland. Styrken fikk sitt første fly levert i juli 2020.