[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Harald Krabbe Schjelderup

Harald K. Schjelderup; Harald Schjelderup

Født
21. mai 1895, Dypvåg ved Tvedestrand
Død
19. august 1974, Oslo
Virke
Psykolog
Familie

Foreldre: Biskop Kristian Vilhelm Koren Schjelderup (1853–1913) og Henriette («Hendy») Nicoline Hassel (1855–1922).

Gift 1) 1925 med Mildrid Bordewick (12.5.1901–23.7.1975), datter av generalagent Eivind S. Bordewick (1864–1948) og Vally Unger (f. 1876), ekteskapet oppløst 1947; 2) 1954 med Sigfrid Marie Brustad f. Hanssen (11.3.1892–6.6.1978), datter av kjøpmann Henry Hanssen (1867–1917) og Jeanette Marie («Janna») Gundersen (1867–1923).

Bror av Kristian Schjelderup (1894–1980); fillenevø (fetters sønn) av Gerhard Schjelderup (1859–1933).

Harald K Schjelderup

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Harald K Schjelderup
Av /NTB Scanpix ※.

Harald Krabbe Schjelderup var en norsk psykolog. Han var professor i filosofi ved Universitetet i Oslo fra 1922, og i psykologi i perioden 1928–1965.

Schjelderup var fremfor noen annen den som bygde opp psykologien som klinisk disiplin og universitetsfag ved Universitetet i Oslo. Han var sentral i innføringen av Sigmund Freuds psykoanalyse i Norge på et tidspunkt da psykoanalysen kom til å prege norsk offentlighet. Internasjonalt var Schjelderup kjent for sine fagartikler så vel som for sine syntetiserende lærebøker i psykologi.

Bakgrunn og utdannelse

Harald Krabbe Schjelderup, portrettfoto fra 1934
Harald Krabbe Schjelderup, portrettfoto fra 1934
Av .

Schjelderup tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1912 sammen ved broren Kristian. Etter at han – for sent – hadde søkt opptak ved NTH i Trondheim og en kort tid studert teologi, studerte han realfag ved universitetet i Kristiania med hovedfag i fysikk. Som vitenskapelig assistent for professor Lars Vegard arbeidet han med atomenes struktur i alunkrystaller bestemt ved røntgenanalyse, som også var tema for hans hovedfagsarbeid. På Zoologisk laboratorium gjennomgikk Schjelderup praktiske øvelser i komparativ anatomi og mikroskopi. Han var imidlertid også filosofisk anlagt, og i 1916 fikk han Monrads gullmedalje for avhandlingen Hovedlinjer i filosofiens utvikling fra midten av det 19. århundre til nutiden, skrevet i hemmelighet mens han var assistent for Vegard. På grunnlag av dette arbeidet ble han universitetsstipendiat i filosofi i 1917.

Schjelderups filosofiske legning var utpreget positivistisk, i tråd med hans forgjengere Anathon Aall og Arne Løchen, som begge hadde beveget filosofien i eksperimentell og psykologisk retning. Schjelderup studerte eksperimentell psykologi i København under Alfred Lehmann og i Göttingen under Georg Elias Müller. I 1919 tok han doktorgraden på avhandlingen Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi. De følgende to årene tilbrakte han i Berlin under professor Carl Stumpf og i Freiburg under fenomenologiens grunnlegger Edmund Husserl.

Psykolog

Harald Krabbe Schjelderup ved skrivebordet, foto fra 1960
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

I 1922 ble han – bare 27 år gammel – utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania. I 1928 fikk han omgjort sitt professorat fra filosofi til psykologi og ble dermed landets første psykologiprofessor.

Psykoanalyse

På denne tiden var Schjelderup særlig interessert i psykoanalysens betydning for psykologien, og han så det som viktig å skape en syntese mellom psykoanalyse og akademisk psykologi, som den gangen var to fullstendig atskilte sfærer. Han gjennomgikk psykoanalytisk læreanalyse i Wien (1925–1926), Berlin og Zürich, under henholdsvis Eduard Hitschmann, Harald Schultz-Hencke og Oskar Pfister. I samme periode hadde han klinisk psykiatrisk praksis på Wagner-Jauregg-klinikken i Wien under nobelpristakeren Werner von Wagner-Jauregg og ble innført i hypnoseteknikk av professor Paul Schilder.

Fra slutten av 1920-årene drev Schjelderup psykoanalytisk praksis. I 1927 utgav han læreboken Psykologi. Broren Kristian, som han var nært knyttet til hele livet, delte hans interesse for psykoanalysen, og sammen utgav de i 1932 studien Über drei Haupttypen der religiösen Erlebnisformen.

Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 gjorde at mange analytikere valgte å forlate Tyskland. Til Norge kom blant andre Otto Fenichel og Wilhelm Reich med hjelp fra Schjelderup. Schjelderup vurderte Reichs karakteranalyse høyt, særlig fordi den på grunn av sin sterkere empiriske orientering mot observerbar atferd innebar en tilnærming til tradisjonell akademisk psykologi. Reich lanserte imidlertid i Oslo et ambisiøst program for eksperimentell verifikasjon av Sigmund Freuds libido-energi gjennom fysiologiske og mikroskopiske studier. Reichs vidløftige påstander i denne forbindelse skapte en opphetet avisdebatt i årene 1937–1939, som endte med at han emigrerte til USA.

Schjelderup forsvarte Reich som analytiker, men tok avstand fra hans naturvitenskapelige eksperimenter og politiske standpunkter. Forbindelsen med Reich skulle likevel komme til å koste ham dyrt, blant annet ødela det for hans forsøk på å danne en skandinavisk avdeling innenfor Den internasjonale psykoanalytiske forening (IPA).

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ledet Schjelderup det såkalte Aksjonsutvalget ved Universitetet i Oslo, en hemmelig gruppe som arbeidet for uavkortet motstand mot nazifisering av universitetet (se Universitetet i Oslo under andre verdenskrig). Schjelderup ble arrestert 15. oktober 1942 og satt resten av krigen på Grini og i perioder på Victoria terrasse. Da han ble innkalt til forhør, bad han en medfange om en giftpille; i stedet injiserte man saltvann i lungene hans så han skulle bli overført til sykestuen med diagnosen aktiv tuberkulose.

Etterkrigstiden

Schjelderup var en pådriver i etableringen av et profesjonsstudium i psykologi, som kom i 1948. Hans forskning i etterkrigstiden var fokusert på mulige virkninger av hypnose samt en undersøkelse av parapsykologi, det siste førte til bestselgeren Det skjulte menneske. Han publiserte også en longitudinell studie over virkningen av psykoanalytisk behandling, den eneste i sitt slag på den tiden.

Tillitsverv og æresbevisninger

Harald Schjelderup hadde en lang rekke tillitsverv i norske og internasjonale faglige sammenslutninger, blant annet som styremedlem i International Society for Clinical and Experimental Hypnosis. Han var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1922 og av det finske vitenskapsakademi Suomalainen Tiedeakatemia. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1961.

Utgivelser

Et utvalg

  • Über die Abhängigkeit zwischen Empfindung und Reiz, i Zeitschrift für Psychologie (Leipzig) 1918
  • Til sansefornæmmelsernes psykofysiologi, doktoravhandling., 1919
  • Hauptlinien der Entwicklung der Philosophie von Mitte des 19. Jahrh. bis zur Gegenwart, prisoppgave for Monrads gullmedalje 1916, trykt som VSK Skrifter II 1919 nr. 4, 1920
  • Über eine Simultankontrast verschiedene Wechselvirkung der Sehfeldstellen, i Zeitschrift für Psychologie 1920
  • Filosofiens historie. Fra renaissancen til nutiden, 1924, ny utgave sammen med Andreas H. Winsnes
  • Relativitetsteoriens verdensbillede, Det norske Studentersamfunds folkeskrifter 8, 1924
  • Det underbevisste. Fra sjælslivets grænseomraader, 1925
  • Psykologi, 1927
  • Psychologische Analyse eines Falles von Zungenrede, i Zeitschrift für Psychologie, Leipzig[?], 1931
  • Über drei Haupttypen der religiösen Erlebnisformen und ihre Psychologische Grundlage (sammen med Kristian Schjelderup), Berlin 1932 (norsk utgave Religion og psykologi, 1972)
  • Charakterveränderungen durch psychoanalytische Behandlung, i Acta psychiatrica et Neurologica, København 1936
  • Nevrose og opdragelse, 1937 (svensk utgave Mitt barn är nervöst, Stockholm 1938)
  • Nevrosene og den nevrotiske karakter, 1940 (svensk utgave Stockholm samme år)
  • Nevrose eller sunnhet. Hvordan skal vi oppdra våre barn?, 1948 (2. utg. 1968)
  • Lasting Effects of Psycho-Analytic Treatment, i Psychiatry, vol. 18, New York 1955
  • Innføring i psykologi, 1957 (5. utgave ved J. Brøgger og I. A. Bjørgen, 1977; tysk utgave Bern 1963, dansk utgave København 1964)
  • Den europeiske filosofi. Fra middelalderen til vår tid (sammen med Andreas H. Winsnes), 1959 (3. utgave 1966; dansk utgave samme år)
  • Det skjulte menneske. Ubevisste og ukjente krefter i sjelslivet, 1961 (3. utgave ved G. Hygen, 1984; islandsk utgave Reykjavík 1963, tysk utgave Bern 1964)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brecht, Karen m.fl.: Here life goes on in a peculiar way ... Psychoanalysis before and after 1933, London 1996
  • Killingmo, Bjørn og Føllesdal, Dagfinn (red.): Vitenskapsmannen og mennesket Harald Krabbe Schjelderup. Bidrag fra et symposium ved 100 års dagen for hans fødsel, Tidsskrift for Norsk psykologforening nr. 1/1996, Supplement
  • Meng, Henrich og Freud, Ernst (red.): The Letters of Sigmund Freud and Oskar Pfister, London 1963
  • Nilsen, Håvard Friis: «Harald Schjelderup og Aksjonsutvalget», i J. S. Fure (red.): Studenter under hakekorset, 2004
  • Nilsen, Håvard Friis: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8, 2004
  • Sharaf, Myron: Fury on Earth. A Biography of Wilhelm Reich, New York 1983
  • Skard, Ø.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 12, 1954
  • Skard, Åse Gruda: «Harald Schjelderup (1895–1974)», i Menneske vi møtte, 1985
  • Steen, Sverre: «Universitetet i ildlinjen», i Steen (hovedredaktør): Norges krig 1940–1945, bind 3, 1950
  • Universitetet i Oslo 1911–1961, bind 1, 1961, s. 258–262 o.fl.st.
  • Ås, Arvid (red.): Forskerferd i sinnets dybder. Festskrift til Harald Schjelderup på 70-årsdagen, 1965

Faktaboks

Harald Krabbe Schjelderup
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036575014383

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg