[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Administrasjonssenter
Haugesund
Fylke
Rogaland
Innbyggertall
38 292 (2024)
Landareal
68 km²
Høyeste fjell
Klauv (246 moh.)
Innbyggernavn
haugesunder
Målform
bokmål

Kommunevåpen

Smedasundet en sommerdag i festivaltiden. Sundets navn henspiller etter all sannsynlighet på smeden Petter Gjert Pettersen, som var en av de første håndverkere ved sundet omkring 1815.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Kart: Haugesund kommune i Rogaland
Haugesund kommune i Rogaland fylke.
Kart: Haugesund kommune i Rogaland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Haugesund (Haraldshaugen)

Haraldshaugen med Haraldsstøtten, der Harald Hårfagre antas å være gravlagt. Den har en 17 meter høy obelisk i granitt, omgitt av 29 mindre støtter, én for hvert av fylkene som Harald samlet til ett rike. Reist i 1872. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Haugesund er en kommune i Rogaland fylke, ved det nordre innløpet til Karmsundet. Kommunen omfatter fastlandet fra Karmsundets smaleste del nordover til grensen mot Vestland fylke (tidligere Hordaland), øyene i sundet (Vibrandsøy, Hasseløya, Risøya med flere) og øygruppen Røvær i havet cirka ti kilometer vest for bysenteret.

Haugesund ble utskilt fra Torvastad kommune som bykommune (ladested) i 1854 og ble kjøpstad i 1866. I 1911 ble en del av Skåre kommune med 3847 innbyggere innlemmet i byen, og i 1958 ble resten av Skåre med 6672 innbyggere innlemmet. Haugesund fikk sine nåværende grenser i 1965 da Vibrandsøy lengst nord i Karmsundet med 70 innbyggere ble overført fra Torvastad, samtidig som resten av Torvastad ble en del av den nye Karmøy kommune.

Haugesund grenser til Sveio kommune i Vestland fylke, til Tysvær i øst, til Karmøy i sør (fastlandsdelen) og i vest (øya på vestsiden av Karmsundet).

Natur

Røvær
Røvær

Berggrunnen i kommunen består av skifere fra kambrosilur langs Karmsundet, eldre gneis i øst og nord og gabbro i Røvær. Høyeste punkt i kommunen er fjellet Klauv i gneisområdet helt i nordøst (246 meter over havet).

I overgangen mellom skifer- og gneisområdene opptrer glimmerskifer, en opprinnelig kambrosilur-bergart som ble sterkt omdannet i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen (se Den kaledonske orogenese). De største sammenhengende arealene med dyrkingsjord finner en i skiferområdet.

Klima

Kaldeste måned er februar med normal på 2,1 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,2 °C. Målingene er gjort ved Haugesund lufthavn, Karmøy

Befolkning og bosetning

Folketall

1951 23818
1952 24056
1953 24433
1954 24811
1955 25132
1956 25636
1957 25881
1958 26391
1959 26701
1960 26958
1961 27107
1962 27103
1963 27102
1964 26997
1965 27173
1966 27055
1967 27247
1968 27285
1969 27545
1970 27391
1971 27219
1972 27300
1973 27366
1974 27283
1975 27375
1976 27365
1977 27214
1978 27220
1979 27081
1980 27114
1981 26997
1982 26982
1983 27030
1984 27042
1985 27014
1986 26883
1987 26884
1988 26947
1989 27229
1990 27600
1991 27788
1992 28106
1993 28436
1994 28670
1995 29064
1996 29229
1997 29385
1998 29699
1999 29888
2000 30362
2001 30609
2002 30742
2003 31013
2004 31361
2005 31530
2006 31738
2007 32303
2008 32956
2009 33665
2010 34049
2011 34619
2012 35099
2013 35753
2014 36099
2015 36538
2016 36951
2017 37166
2018 37167
2019 37250
2020 37357
2021 37323
2022 37444
2023 37855
2024 38292
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Etter grunnleggelsen vokste byen (kommunen) sterkt, fra 1066 innbyggere i 1855 til 3200 i 1866, 9100 i 1910 og 16 600 i 1930. Veksten mellom 1910 og 1930 skyldes ikke minst byutvidelsen i 1911. Fra omkring 1920 stagnerte folketallet i kommunen, og fikk ikke ny vekst før sammenslutningen med Skåre i 1958. Etter sammenslutningen med Skåre passerte bykommunens folketall 20 000, og hadde 27 365 innbyggere i 1960. Deretter lå kommunens folketall nokså stabilt helt frem til omkring 1990 før det igjen viste ny vekst; det passerte 30 000 innbyggere i 1999 og 35 000 i 2011. I tiårsperioden 2007–2017 hadde kommunen en vekst på gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 1,6 prosent i fylket som helhet.

Den periodevis relativt svake veksten i folketallet i Haugesund er i vesentlig grad et resultat av kommunens trange grenser, noe som har resultert i at en stor del av boligbyggingen har foregått utenfor bygrensene. Dette ser en tydelig ved tall for folkemengden i Haugesund tettsted som også omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen utenfor bygrensen i Karmøy kommune. Folketallet i tettstedet har således vist en nesten kontinuerlig vekst siden ladestedet ble opprettet i 1854.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Haugesund med 37008 innbyggere (2023). 97 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 15,6 km².

Kart over Haugesund kommune
Kart over Haugesund kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Haugesund er grunnlagt på havets næringer, fiske og sjøfart. Næringsgrunnlaget ble etter hvert utvidet til å omfatte også skipsfart og industri, og byen har nå betydning som handels- og servicesenter for hele det nordlige Rogaland og Sunnhordland.

Etter offentlig, sosial og privat tjenesteyting som i alt sysselsetter 40 prosent av arbeidsplassene i Haugesund (2016), følger næringene (andel av arbeidsplassene 2016): varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet (20 prosent), forretningsmessig og privat tjenesteyting (12 prosent), industri (12 prosent, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon), og transport og lagring (5 prosent), særlig sjøtransport.

Industrien domineres av verkstedindustrien som har 87 prosent av næringens sysselsatte hvorav 76 prosent i bygging av skip og oljeplattformer (2015). Største bedrift er Aibel AS med produksjon og vedlikehold av plattformer med mer til olje- og gassindustrien. Ellers har kommunen noe næringsmiddelindustri og grafisk industri (henholdsvis vel åtte og to prosent av industriens sysselsetting i 2015).

Haugesund er handelssentrum for Haugalandet, størstedelen av Ryfylke og Sunnhordland og sørlige del av Hardanger. Forretningsstrøket ligger sentralt i byen med indre havn som en del av sentrum. Varehandelen er ellers dominert av store kjøpesentrene sør i byen. Haugesund havn er administrert sammen med havnene i Karmøy, Bokn, og Sveio gjennom det interkommunale foretaket Karmsund Havnevesen IKS som er blant de største havneforetakene i landet etter antall anløp og godsmengde. Ved dypvannskaien på yttersiden av Risøy (Garpeskjær) kan de største skipene legge til. Her er også fryseri og moderne havnelager.

Interkommunal fiskerihavn, Karmsund Fiskerihavn, er etablert på Husøy i Karmøy kommune; dette har bidratt vesentlig til at Karmøy etter Eigersund har størst ilandbrakt fangst blant kommunene i fylket (590,3 millioner kroner i førstehåndsverdi i 2015; en tredjedel av hele fylkets).

Haugesund har én dagsavis, Haugesunds Avis.

Haugesund har en betydelig innpendling. Av de sysselsatte med arbeid i byen er 43 prosent bosatt utenfor kommunen (2016) hvorav 33 prosent i de øvrige Haugalandskommunene (24 prosent i Karmøy og sju prosent i Tysvær), seks prosent i Sunnhordland og én prosent både i Bergen og Stavanger.

Samferdsel

Haugesund har gode veiforbindelser med sitt oppland. E134 er hovedforbindelsen østover; den fører over fjellet (helårsvei RøldalHaukeli) til Telemark fylke, videre til Drammen og via Oslofjordforbindelsen til møtet med E6 i Frogn kommune. Den gir forbindelse til E39 (kyststamveien på Vestlandet) i Aksdal i Tysvær, like øst for byen. I 2013 ble den såkalte T-forbindelsen åpnet; denne omfatter 20 kilometer vei sør og øst for byen herunder tunnel under Karmsundet og Førresfjorden mellom Håvik på Karmøy og til E39 vest for Mjåsundet i Tysvær, samt en oppgradert vei langs vestsiden av Førresfjorden. Denne forbindelsen gir en avlasting av Karmsundbrua og begrenser gjennomfartstrafikken i Haugesund.

Haugesund har en betydelig busstrafikk med omlandet, likeledes fjernruter over fjellet til Bø i Telemark og Oslo, samt til Bergen og Stavanger. På Helganeset på vestsiden av Karmøy ligger Haugesund lufthavn, Karmøy, også med internasjonal trafikk. Hurtigbåtrute (Haugesundruta) på strekningen Haugesund–Stavanger), lokalruter til øyene utenfor byen (Røvær og Utsira). Broer over Haugesjøen og Smedasundet fra bysenteret til henholdsvis Hasseløya og Risøya.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Haugesund

Haugesund. Tallene viser til: 1) Rådhus. 2) Festiviteten kulturhus. 3) Høgskolen. 4) Karmsund Folkemuseum. 5) Vår Frelsers kirke. 6) Busstasjon (Flotmyr). 7) Edda kinosenter. 8) Hurtigbåtkai. 9) Maritim. 10) Byparken. 11) Museum. 12) Haugesund billedgalleri. 13) Skåre Kirke. 14) Haraldshaugen. 15) Haraldshallen.

Av /KF-arkiv ※.

Byen har to sykehus, Haugesund sykehus, som er en del av Helse Fonna HF og har en rekke spesialisthelsetilbud til befolkningen i Nord-Rogaland/Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger, og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS. Byen har flere videregående skoler med mange ulike linjer, likeledes kombinert svømme- og idrettshall (Haraldshallen).

I Haugesund ligger en av i alt fem avdelinger (campuser) av Høgskulen på Vestlandet (HVL), som er en statlig høgskole opprettet i 2017 som en fusjon av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund. Tilbudet i Haugesund er inntil videre konsentrert om helsefag (sykepleieutdanning), flere ingeniørfag, blant annet sikkerhetsopplæring, og økonomiske og administrative fag, slik som tidligere.

Haugesund hører til Sør-Vest politidistrikt, Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Haugesund kommune tilsvarer de tre soknene Rossabø, Skåre og Vår Frelsers i Haugaland prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Haugesund kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 102 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Haugesund til Ryfylke fogderi i Stavanger amt.

Historikk og kultur

Veteranbilutstilling på Torget

Haugesund er nevnt alt i Harald Hårfagres saga, men fikk betydning først på 1700-tallet som fiskehavn med blant annet sildesalting (Karmsund, den gang kalt Kartsund). Da silda begynte å komme årvisst tilbake først på 1800-tallet, ble det behov for eksporthavn mellom Stavanger og Bergen, og stedet ble ladested i 1854. Haugesund ble første gang registrert som en «hussamling» ved folketellingen året etter. Se for øvrig Haugesund – tettstedet.

Rundt tre kilometer nord for sentrum ligger Haraldshaugen med Haraldsstøtten til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Det vakre rådhuset fra 1931 ligger i den sørlige delen av bysenteret. Vår Frelsers kirke er en langkirke bygd i 1901 i nygotisk stil. Skåre kirke er en oktogonkirke i tre, bygd i 1858. Rossabø kirke, arbeidskirke i betong, er bygd i 1972.

Haugesund er vertsby for Den norske filmfestivalen, som deler ut Amandaprisen. Byen har en årlig jazzfestival, Sildajazz. Haugesund Billedgalleri har med utstillinger av vestlandsk kunst fra århundreskiftet frem til i dag. Karmsund Folkemuseum har blant annet utstillinger om landbruk, sjøfart, handel og håndverk. Dokken friluftsmuseum viser bo- og arbeidsforhold under de rike sildefiskeriene på 1800-tallet. Det ligger store områder med ypperlig turterreng øst i kommunen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet ble godkjent i 1930, og har tre flygende sølvmåker mot en blå bakgrunn. Måkene symboliserer silda og sjøfarten.

Navnet kommer av norrønt Haugasund, om sundet ved gården Haugar, av haugr, ‘haug’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Egeland, Kjølv: Folk og forhold i Haugesund ved begynnelsen av 1890-åra, 1954
  • Gabrielsen, Finn: Haugesund bymål, 1991, isbn 82-90359-58-6
  • Halvorsen, Lauritz: Haugesund i 50 aar, 1916
  • Hammerborg, Morten: Skipsfartsbyen : Haugesunds skipsfartshistorie 1850–2000, 2003, isbn 82-514-0663-3
  • Huglen, Andreas og Huglen, Reinhard: Skåresoga, [1998]
  • Langhelle, Arne med flere: Gard og folk i Skåre, 1999, to bind, isbn 82-91559-13-9
  • Qvale, Per: Haugesund og Skåre kommuner før 1940 : en bibliografi, 1977
  • Vikse, Kristian Magnus: Haugesund slik det var, 2003, isbn 82-7868-041-8
  • Vormedal, Tor Inge: Kim ka, kor : Haugesund og omegn 1904–1954, 2004–2005, to bind
  • Østensjø, Reidar og Bjørnson, Øyvind: Haugesund, 1958–, tre bind
  • Østensjø, Reidar: En by blir til : Haugesunds utvikling fra strandsted til ladested ca. 1835–1855 [...], 1950

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg