Kystvakten

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907, hadde tre hovedoppgaver:

• Grenseoppsyn – kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler
• Hjelpetjeneste – assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp
• Bruksvakthold – vakthold over utestående fiskebruk

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret, og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøy til statlige oppgaver.

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til 12 nautiske mil, og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømilitære fiskerioppsyn.

På 1970-tallet økte den internasjonale oppmerksomheten mot fiskeriressursene og med det kravene til fiskerioppsynet. I 1974 ble Stoltenberg-utvalget nedsatt. Utvalgets innstilling ble starten på opprettelsen av Kystvakten 1. april 1977. Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert på samme tid.

Kystvakten er organisert i en ytre og en indre kystvakt.

Kystvaktens operasjoner ledes av sjefen for Kystvakten fra hans hovedkvarter på Sortland. Som del av Sjøforsvaret er han underlagt sjefen for Sjøforsvaret, som igjen er underlagt operativ kommandomyndighet fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø.

Overvåking av fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon og kontroll med fiskeriressursene er Fiskeridirektoratets ansvar. Kystvaktens virksomhet på dette området er basert på Nasjonal Strategisk Risikovurdering (NSRV), som angir hvilke områder det skal fokuseres på inneværende år. Sjefen for Kystvakten mottar sine retningslinjer og prioriteringer for fiskerioppsynet direkte fra Fiskeridirektoratet.

Kystvaktens offiserer har politimyndighet og inspeksjonsrett under håndhevelse av fiskerilover i havområder under norsk jurisdiksjon.

Kystvakten disponerer 17 fartøyer, tolv til ytre kystvakt, hvorav fire kan bære helikopter, og fem til indre kystvakt.

Ytre kystvakt hadde før 2023 tre fartøyer av Nordkapp-klassen: K/V Nordkapp (1981), K/V Senja (1981) og K/V Andenes (1982). De er på 3240 tonn, har en toppfart på 23 knop, og en rekkevidde på 7500 nautiske mil med 15 knop; de er utrustet for å operere helikopter, og er bestykket med én 57 millimeter og fire 20 millimeter kanoner. Tre nye, havgående og isforsterkede fartøyer i Jan Mayen-klassen erstattet Nordkapp-klassen i 2023.

K/V Svalbard (2001) er Kystvaktens største fartøy på 6500 tonn og en toppfart på 18 knop. Det har betydelig isbryterkapasitet, har hangar for to helikoptre og er bestykket med en 57 millimeter kanon.

Ytre kystvakt har også tre fartøyer av Barentshav-klassen: K/V Barentshav (2008); K/V Sortland (2008) og K/V Bergen (2008). De er på 4000 tonn, har en toppfart på 20 knop, og er bestykket med en 40 millimeter kanon.

K/V Bison (2014) og K/V Jarl (2015) på 4250 tonn ivaretar Kystvaktens slepebåtberedskap, men utfører regulær kystvakttjeneste som del av ytre kystvakt mellom slepeoppdragene.

De helikopterbærende kystvaktfartøyene er satt opp med helikopteret NH90, tilhørende 337 skvadron på Bardufoss. Innfasingen av disse er forsinket, og har redusert den operative evnen. I tillegg leier Kystvakten inn sivile fly til havovervåking, og får fra tid til annen støtte fra Luftforsvarets maritime overvåkingsfly.

Indre Kystvakt har fem fartøyer av Nornen-klassen: K/V Nornen (2006); K/V Farm (2007); K/V Heimdal (2007); K/V Njord (2007) og K/V Tor (2007). De er på 761 tonn, har en toppfart på 16 knop og er bestykket med en 12,7 millimeter mitraljøse. Fartøyene i Nornen-klassen er også utrustet med en elleve meter lang overbygget utrykningsbåt med en toppfart på 44 knop.

Fartøyene i indre kystvakt er fordelt på de sju sonene slik: K/V Nornen i sone 1; K/V Tor i sone 2; K/V Njord i sone 3; K/V Heimdal i sone 4 og 5; K/V Farm i sone 6 og 7.

Fartøyene tilhørende indre kystvakt er oppsatt med overvåkingsdroner.

• marine
• Sjøforsvaret