Lier

Sentralt gjennom kommunen går den vide og veldyrkede Lierdalen som strekker seg fra Drammensfjorden nordover til Holsfjorden. Berggrunnen i nordre del av dalen er omdannede kambrosiluriske sedimenter (blant annet leirskifer og kalkstein) som forvitrer lett og gir godt jordsmonn. Også på vestbredden av Holsfjorden er det kambrosiluriske skifere og kalkstein. Lenger sør i Lierdalen er sedimentene slitt vekk og de permiske dyperuptivene blottlagt.

Lierdalen er omgitt av høyereliggende skogkledde områder på begge sider. Berggrunnen består av Oslofeltets lavaer i nordøst, for øvrig dypbergarter (granitt, syenitt). På østbredden av Holsfjorden og nordre del av Lierdalen ligger lavaen over de løsere kambrosiluriske avsetningene og danner bratte åskanter. De høyeste åsene finner en i nordvest, opp til cirka 620 meter over havet (på sørskråningen av Bomlekollen som har høyeste topp, 632 meter over havet, i Modum).

Midt i Lierdalen ligger Eggemorenen, en mektig israndavsetning, og i nord ender dalen i Syllingmorenen om lag 150 meter over havet, som sperrer Holsfjorden (63 meter over havet). Hele Lierdalen opptil 150–180 meter over havet har ligget under havet i istiden, og de marine avsetningene her har skapt god dyrkingsjord.

Kaldeste måned er januar med normal på 2,9 °C, og varmeste måned er august med normal på 17,1 °C. Målingene er gjort ved Lier målestasjon.

Lierdalen er forholdsvis tett befolket i nedre del og i lia mot øst, likeledes Lierstranda. Kommunen har hatt en stor befolkningsvekst helt siden andre verdenskrig, og folketallet var allerede midt på 1980-tallet dobbelt så stort som ved krigens slutt (basert på dagens grenser). I tiårsperioden 2007–2017 økte folketallet med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig i Lier mot 1,2 prosent i tidligere Buskerud fylke. Den langvarige og betydelige veksten i folketallet må i stor grad ses i lys av nærheten til Drammen og Oslo.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det åtte tettsteder i Lier. Tettstedene er til sammen 14,0 km², og omfatter 5 prosent av arealet i kommunen.

Av kommunens arbeidsplasser er 14 prosent i industri, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, mens 23 prosent er i næringsgruppen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (2015). Til tross for det betydelige jordbruket som drives i Lier, har primærnæringene bare to prosent av arbeidsplassene i kommunen.

I Liers jordbruk er hovedvekten lagt på hagebruk og korndyrking, og 58 prosent av jordbruksarealet i kommunen er åker og hage (2016). Kommunen har størst areal under glass/plast av landets kommuner, nest størst grønnsakareal i alt (etter Østre Toten), og har det tredje største arealet til både frukt og bær av landets kommuner. Av arealet til åker/hage nyttes 43 prosent til korndyrking og 37 prosent til grønnsaker på friland (2016). Lier har også atskillig husdyrhold, vesentlig storfe og sau, og særlig i de øvre delene av Lierdalen. Lier har det høyeste storfetallet blant kommunene i nedre (søndre) del av Buskerud (2016). Skogsdriften er for det meste knyttet til gårdene, og skogavvirkningen i 2020 utgjorde 39 060 kubikkmeter.

Den viktigste industribransjen er verkstedindustrien med 65 prosent av industriens sysselsatte i Lier (2014), av dette særlig maskinindustri (blant annet Aker Solutions). Andre viktige industribransjer er næringsmiddelindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri og kjemisk industri med henholdsvis 15, 10 og 5 prosent av industriens arbeidsplasser i 2014.

Lier har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 11,9 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Tronstad (i drift fra 2012), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Grytefoss (1907) og Svarttjern (2008). Mykleby Maskin er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Å Energi Vannkraft med rundt ni prosent.

En stor del av de befolkningen i Lier har arbeid utenfor kommunen; i 2015 gjaldt dette 64 prosent av de bosatte yrkestakerne. Viktigste arbeidsstedskommuner er kommunene i Drammens-området med 23 prosent (19 prosent i Drammen alene), Asker/Bærum med 19 prosent og Oslo med 15 prosent av yrkestakerne (2015).

Lier har jernbaneforbindelse med Oslo og Drammen (Drammenbanen) via Lieråsen tunnel, Norges nest lengste jernbanetunnel med en lengde på 10 723 meter.

E18 (Stockholm-Oslo-Kristiansand) går som motorvei gjennom kommunen. E134, Frogn-Haugesund, fører fra E18 sørøstover til Røyken og Hurum i Asker med forbindelse videre via Oslofjordtunnelen til E6. Fylkesvei 285 går gjennom Lierdalen til Skaret (Hole) der den møter E16 (Oslo-Sandvika-Bergen). Fylkesvei 284 går fra Sylling langs Tyrifjordens sørside til Vikersund, og fylkesvei 282 går fra Brakerøya til Asker (følger traseen til tidligere E18) forbi Lierutsikten i Lierbakkene.

I Lier ligger St. Hallvard videregående skole og Lier videregående skole (omfatter blant annet tidligere Statens gartnerskole på Jensvoll). Sykehuset Buskerud har sin psykiatriske avdeling i Lier. Her ligger også Bergfløtt behandlingssenter.

Lier hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Lier kommune svarer til de fire soknene Frogner, Sjåstad, Sylling og Tranby i Drammen prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen og Øvre Eiker.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lier til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Hallvard av Huseby i Lier ble drept rundt 1043, og senere gjort til helgen (St. Hallvard). Ved Huseby gård er det rester etter tidlig bosetting med rundt 100 gravhauger og -røyser. Fosskollen bygdeborg fra folkevandringstiden ligger på østsiden av Lierdalen. Slaget ved Hørte bro i 1178 var et gjennombrudd for Sverre og birkebeinernes kamp om kongemakten. Gjellebekk skanse på Lierskogen stoppet Karl 12s angrep på Norge i 1716; Grenaderløpet arrangeres til minne om dette.

I 1721 fikk Lier, som første bygd i landet, fast allmueskole. På Gjellebekk ble det drevet marmor- og kalksteinsbrudd på 1700- og 1800-tallet (se Gjellebekkmarmor); det ble blant annet levert store mengder stein til Frederikskirken i København. Den åtte meter høye obelisken på plassen ble reist til ære for kong Fredrik 5. ved hans besøk i 1749.

Fra Lierbyen til Tranby går Paradisbakkene forbi Lier bygdetun. De er en del av av en av den første kjøreveien fra Drammen til Oslo.

Kommunevåpenet (godkjent i 1970) har fem sølv roser og fem sølv knopper mot en rød bakgrunn; symboliserer fruktdyrking.

Navnet er flertall av li, ‘dalskråning’.

• Buskerud
• Norges geografi

• Lier kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lier

• Borgen, Per Otto: Lier bygdeleksikon, 1997, isbn 82-91649-03-0
• Broe, Unni og Skogstad, Solrun: "Smukt bebyggede gaarder" : bygningshistorie i Lier, 2000, isbn 82-990409-3-0
• Fladby, Rolf med flere: Liers historie, 1953–1977, sju bind, isbn 82-990409-2-2
• Jacobsen, John Willy: Kjære Lier : streiftog gjennom kommunens utvikling på 1900-tallet, 2007, isbn 978-82-991196-6-5