Fra 1869 hadde vi i Norge i mer enn hundre år et treårig linjedelt gymnas som førte fram til examen artium og ga studiekompetanse, altså adgang til å studere ved universitet. De første årtiene var betegnelsen latinskole, som etter hvert fikk konkurranse fra det som ble kalt realgymnas. Fra 1903 ble de to skoleslagene slått sammen under betegnelse gymnas, med de to linjene latinlinje og reallinje. Først mye senere ble det etablert engelsklinje, språklinje og etter hvert samfunnsfaglinje.
Reallinjen var en prestisjefylt retning i det linjedelte norske gymnaset, som i hovedsak var studieforberedende. De som underviste i de realfagene i skolen ble omtalt som "realister". De fleste av dem var lektorer, som innebar at de hadde hovedfag (cand.real., senere cand.scient.) fra universitetet samt et halvårig praktisk-pedagogisk studium.
Gymnasets reallinje var i stor grad dominert av fagene matematikk og fysikk. Senere skolereformer erstattet den klare linjestrukturen i gymnaset, som senere skiftet navn til videregående skoler,.
Realfagene i gymnaset, altså matematikk og naturfagene, var i lang tid svært teoretiske, og var først og fremst en forberedelse til videre akademiske studier. I undervisningen var det ikke vanlig med verken demonstrasjoner, eksperimenter eller elevforsøk. Utover 1900-tallet ble det mer vanlig å knytte realfagene til virkelige fenomener og til forsøk og eksperimenter. Skolene fikk også egne laboratorier for elevøvelser og demonstrasjoner. En tilsvarende utvikling skjedde i folkeskolen og middelskolen/realskolen.
Sverre Bruun (1886-1987) og Olaf Devik (1888- 1987) var viktige pådrivere for den faglige og pedagogiske utviklingen av realfagene i skolen. Deres mange lærebøker i fysikk og kjemi både for gymnaset og middelskolen var banebrytende. De første kom allerede før 1930, og var i bruk helt utpå 1970-tallet – med stadige oppdateringer. De la stor vekt på å knytte det teoretiske stoffet til anvendelser og eksempler, og de innførte både lærerdemonstrasjoner og elevøvelser som sentralt i undervisningen.
Sverre Bruun etablerte allerede i 1948 en "naturfaglinje" som et alternativ til reallinjen. Både kjemi, og spesielt biologi, fikk større plass enn på reallinjen, som hadde hovedvekten på fysikk. Naturfaglinjen fikk stort gjennomslag først på 1960- og 1970-tallet.
Kommentarer (3)
skrev Gløer Langslet
svarte Svein Askheim
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.