Galtesund (norsk kystruteskip)

Odd Starheim, som i midten av desember 1940 var kommet med en alliert ubåt og landsatt utenfor Farsund, hadde på oppdrag fra den britiske sabotasjeorganisasjonen Special Operation Executive (SOE) påtatt seg å etablere en regional motstandsorganisasjon. Foruten etterretningsvirksomhet skulle SOE-organisasjonen «Cheese» også opprette små militære kampgrupper mellom Flekkefjord og Farsund med avløpere til bygdene innenfor.

Disse skulle utrustes med våpen slik at de kunne støtte en mulig alliert invasjon. Starheim satte seg også i forbindelse med lederen for Milorgs distriktsorganisasjon på Sørlandet, major Arne Laudal. Til sambandet med Storbritannia benyttet Starheim en radiosender som han med hjelp fra kameraten Gunvald Tomstad fikk plassert på gården Helle utenfor Flekkefjord. Med denne senderen formidlet han et hundretalls radiotelegrammer til britiske myndigheter med opplysninger om den tyske krigsmaktens tropper og forsvarsverk. Nettverket til Cheese og Starheim omfattet en rekke motstandsgrupper langs hele kystlinjen fra Stavanger til Oslo.

Midtveis i juni 1941 forlot Starheim Flekkefjord for å returnere til Storbritannia via Sverige. Utover våren trappet opp tyske sikkerhetstjenester i sine forsøk på å peile inn radiosenderen på Helle, og i samråd med SOE-ledelsen fant Starheim ut at telegrammene burde innstilles for en periode. Først på nyåret i 1942, da Starheim kom tilbake i fallskjerm med nye radiosendere og en ny assistent (radiotelegrafisten Andreas Fasting), ble sendingene gjenopptatt. Noen uker senere da Starheim skulle treffe motstandskontakter i Oslo, holdt han imidlertid på å bli pågrepet under en politiaksjon hjemme hos sørlendingen Einar Korsvig Rasmussen.

Etter besøket i Oslo hvor Starheim med nød og neppe unnslapp ved å hoppe ut fra et vindu, satt han på flere viktige rapporter om motstandsarbeidet i Norge som burde overbringes til britiske og norske myndigheter. Samtidig kom motstandsmannen Einar Skinnarland fra Rjukan til Flekkefjord med viktige opplysning for den videre planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Vemork. Da flere forsøk på å få ordnet med båtskyss til Storbritannia ikke førte fram, kom Starheim ideen om å kapre rutebåten «Galtesund».

Starheim valgte ut fem mann til å hjelpe han med overtakelsen av fartøyet. Da skipet, som tilhørte rederiet Arendals Dampskibsselskab, la til kai i Flekkefjord om ettermiddagen, gikk de seks om bord. Like før fartøyet nådde Egersund, ble kapteinen tvunget til å legge kursen mot vest. På formiddagen 17. mars la DS Galtesund til kai i Aberdeen. Mannskapet, passasjerene og motstandsmennene ble sendt til London for avhør av britiske og norske myndigheter. Da Galtesund ikke kom frem til Egersund som planlagt, ble meldt skipet meldt savnet leteaksjoner igangsatt. Tyske og norske myndigheter forstod til å begynne med ikke hvorfor. De antok først at skipet kunne ha gått på en mine eller forlist i stormbygene.

Etter den vellykkede aksjonen ble Galtesund innlemmet i Nortraship som administrerte den norske handelsflåten på utefronten under andre verdenskrig. Utstyrt med luftvernskyts ble fartøyet satt i tjeneste som forsynings- og passasjerskip mellom Storbritannia og de britiske basene på Orknøyene, Færøyene og Island. I slutten av 1943 måtte skipet tas ut av tjeneste og repareres etter skader av brottsjøer utenfor den skotske nordkysten. Galtesund ble ikke satt i ordinær drift før i juni 1945. Da skipet returnerte til Norge og ble tilbakelevert til rederiet.

Høsten 1947 gjennomgikk Galtesund en ombygging etter først å ha gått i rute mellom Oslo og Stavanger og Oslo og Kristiansand. De neste årene fungerte fartøyet som et reserveskip og hovedsakelig benyttet i sommersesongen. I 1956 gikk fartøyet sin siste tur til Nederland for opphogging.

I Storbritannia vanket det heder og ros til Starheim og hans medhjelpere fra britiske og norske myndigheter. SOEs avdeling for Norge («Norwegian Section») vurderte mulighetene for liknende skipsaksjoner i en større målestokk. Starheim mente at en godt forberedt aksjonsgruppe på omkring 40 mann under gunstige omstendigheter kunne klare å kapre en mindre gruppe av fartøyer.

Operasjonen, som fikk kodenavnet «Carhampton», ble iverksatt ved årsskiftet 1942/1943, men var mislykket. Fartøyene «Bodø» og «Tromøsund» ble kapret, men begge forliste etter henholdsvis å ha gått på en mine og å ha blitt skutt ned. Kun to personer fra «Bodø» overlevde.

I ettertid, og da særlig på bakgrunn av de vel 80 militære og sivile dødsofrene fra de to krigsforlisene til «Bodø» og Tromøsund» fortoner Carhampton seg som et risikofylt foretak som aldri burde vært gjennomført. Men operasjonene hadde også sine omkostninger for mange av de lokale hjelperne og for flere av de gjenværende motstandsgruppene i Agder. Under arbeidet med å planlegge operasjonen mente flere av involverte aktørene at risikoen var for stor.

Triumfen med Galtesund ble overskygget av tragedien med Tromøsund. Senderen på Helle samlet og formidlet etterretninger av stor betydning. Men etter en løfterik start med Cheese-organisasjonen i 1941 fulgte flere tilbakeslag, og sammenkoblingen mellom etterretningsvirksomheten og det militære organisasjonsarbeidet bidro til den katastrofale opprullingen av Milorg på Sørlandet i desember 1942. Også en rekke av hjelperne fikk unngjelde da tyskerne i 1944 gikk til aksjon mot lokale motstandsfolk i Lyngdalen.

• Norge under andre verdenskrig
• Norges forsvar under andre verdenskrig
• Motstandskampen i Norge
• Etterretningsarbeid i det okkuperte Norge
• Tromøsund – norsk kystruteskip
• Allierte kommandoangrep på Norge under andre verdenskrig

• Kuben museum og arkiv: Da Galtesund forsvant sporløst
• Kuben museum og arkiv: Kapringen av D/S Tromøsund

• Hauge, Eiliv Odde (1955): Mannen som stjal Galtesund. Oslo. Cappelen.
• Haugland, Magne (2001): I natt gjelder det! Dokumentarhistorien om «Carhampton» – Lingekompaniets mest katastrofale aksjon. Kristiansand. Genesis.
• Stø, Eivind og Hanssen, Haakon Smedsvig (2020): Uten å nøle. Historien om Cheese og senderen på Helle. Flekkefjord.
• Taraldsen, Harald (1994): Frihetens flamme. Major Laudal og hans menn. Fædrelandsvennen. Kristiansand.
• Ulstein, Ragnar (1989): Etterretningstjenesten i Norge 1940–1945. Bind 1: Amatørenes tid. Cappelen Oslo.
• Ulstein, Ragnar (1990): Etterretningstjenesten i Norge 1940–1945. Bind 2: Harde år. Cappelen Oslo.