Sjef for Etterretningstjenesten er viseadmiral Nils Stensønes. Her under fremleggelsen av FOKUS 2025.
Etterretning er kunnskap og prediksjoner om fiender, motstandere, konkurrenter, hendelser og omverden rundt oss, skapt for å understøtte beslutninger i en situasjon med konflikt eller konkurranse. Etterretning utføres både i fred, krise og krig.
Etterretningsvirksomhet utføres av stater, men også av virksomheter og enkeltindivider med hensikt om å oppnå en fordel, eller unngå å bli overrasket og utmanøvrert.
Etterretning kan også beskrives som en organisasjon og en prosess.
Det er ingen enighet om en definisjon av fenomenet etterretning, og det er lansert flere teorier om hva etterretning er. En utfordring er at ulike land har ulike behov og har organisert samfunnet sitt på ulike måter.
Definisjoner er gjerne knyttet til hvordan den som definerer gjør ting. Dette er utfordrende for blant annet forskere når ingen utfører etterretningsaktiviteter helt likt. Til tross for dette er det noen overordnede prinsipper, tilnærminger og disipliner som er like. Et eksempel på dette er formål. Formålet med etterretning er å oppnå en form for informasjonsoverlegenhet ovenfor fiendene eller konkurrentene. Dette gjelder innenfor alle områder hvor noen kan være truet eller for å oppnå en gevinst.
Den amerikanske historieprofessoren Sherman Kent (1903–1986) regnes som den moderne etterretningens far og beskrev etterretning som en organisasjon, en aktivitet og som kunnskap.
Etterretningsbataljonen på Setermoen øvingsfelt.
En organisasjon kan i denne sammenhengen være en egen virksomhet eller en mindre enhet i en virksomhet. Eksempler på det første kan være Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Andre eksempler på etterretningsorganisasjoner og hemmelige tjenester er Forsvarets efterretningstjeneste og Politiets efterretningstjeneste i Danmark. Eksempler fra Sverige er Säkerhetspolisen, Forsvarets radioanstalt og Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten (MUST).
Med aktivitet menes en prosess for å skape og formidle etterretninger. En teoretisk modell for å forklare denne prosessen er etterretningshjulet.
Prosessen starter gjennom styring ved å motta et etterretningsbehov fra en beslutningstaker. Etter en dialog mellom etterretningsorganisasjonen og bestilleren av et etterretningsprodukt startet innhentingen.
Innhenting av data og informasjon skjer gjennom en rekke ulike virkemidler som menneskelig etterretning (HUMINT), åpen etterretning (OSINT), signal etterretning (SIGINT), bilde etterretning (IMINT), i tillegg til en rekke andre etterretningsdisipliner. Den innhentede informasjonen bearbeides deretter slik at analytikere kan tolke og forstå innholdet.
Informasjonen som er innhentet bearbeides deretter av analytikere som sammenstiller innhentet informasjon med eksisterende kunnskap og informasjon som etterretningsorganisasjonen har. Når bearbeidelsen er ferdig, skrives det en vurdering som forhåpentligvis vil svare på etterretningsbehovet som ble formidlet.
Kunnskapen, eller etterretningen, blir deretter formidlet til bestilleren skriftlig og/eller muntlig. Dette vil videre utløse nye behov for kunnskap og prosessen starter på nytt.
Dette er en teoretisk fremstilling av en komplisert prosess. I realiteten vil det kontinuerlig foregå aktiviteter innen alle steg samtidig. Det er heller ikke uvanlig at en analytiker sender en forespørsel om ytterligere data og informasjon direkte til de som er ansvarlig for innhentingen.
Kunnskapen som skapes deles inn i tre kategorier:
Etterretningstjenestens overvåkningsfartøy Marjata.
Å produsere etterretninger er en komplisert prosess med mange involverte. I tillegg forsøker en fiende eller en konkurrent å skjule sine mål, evner og intensjoner ved å bruke virkemidlene fornektelse og villedning.
Med fornektelse menes hemmelighold av informasjon. Med villedning menes at man skjuler eller forsøker å lure de som innhenter informasjon, eller de som analyserer og vurderer den innhentede informasjonen.
Etterretningssvikt er derfor ikke uvanlig, selv om etterretningsorganisasjoner lykkes langt oftere enn de feiler. Dette er likevel informasjon etterretningsorganisasjonene aldri deler fordi det vil forstyrre eller ødelegge pågående eller fremtidige etterretningsoperasjoner.
I tillegg til å produsere etterretninger kan etterretningstjenester også ha andre oppdrag, for eksempel hemmelige operasjoner, også kalt dekkoperasjoner eller «covert action».
Eksempler på slike oppdrag kan være likvideringer som Russlands angrep på Aleksandr Litvinenko (1962–2006) og Sergej Skripal (1951–). Litvinenko var en kritiker av Putin som flyttet til Storbritannia. I 2006 ble han forgiftet av en bekjent som britiske myndigheter mistenker jobbet på oppdrag for den russiske militære etterretningstjenesten. Skripal var en tidligere russisk etterretningsoffiser som jobbet for den britiske etterretningsorganisasjonen MI6. Han ble utlevert til Storbritannia i 2010 etter en spionutveksling med Russland. Skripal ble forsøkt drept i 2018 ved hjelp av nervegiften Novitsjok. En uskyldig kvinne døde, og flere personer inkludert Skripals datter, ble skadet som følge av å ha kommet i kontrakt med nervegiften.
Oppgaven med å utføre slike hemmelige operasjoner er ofte gitt til etterretningstjenester fordi de allerede har kultur for hemmelighold og infrastrukturen til å gjennomføre skjulte operasjoner.
Ikke alle etterretningstjenester utfører slike attentater. De kan likevel utføre en rekke andre oppdrag. Eksempler på dette er subversjon, sabotasje og paramilitære operasjoner. Nasjoner bruker dette virkemiddelet forskjellig, men de fleste har en form for kapasitet innenfor dette området.
Forsvarets stasjon Ringerike driver innsamling mot utvalgte satellitter i verdensrommet.
Det finnes nedtegnelser om speidere og spionasje så langt tilbake det finnes skriftlige kilder, men etterretning har en lengre historie enn dette. Det er sannsynlig at ulike former for etterretning har eksistert så lenge det har eksistert mennesker og samfunn. Etterretningsforskeren David Kahn (1930–2024) argumenterte for at sensorer og evne til å prosessere informasjon fra disse sensorene er noe alle organismer er avhengig av for å overleve. Eksempler på slike sensorer kan være øyne, ører, berøring og lukt.
Historisk var spionasje og etterretning noe som ble utført av personer knyttet til maktpersoner som monarker og militære ledere. Et eksempel på dette er Francis Walsingham som tjente dronning Elizabeth 1. av England.
Den teknologiske utviklingen, erfaringer fra første og andre verdenskrig samt den kalde krigen er de viktigste årsakene til profesjonaliseringen og veksten av slike tjenester i moderne tid.
Felles gjennom hele historien er avhengigheten av hemmelighold. Slik er det også i dag. Denne formen for aktivitet har derfor hele tiden vært skjermet fra offentligheten. Årsaken er at denne kunnskapen ofte er en fordel man ikke ønsker å miste.
Forskerne Christopher Andrew og David Dilks avdekket i 1985 at offentligheten i Storbritannia frem til 1980-tallet hadde liten eller ingen innsyn i denne delen av utenriks- og sikkerhetspolitikken. De kalte det den manglende dimensjonen for å forstå utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også vært tilfelle i Norge, men har endret seg på noen områder, og fagområdet etterretning er nå godt etablert innen akademia, i tillegg til praksis.
Krigen i Ukraina har også endret formidlingen av etterretninger til befolkningen. Myndigheter ser fordelen av kunnskap formidlet til befolkningen for blant annet å motvirke propaganda og villedningen fra Russland og andre stater.
Til tross for økt åpenhet som i Politiets sikkerhetstjenestes åpne trusselvurderinger, Etterretningstjenestens åpne vurderinger og økt forskning innen fenomenet, skjermes fremdeles informasjon om etterretningsmål, metoder, personell og kilder. Dette gjøres gjennom kontraetterretning og forebyggende sikkerhet.
Kommentarer (1)
skrev Dag Leraand
Bildet av e-sjefen bør kanskje byttes, ettersom sjefen for lengst er byttet ut...?
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.