Danmarks forsvar

Danmark samarbeider med andre nordiske land og nordatlantiske stater for felles sikkerhet, både innen- og utenfor rammen av Nato. I likhet med Norge valgte Danmark å slutte seg til Nato i 1949. Dermed lot det seg ikke gjøre å realisere et skandinavisk forsvarsforbund som ble utredet rett etter andre verdenskrig. Med Finland og Sverige som medlemmer av Nato i 2023 og 2024, er alle nordiske land med i Nato, og Norden utgjør dermed en betydelig forsvarspolitisk konstellasjon innenfor alliansen.

Forsvarssamarbeidet innenfor Norden ble etablert under den kalde krigen, innrettet for deltakelse i FN-styrker. Deretter er det forsvarspolitiske samarbeidet styrket, særlig gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). I 2023 undertegnet Danmark en avtale om å delta i en felles nordisk luftstyrke sammen med Finland, Norge og Sverige.

Danmark har sikkerhetspolitiske interesser i Østersjøen, og bidrar til det nordisk-baltiske forvarssamarbeidet på regional basis, så vel som gjennom Nato. Danske styrker inngår i Natos framskutte forsvar av Baltikum (enhanced Forward Presence, eFP), og har deltatt i Natos luftovervåking av de baltiske land (Baltic Air Policing, BAP).

I tillegg til det regionale samarbeidet, særlig i Norden og Baltikum, har Danmark lenge hatt et tett sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med USA. I Baltikum har Danmark særlig hatt et nært militært samarbeid med Latvia, siden tidlig på 1990-tallet.

Ved siden av sikkerhets- og forsvarssamarbeid innenfor Nato, har Danmark og USA et bilateralt samarbeid. Den første, felles forsvarsavtale ble inngått i 1950; flere andre avtaler ble inngått på 1980-tallet og etter den kalde krigen. Den mest omfattende avtalen ble inngått i 2023: Defense Cooperation Agreement gir USA rett til å stasjonere militært personell og materiell i avtalte områder på dansk jord, inklusive flybasene Karup, Skrydstrup og Aalborg, og på en mer permanent basis enn før. Avtalen omfatter ikke Færøyene og Grønland. Finland, Norge og Sverige har inngått tilsvarende avtaler. USA er også en viktig leverandør av militært materiell til det danske forvaret; under den kalde krigen også i form av våpenhjelp.

Danmark har et spesielt forhold til USA gjennom å tillate amerikanske militært nærvær på Grønland. Siden 1952 har Danmark, med bakgrunn i forsvarsavtalen fra 1950, tillatt USA å operere Thule Air Base (fra 2023: Pituffik Space Force Base). USA hadde allerede under andre verdenskrig en værstasjon der. For USA har dette vært strategisk viktig, framfor alt for radarovervåking, deretter for romforsvaret. Basen er nå underlagt det amerikanske forsvarets Space Command. Fra starten ble den anlagt for strategiske bombefly.

Danske styrker har deltatt i flere militærøvelser i Norge, først og fremst med maritime styrker og luftkapasiteter, så vel som i andre deler av Nato. Danmark deltar regelmessig i luftforsvarsøvelsen Arctic Challenge Exercise, som Finland, Norge og Sverige er vertsnasjoner for. I 2015 gikk Danmark med i den multinasjonale, britisk-ledede innsatsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF). Danske fartøy deltar regelmessig i Natos stående flåtestyrker.

Danmark har bidratt til en rekke internasjonale operasjoner, i en del tilfeller i flernasjonale avdelinger. Dette var tilfellet allerede i den første av FNs fredsbevarende styrker, United Nations Emergency Force (UNEF), der Danmark og Norge gikk sammen om å stille en infanteribataljon, DaNor-bataljonen. Etter oppløsningen av Jugoslavia, stilte Danmark styrker i Den nordisk-polske brigaden, i den Nato-ledede Implementation Force (IFOR) i Bosnia-Hercegovina. Under den multinasjonale Operation Desert Shield, og den påfølgende Operation Desert Storm i Persiabukta, 1990–1991, samordnet Danmark og Norge sine maritime bidrag. Et norsk kystvaktfartøy seilte som støtte- og forsyningsfartøy for en dansk korvett.

Det danske forsvaret består først og fremst av de tre forsvarsgrenene Hæren (Hæren), Sjøforsvaret (Søværnet) og Luftforsvaret (Flyvevåbnet), og de selvstendige, operative kommandoene Arktisk kommando og Specialoperationskommandoen.

Forsvarskommandoen (FKO) er den øverste militære kommandomyndighet i det danske forsvaret. FKO har ansvar for utvikling, oppsetting og innsetting av Forsvarets operative kapasiteter, og støtter forsvarssjefen i hans rolle som militærfaglig rådgiver overfor forsvarsdepartementet. Forsvarskommandoen består av Forsvarschefen og Forsvarsstaben samt de staber og kommandoer som leder Forsvarets militære avdelinger: Hærkommandoen, Søværnskommandoen, Flyverkommandoen, Specialoperationskommandoen og Arktisk kommando.

Flere fellesavdelinger er underlagt forsvarssjefen: Forsvarsakademiet (FAK), Forsvarets Sanitetskommando (FSK) og Forsvarets Vedligeholdelsestejenste (FVT). Disse inngår ikke i Forsvarskommandoen, men er selvstendige enheter.

Forsvarets reserve består av personell som har inngått kontrakt om tjeneste ved siden av deres sivile beskjeftigelse. De har enten tidligere militær utdanning og tjeneste, eller har gjennomgått utdanning som reservist.

Hæren utgjør den tallmessige hovedtyngden av det danske forsvaret. Personellstyrken i fredstid er på cirka 8000 personer; hovedkvarteret ligger i Karup. Hæren består av to brigader og ni regiment. Én av brigadene, 1. Brigade, er primært innrettet som bidrag til Nato; 2. Brigade for andre oppgaver, inklusive utdanning av Hærens personell. Den Kongelige Livgarde er organisert som et regiment, og er oppsatt med to bataljoner og ett vaktkompani, så vel som musikkorps og stab. De øvrige regiment inkluderer blant annet fagmiljøer og avdelinger innen artilleri, kavaleri, ingeniør, logistikk og etterretning. Den danske hæren ble opprettet i 1614.

Sjøforsvaret har et stort operasjonsområde innenfor riksfellesskapet, inklusive i arktiske strøk, og innen Nato. Personellstyrken i fredstid er på rundt 2250 personer. Søværnet har baser i Frederikshavn og Korsør, og er organisert i tre eskadrer. Til sammen løser de oppdrag fra kystnære farvann til Nord-Atlanteren, med områdene rundt Færøyene og Grønland, og stiller bidrag til internasjonale operasjoner. Mens 3. eskadre løser oppdrag ved Danmark, er de to andre oppsatt for å løse oppgaver internasjonalt. 2. eskadre har de tyngste fartøyene, herunder fregatter, så vel som mineryddingskapasitet og dykkertjenesten. 1. eskadre stiller inspeksjonsfartøy, og har ansvaret for Kongeskipet Dannebrog. Søværnet er den eldste del av Danmarks forsvar, opprettet i 1510.

Luftforsvaret har i likhet med Sjøforsvaret et stort operasjonsområde, dels for å sikre dansk luftrom, dels for maritim overvåking og redningstjeneste. Personellstyrken i fredstid på 3000 personer. Flyvevåbnet er stasjonert på flystasjoner i Ålborg, Karup og Skrydstrup, og organisert i seks vinger, blant annet en kampving med jagerfly, en helikopterving og en lufttransportving. Luftforsvarets hovedoppdrag er suverenitetshevdelse gjennom militær overvåking av dansk luftrom, med evne til å avskjære og avvise uautorisert aktivitet. Flyvevåbnet støtter spesialstyrker og politi i trening for antiterror-innsats, og står for søk- og redningstjeneste, blant annet med tre redningshelikoptre på døgnkontinuerlig beredskap. Danmark stiller jagerfly til Natos reaksjonsstyrker. Flyvevåbnet ble opprettet i 1950. Tidligere hadde flykapasiteter vært lagt til Hæren og Søværnet.

Arktisk kommando består av personell fra alle forsvarsgrener så vel som sivile myndigheter, og ble opprettet i 2012 ved at Grønland og Færøernes Kommando ble slått sammen, med hovedkvarter i Nuuk. Kommandoen har et vidt ansvarsområde, fra farvannet omkring Færøyene i øst, Grønlandshavet og de arktiske områder i nord, til Danmarksstredet og Irmingerhavet til Davidsstredet og Baffin-bukta mellom Grønland og Canada. Oppgavene er primært militære, med overvåking og suverenitetshevdelse, søk og redning, så vel som fiskeriinspeksjon, miljøovervåking og sjøoppmåling, samt støtte til vitenskapelige ekspedisjoner.

Specialoperationskommandoen (SOKOM) er den overordnede kommando for Danmarks spesialstyrker: Jægerkorpset, Frømandskorpset og Slædepatruljen Sirius. Frømandskorpset er den maritime spesialstyrken, opprettet i 1957, basert på erfaringer blant annet fra den norske Marinejegerkommandoen. Styrken opererer på sjøen, fra lufta og på land. Jægerkorpset er den landmilitære spesialstyrken, opprettet i 1961, og som blant annet står for strategisk informasjonsinnhenting. Sirius er den arktiske spesialstyrken som opererer på Nordøst-Grønland, i samvirke med Arktisk kommando.

Heimevernet (Hjemmeværnet)inngår ikke i Forsvaret, men er en egen etat direkte underlagt forsvarsdepartementet. Det består av frivillige på kontrakt for ulønnet tjeneste, til støtte for Forsvaret og sivilsamfunnet. Det kan stille mindre militær enheter som bidrar til å løse Forsvarets, og spesielt Hærens, oppgaver, og bidrar til vertslandsstøtte for allierte avdelinger på dansk territorium.

Forsvarets søk- og redningsinnsats er ledet av et Joint Rescue Operations Centre (JRCC), som inngår i Nationalt Maritimt Operationscenter (NMOC), underlagt Søværnskommandoen. NMOC leder og koordinerer overvåkingen av dansk sjøterritorium.

Det danske forsvaret har en blanding og eldre og nytt materiell innen alle forsvarsgrener, med en utrustning som etter den kalde krigen er tilpasset den nye innrettingen av Forsvaret. Som en maritim stat har Danmark opprettholdt en betydelig marine, men har avviklet sin ubåt-kapasitet. Hæren er i overveiende grad mekanisert. Luftforsvarskapasiteten forsterkes med nye kampfly.

Hæren er blant annet oppsatt med 44 stridsvogner av typen Leopard 2A7, 44 stormpanservogner av typen CV9030, og 286 pansrede personellkjøretøyer og 30 selvdrevet artilleri. I tillegg har den blant annet middelstungt artilleri og selvforsvarsluftvernmissiler.

Sjøforsvaret har en flåte som blant annet omfatter fem fregatter (tre Iver Huitfeldt-klassen, to Absalon-klassen), fire inspeksjonsskip med helikopterplattform av Thetis-klassen, tre inspeksjonsfartøy av Knud Rasmussen-klassen, fem patruljeskip og seks minesveipere samt patruljebåter, isbrytere, hjelpefartøy og kongeskipet Dannebrog.

Luftforsvaret er oppsatt med blant annet 44 F-16 jagerfly, åtte transportfly (fire C-130J Hercules og fire CL-406 Challenger, 27 MFI-17 Supporter treningsfly, 14 AW101 helikoptre (hvorav åtte redningshelikoptre og seks transporthelikoptre), åtte AS550 Fennec helikoptre og ni MH-60R Seahawk antiubåthelikoptre. I 2016 ble det besluttet å anskaffe F–35 kampfly som erstatning for F–16.

Danmark er en gammel militærmakt som har vært engasjert i en rekke kriger fra 1500-tallet, og til Napoleonskrigene, tidlig på 1800-tallet. Danmark tapte da Norge til Sverige, i 1814.

I moderne tid har den danske forsvarsmakten dels vært brukt til forsvar av egen suverenitet, deretter til deltakelse i internasjonale operasjoner. Under første verdenskrig voktet Forsvaret dansk nøytralitet; ved overfallet under andre verdenskrig ble det ytt kortvarig motstand, før Danmark overga seg og inngikk en avtale med Nazi-Tyskland.

Danmark gikk med i FN, og har stilt bidrag i en rekke FN-operasjoner; første gang i 1948, med observatører til United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten. Sammen med Norge stilte Danmark en bataljon til FN-styrken United Nations Emergency Force (UNEF) i Gaza og på Sinai, fra 1956. Danmark bidro også til de to FN-operasjonene i Libanon: United Nations Observation Group in Lebanon (UNOGIL) og United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL). Danmark bidro likeledes til to av FN-operasjonene i Irak: United Nations Iran-Iraq Military Observer Group (UNIIMOG) og United Nations Iraq-Kuwait Observer Mission (UNIKOM). En av de FN-operasjoner Danmark deltok lengst i, var United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP).

Danmark deltok i en rekke operasjoner på Balkan etter oppløsningen av Jugoslavia, blant annet luftoperasjon Operation Allied Force og marineoperasjonen Sharp Guard. Danmark stilte store styrkebidrag til FN-operasjonene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia, så vel som andre deler av Balkan, framfor alt United Nations Protection Force (UNPROFOR) og United Nations Preventive Deployment Force (UNPREDEP), og Nato-oprasjonene Implementation Force (IFOR) og Stabilization Force (SFOR) i Bosnia-Hercegovina, samt Kosovo Force (KFOR) i Kosovo.

Danmark har stilt bidrag til flere koalisjonsstyrker, så vel som til Nato-operasjoner. Danmark deltok i Operation Desert Shield og Operation Desert Storm, mot Irak, i 1990–1991, så i Operation Iraqi Freedom (OIF) i 2003; og deretter blant annet NATO Training Mission–Iraq (NTM–I) og Operation Inherent Resolve (OIR).

Danmark har også deltatt i en rekke FN-operasjoner i Afrika, både under FN og annen kommando, inklusive i krigen mot Libya I 2011, gjennom Operation Odyssey Dawn (OOD) og Operation Unified Protector (OUP). Gjennom FNs utryktningsstyrke SHIRBRIG bidro Danmark til FN-operasjonen United Nations Mission in the Sudan (UNMIS).

Innsatsen i Afghanistan, gjennom International Security Assistance Force (ISAF), er den mest krevende av de internasjonale operasjonene Danmark har bidratt til, fra 2002. Samtidig bidro Danmark til Operation Enduring Freedom (OEF), blant annet med kampfly. Til ISAF bidro det danske forsvaret blant annet med en styrke i Helmand-provinsen; et av de mest krevende områdene i landet. Etter at ISAF ble avviklet i 2014, fortsatte Danmark sin innsats i Resolute Support Mission (RSM), til 2021.