parapsykologi

Parapsykologiske fenomener er beskrevet og belyst opp gjennom historien, ikke minst i tilknytning til religioner. En pioner for det parapsykologiske studium var Joseph Banks Rhine som levde fra 1895 til 1980. Rhine var botaniker og opprettet det første universitetsstudiet i parapsykologi, ved Dune University i USA. Rhine er også mannen bak konseptet ESP, og den første som forsøkte å vitenskapelig bevise parapsykologien. Dette gjorde han blant annet ved å gjennomføre lange sekvenser med forsøkspersoner som skulle gjette på hvilken geometrisk figur som var avbildet på neste kort i bunken. De som fikk høyest score ble vurdert som ekstra sensitive overfor parapsykologiske fenomener og ble invitert med på flere eksperimenter. Siden 1980-tallet har vitenskapelig forskning på parapsykologi avtatt kraftig, og er i dag for det meste studert av interesseorganisasjoner med et nyreligiøst tankegods.

I Norge har Harald Shjelderup, som levde fra 1895 til 1974, vært den kanskje viktigste forskeren på dette feltet. Han var Norges første professor i psykologi og en forkjemper for psykoanalyse. I 1958 utga han Det skjulte menneske, som har blitt stående som et norsk parapsykologisk standardverk i over 60 år.

Norsk parapsykologisk selskap ramser på sin nettside opp en mengde beslektede og til dels overlappende fenomener som det undersøker, blant annet ønskekvist, healing, vardøger, levitasjon, nær døden- og ut av kroppen-opplevelser, gjenferd og spiritisme. Parapsykologisk forskning forsøker ikke å finne ut om disse fortellingene er 'sanne' eller ikke. Parapsykologien tar disse fortellingene på alvor, og forsøker å finne ut hva som egentlig skjer.

• ESP
• pseudovitenskap
• eksperiment
• psykologi

• Norsk parapsykologisk selskap

• Arthur Koestler: Tilfeldighetens røtter – først utgitt i 1972
• Paul Jan Brudal: Uforklarlige opplevelser (1981)