[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Administrasjonssenter
Stavanger
Fylke
Rogaland
Innbyggertall
149 048 (2024)
Landareal
256 km²
Høyeste fjell
Bandåsen (514 moh.)
Innbyggernavn
siddis, finnøybu, finnøing, rennesøybu
Målform
nøytral
Kommunenummer
1103 (fra 01.01.2020, tidligere 1103)
Våpenet er blått med en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder
Kart: Stavanger kommune i Rogaland
Stavanger kommune i Rogaland fylke.
Kart: Stavanger kommune i Rogaland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Stavanger

Stavangerområdet

Av /Store norske leksikon ※.

Stavanger er en kommune i Rogaland fylke. Den omfatter fastlandet på vestsiden av Gandsfjorden/Byfjorden mellom Dusavik i nord og Forus i sør og med bysenteret ved Gandsfjordens munning. For øvrig omfatter Stavanger øyene nord og øst for munningen av Gandsfjorden.

Ved kommunereformen i 2020 ble Stavanger slått sammen med Rennesøy og Finnøy, samtidig som den sørøstre delen av øya Ombo, som før 2020 hørte til Hjelmeland, ble lagt til kommunen. Etter dette omfatter Stavanger alle de bebodde øyene i Boknafjorden innenfor Kvitsøy og Bokn, med unntak av Foldøyna (Suldal), Randøy, Børøy og Helgøy (Hjelmeland) og Heng, Idse og Idsal (Strand).

Stavanger er Norges fjerde mest folkerike kommune, og tettstedet Stavanger/Sandnes, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, utgjør landets tredje største tettsted med 235 000 innbyggere (2023).

Natur

Stavanger

Ullandhaug, sørvest for Stavanger by, med rekonstruerte langhus fra jernalderen. I bakgrunnen Hafrsfjord og bydelen Gosen.

Av /KF-arkiv ※.
Breiavatnet
Vinterstemning ved Breiavatnet
Breiavatnet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Som del av kystlandskapet Låg-Jæren er kommunen preget av flate landområder, med myr, sand og stein. Det høyeste fjellet er Jåttånuten, 138 meter over havet. Nærheten til sjø og fjord preger også klimaet. Stavanger har et typisk atlanterhavsklima med mye nedbør og milde og snøfattige vintre. Om høsten og vinteren er området svært utsatt for stormene fra Nordsjøen. Sommertemperaturene ligger over landsgjennomsnittet, noe som gjør de vakre strendene langs kysten til populære utfartsmål.

Berggrunnen i Stavanger hører til den kaledonske fjellkjeden, (se også Den kaledonske orogenese) og består dels av omdannede sedimentære bergarter fra kambrosilur, særlig fyllitt og glimmerskifer, dels av sterkt omdannede bergarter av prekambrisk opprinnelse, vesentlig gneis av ulik type, likeledes granitt og gabbro. I de sentrale delene av kommunen på fastlandet dominerer fyllitt og glimmerskifer, på øyene er det større innslag av hardere bergarter som amfibolitt og gneiser.

Øyene er lave og relativt flate i sør, men blir mer berglendte og høyere nordover. Skifrene i berggrunnen forvitrer lett og gir god dyrkingsjord, men vegetasjonen er relativt sparsom i områdene som er mest utsatt for vær og vind. Berggrunnen både på fastlandet og øyene er for en stor del dekket av betydelige, glasiale løsmasser, og særlig de sørlige øyene danner i så måte en fortsettelse nordover av landskapet på Jæren. Nord i kommunen ligger jorden i stor grad i søkk mellom lyng- eller skogkledde knauser. Skogen er stort sett løvskog med en del plantet gran. På Ombo er det naturlig furuskog.

Harde bergarter av prekambrisk alder i den kaledonske foldesonen danner de høyestliggende områdene både på fastlandet og på øyene. Eksempler på dette er på fastlandet Madlatuva ved Hafrsfjorden, som når 95 meter over havet, og det markerte landemerket Jåttånuten, sju kilometer sør for bysenteret, som når 138 meter over havet. Slike eksempler på øyene er Bandåsen nordøst på Ombo, som når 515 meter over havet og er det høyeste punkt både i Stavanger kommune og på øyene i Rogaland, dessuten Mastravarden vest på Mosterøy, 154 meter over havet; Rennesøyhornet (Hodnefjellet) sørøst på Rennesøy, 234 meter over havet; Vestbøvarden, 153 meter over havet på Finnøy og Eikefjellet, 213 meter over havet på Halsnøya (Halsne).

Bysenteret i Stavanger ligger rundt Vågen, en liten bukt som skjærer seg sørøstover fra Byfjorden. Herfra går en markert forsenkning i fyllitten via Breiavatnet sørøstover til Hillevågsvatnet, en nordgående bukt av Gandsfjorden.

Bosetning

Fra Stavanger sentrum
Stavanger
Stavanger

Tettstedet Stavanger/Sandnes strekker seg utover Stavangers og Sandnes' grenser og består av det sammenhengende bymessig bebygde området rundt og mellom bysentrene i de to kommunene. Dette innebærer at de bymessig bebygde områdene i Randaberg og Sola, som henger sammen med tilsvarende områder i Stavanger og Sandnes, også er inkludert i tettstedet.

Tettstedet Stavanger/Sandnes utgjør på den måten en sammenhengende bymessig bebyggelse fra de sentrale delene av Randaberg i nord via bysentrene i Stavanger og Sandnes til Ganddal i sør.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det åtte tettsteder i Stavanger. Tettstedene er til sammen 44,2 km², og omfatter 17 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Stavanger/Sandnes ¹ 135 514 91 % 41,5 km²
Vikevåg 980 1 % 0,6 km²
Judaberg 891 1 % 0,8 km²
Østhusvik 688 0 % 0,4 km²
Vassøy 632 0 % 0,3 km²
Askje 610 0 % 0,3 km²
Krossberg 391 0 % 0,1 km²
Vestre Åmøy 306 0 % 0,2 km²
Sum 140 012 94 % 44,2 km²

* Andelen av innbyggerne i Stavanger kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Stavanger/Sandnes omfatter deler av 4 kommuner (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg). Den delen av tettstedet Stavanger/Sandnes som ligger i Stavanger kommune omfatter 58 prosent av innbyggerne og 52 prosent av arealet i tettstedet.

Bosetningsmønster

Stavanger

Parti fra Vågen. De gamle sjøhusene ble bygd på 1800-tallet og er senere restaurert. I dag finnes mange av byens utesteder her. På høyden bak sjøhusene sees Valbergtårnet, påbegynt i 1850. Arkitekt var C. H. Grosch. Valbergtårnet ble brukt som vakttårn frem til 1922.

Av /KF-arkiv ※.

Av Stavanger kommunes samlede befolkning bor vel 15 prosent på øyer (2021). Øyene med størst befolkning er (folketall fra 2021): Hundvåg/Buøy (12 336), Rennesøy inkludert Brimse (2762), Finnøy (1913), Mosterøy inkludert Fjøløy, Klosterøy og Askje (1270), Vassøy inkludert Langøy (633) og Åmøy (624).

Begge de to tidligere kommunene Rennesøy og Finnøy hadde tidligere en relativt stabil befolkning, men særlig Rennesøy fikk en betydelig vekst etter åpningen av Rennfast i 1992, og en økt befolkningstilvekst kan også spores i utviklingen i Finnøy etter åpningen av Finnfast i 2009.

Stavanger er hovedsenter i en større byregion på Jæren som foruten tettstedet Stavanger/Sandnes også omfatter områder utenfor tettstedet. Dette området fungerer funksjonelt som en enhet tross oppdelingen i flere administrative enheter, og området har mange større og mindre senterdannelser utenom tettstedet Stavanger/Sandnes.

Grenseendringer

Stavanger

Parti fra gamle Stavanger, som består av nær 170 små, hvitmalte, vernede hus og brosteinsgater. De gamle gasslyktene er fremdeles i bruk, men gassen er byttet ut med elektrisitet.

Av /KF-arkiv ※.

Stavangers historie som by strekker seg langt tilbake i middelalderen, og Stavanger ble opprettet som bykommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret i Norge.

Kommunen fikk byutvidelser i Hetland (Stavanger prestegjelds landdistrikt) i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953 før den i 1965 ble sammenslått med Madla og fastlandet vest for Gandsfjorden, likeledes øyene i Hetland utenfor munningen av fjorden.

Fra 1965 hørte 121 øyer til Stavanger, hvorav sju fikk fastlandsforbindelse i 1978. Den klart største av disse var Hundvåg/Buøy (5,3 kvadratkilometer (km²)). Ved kommuneendringene i 2020 økte antall øyer i Stavanger til 326. De største øyene i tidligere Rennesøy som da ble slått sammen med Stavanger, er: Rennesøy (40,7 km²), Mosterøy (12,0 km²), Bru (3,0 km²), Fjøløy (2,1 km²) og Klosterøy (1,7 km²). De største øyene i tidligere Finnøy kommune er: Finnøy (25 km²), Fogn (10 km²), Bjergøyna (5,6 km²), Kyrkjøyna (5,2 km²), Halsnøya (Halsne; 4,9 km²) og Nordre og Søndre Talgje (henholdsvis 4,1 og 1,6 km²).

Ellers merkes Åmøy, før 2020 delt mellom Stavanger og Rennesøy, som er 5,3 km², og Ombo (57,5 km²), Ryfylkes største øy, som tidligere var delt mellom Finnøy og Hjelmeland, men som fra 2020 i sin helhet ligger i Stavanger.

Etter dette grenser Stavanger på fastlandet mot Sandnes i sør, Sola i sørvest og Randaberg i vest. I sjøen grenser kommunen til Kvitsøy i Håsteinfjorden/Kvitsøyfjorden i vest, til Bokn og Tysvær i Boknafjorden/Nedstrandsfjorden i nordvest, til Suldal i Boknafjorden i nord, til Hjelmeland i Ombofjorden/Gardsundsfjorden i nordøst, til Strand i Fisterfjorden/Høgsfjorden i øst og til Sandnes i Gandsfjorden i sørøst.

Kart over Stavanger kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Bybeskrivelse

Stavanger

Stavanger. Sentrumskart. 1) Rådhus. 2) Stavanger domkirke, Katedralskolen (Kongsgård skole). 3) Oljemuseum. 4) Sjøfarts- og handelsmuseum. 5) Gamle Stavanger, Hermetikkmuseum. 6) Utvandrersenter. 7) Valbergtårnet. 8) Sølvberget (kulturhus). 9) St. Petri kirke. 10) Statsarkivet. 11) St. Johannes kirke. 12) Hetland kirke. 13) Jernbanestasjon. 14) Busstasjon. 15) Fylkesmannen. 16) Telemuseum. 17) Rogaland Teater. 18) Sykehus. 19) Arkeologisk museum. 20) Stavanger museum. 21) Stavanger kunstforening. 22) Svømmestadion.

Av /KF-arkiv ※.

Det sentrale handelsstrøket i bysenteret er i et område som stort sett har eldre trehusbebyggelse med trange, sjarmerende gater øst og sørøst for Vågen, med Kirkegata som viktigste forretningsgate. Mellom Vågen og det idylliske Breiavatnet i sør ligger Stavanger domkirke, et av landets fineste og best bevarte bygg fra middelalderen. Inntil denne lå bispegården, hvis grunnmur Kongsgård skole (Stavanger Katedralskole) antakelig er bygd på. Sørøst for Breiavatnet ligger jernbanestasjonen, og sør for denne Rogaland Teater.

En omfattende fornyelse i utkantene av det gamle bysenteret, særlig rundt Torget mellom domkirken og Vågen, har siden 1950-tallet sterkt forandret sentrums utseende, men likevel er flere verdifulle, eldre miljøer i den sentrale delen av byen bevart, for eksempel «Straen» vest for Vågen (Gamle Stavanger), som for størstedelen er et boligområde.

Nær sentrum ligger østre bydel, som sammen med det gamle bysenteret er skilt fra det øvrige fastlandet i kommune ved forsenkningen mellom Hillevågsvatnet og Vågen.

På Eiganes noe vest for sentrum ligger Kielland-familiens Ledaal, som nå er både kongebolig, representasjonslokale for byen og museum. Nærmest sentrum i sør ligger bydelen Våland på et høydedrag med vid utsikt; lenger ute ligger Mosvatnet med friluftsområder. Øst og sør for Mosvatnet ligger de nye bydelene Bekkefaret og Tjensvoll, som avgrenses i sør av Ullandhaug, også med betydelige friluftsområder.

Næringsliv

Fra Stavanger havn.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sild, skipsfart og hermetikkindustri gjorde at Stavanger fastsatte sin posisjonen som bysentrum utover på 1800-tallet. Frem til 1950-årene var Stavanger en typisk industriby, med nær halvparten av de yrkesaktive sysselsatte i denne næringen.

Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag. Siden 1960-årene har byen vært sentrum for norsk oljeindustri, og her har blant annet Equinor, Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet hovedkontorene sine. Oljenæringen bidro i flere tiår til vekst og velstand for kommunen.

Industri og skipsfart

Utvinning av råolje og naturgass er den klart viktigste industribransjen med 71 prosent av de sysselsatte i industri (2018). Verkstedindustrien, først og fremst maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer, har 15 prosent av industriens sysselsetting. Av andre bransjer er næringsmiddelindustrien viktigst med 8 prosent av industriens sysselsetting (2018). Næringsmiddelindustrien er i stor grad basert på det lokale landbruket med blant annet slakt og videreforedling av kjøttvarer ved Nortura Forus og fôrprodusenten Skretting i Hillevåg.

Industrien er de senere tiårene blitt sterkt desentralisert. Viktigste nyere industriområde er Forus ved grensen til Sandnes i sør og Dusaviga ved grensen til Randaberg i nord; denne er i vesentlig grad knyttet til petroleumsvirksomheten. Det er fortsatt eldre industriområder i Hillevåg, på Buøy, i de østre bydelene og stedvis ellers langs kysten, men de sentralt beliggende industriområdene er i stor grad gått over til andre formål, blant annet til boliger.

Skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens næringsliv. Fortsatt er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer. Etter den registrerte handelsflåten er den nummer tre av landets byer etter Oslo og Bergen (2018).

Stavanger har lite vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 0,48 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Rørheim (i drift fra 2004), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen.

Jord- og havbruk

Ved sammenslåingen med Finnøy og Rennesøy i 2020 økte Stavangers jordbruksareal betydelig, og det utgjør med dagens grenser 36 prosent av kommunens areal. Av arbeidsplassene i Stavanger er likevel mindre enn én prosent i primærnæringene (2018).

Det ilandføres relativt beskjedne mengder fisk og andre sjødyr i Stavanger; i 2018 hadde den ilandførte fangsten en førstehåndsverdi på 44 millioner kroner.

Tjenesteyting

I dag domineres sysselsettingen i Stavanger av offentlig administrasjon og tjenesteyting med 34 prosent av byens arbeidsplasser (2018), og ytterligere 23 prosent er i næringene finansvirksomhet og forretningsmessig og annen privat tjenesteyting. En finner relativt beskjedne andeler av Stavangers arbeidsplasser innen varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet og transport/lagring; disse næringene hadde henholdsvis 13 og 3 prosent av arbeidsplassene i 2018 mot henholdsvis 15 og 5 prosent i fylket som helhet.

Av de sysselsatte med arbeidsted i Stavanger bor 41 prosent i andre kommuner (2018) hvorav i alt 29 prosent i det nærmeste omlandet (jærkommunene, samt Strand).

Samferdsel

Stavanger Sentralstasjon

Stavanger Sentralstasjon er endestasjon på Sørlandsbanen og Jærbanen, og det er rutebilterminal ved stasjonen.

Stavanger Sentralstasjon
Sola hovedinngang
Hovedinngangen ved Stavanger lufthavn, Sola.
Sola hovedinngang

Stavanger sentrum er et betydelig trafikknutepunkt. Her ender Sørlandsbanen, herfra går en rekke lokale og regionale bussforbindelser, likeledes en rekke båtforbindelser nordover til de nordre øyene i kommunen uten veiforbindelse og til Ryfylke og Haugalandet.

Jærbanen har betydelig lokaltrafikk på strekningene Stavanger–Skeiane (Sandnes) og Stavanger–Egersund. Det går ekspressbussruter fra Stavanger til Bergen (Kystbussen) og til Kristiansand (Sør-Vestekspressen), likeledes til Oslo, og om sommeren går det en direktebuss fra Stavanger til Åmot i Vinje via Setesdal (Suleskarekspressen) med forbindelse videre til Oslo. Stavanger og omlandet har et tett lokalbussnett.

Den viktigste veien gjennom Stavanger er E39 ((Aalborg)–Kristiansand–Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim) som går i en bue utenom sentrum, dels i tunnel. Både E39 og fylkesvei 44 går sørover til Sandnes. Fra E39 like vest for bysenteret fører riksvei 509 vestover til Madla, i bru over munningen av Hafrsfjord og rundt denne via Tananger og Sola tilbake til E39 øst for Jåttånuten, se Jåttå. Nordover går E39 i tunnel under Byhaugen og til Mekjarvik i Randaberg der en tunnel fører under Byfjorden til Sokn og fra 1992 videre på bruer til Mosterøy og Rennesøy (Rennfast). Fra 2009 fører fylkesvei 519 i tunnel fra Rennesøy videre til Finnøy og Søndre Talgje (Finnfast). Fra Rennesøy går E39 via bilferge til Vestre Bokn og herfra videre over Austre Bokn og Ognøy til Haugalandet.

Stavanger har veiforbindelse (riksvei 13) med Solbakk i Strand via Ryfast, som omfatter verdens lengste undersjøiske tunnel på 14,3 kilometer og går 292 meter under havoverflaten. Denne er koblet sammen med E39 i Eiganestunnelen sentralt i Stavanger.

Stavanger Lufthavn Sola har etter Oslo Gardermoen og Bergen Flesland størst trafikk blant Norges lufhavner. Det er helikopterflyplass på Forus med forbindelse til plattformene i Nordsjøen.

Administrasjon, offentlige institusjoner og kultur

Stavanger

Midt i Stavanger sentrum ligger Breiavatnet og Stavanger katedralskole. Stavanger domkirke sees i bakgrunnen.

Av /KF-arkiv ※.

Stavanger er administrasjonssenter for Rogaland fylkeskommune og sete for Statsforvalteren i Rogaland. Stavanger hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett. Flere militære avdelinger har sete i byen, blant annet NATOs hovedkommando på Jåttå, nær grensen til Sandnes.

Stavanger utgjør Jæren næringsregion sammen med Gjesdal, , Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola og Time.

For statistiske formål er Stavanger kommune fra 2020 inndelt i 25 delområder med til sammen 247 grunnkretser.

Utdanning

Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005. Arkeologisk museum i Stavanger er knyttet til universitetet med fakultetsstatus, og det er også en handelshøyskole ved universitetet.

Store deler av universitetets virksomhet ligger på Ullandhaug. Her ligger også forskningsinstitusjonen IRIS (tidligere Rogalandsforskning). I Bjergstedparken like nordvest for bysenteret ligger blant annet universitetets avdeling for kunstfag, Stavanger Symfoniorkesters administrasjon og Stavanger Konserthus. Stavanger universitetssykehus ligger sør for Våland i bydelen Hillevåg. På Forus lengst sør i kommunen ligger hovedkontoret til Equinor (tidligere Statoil).

Museer

En rekke museer er samlet under betegnelsen Stavanger Museum, blant annet Arkeologisk museum og Stavanger maritime museum. I tillegg administrerer museet Ringmerkingssentralen, som organiserer all vitenskapelig ringmerking i Norge. På Klosterøy ved Mosterøy ligger Utstein kloster, Norges eneste bestående middelalderkloster.

I havneområdet i Stavanger sentrum ligger Norsk Oljemuseum, og rett sør for jernbanestasjonen Rogaland Teater. I sentrum ligger ellers Sølvberget, Stavanger kulturhus med blant annet hovedbibliotek, galleri og kino.

Festivaler

De siste årene har kommunen satset aktivt på å utvikle et rikt kulturliv, og i 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Matkultur er også en viktig del av denne satsningen. Gastronomisk Institutt har hovedkontor i Stavanger, og hvert år blir Gladmatfestivalen, en av de største matfestivalene i Skandinavia, arrangert her. Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, er en av de største litteraturfestivalene i Norge. Festivalen blir arrangert hvert år i september.

Medier

To dagsaviser kommer ut i Stavanger: Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis. NRK har distriktskontor i byen.

Den norske kirke

Stavanger domkirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stavanger er sete for biskopen i Stavanger bispedømme i Den norske kirke (Rogaland). Fra 2020 består Stavanger kommune av 21 menigheter (sokn) fordelt på tre prostier.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1939) har en gull avkvistet vinranke med blad mot en blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i byseglet fra 1591 og henspiller på første stavelse i navnet.

Navnet kommer av norrønt Stafangr, sammensatt av stafr, ‘stav’, og angr, ‘fjord’, sikter antakelig til det rette fjordløpet inn til Vågen; stafr kan også knyttes til Valbergets skrent som reiser seg bratt opp øst for Vågen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg