Operation Iraqi Freedom ble gjennomført av en flernasjonal koalisjonsstyrke underlagt USAs sentralkommando (CENTCOM) i Tampa, Florida. I angrepsfasen hadde den et framskutt hovedkvarter i Qatar; deretter i Bagdad. Ved kampanjens start ble styrkene ledet av general Tommy R. Franks. Operasjonen hadde tilslutning fra 44 land i angrepsfasen; færre i den påfølgende stabiliseringsstyrken. Koalisjonsstyrken som ble satt inn i invasjonen var på nærmere 300 000 soldater.
I starten var kampanjen underlagt Coalition Forces Land Component Command (CFLCC), som i juni 2003 ble erstattet av Combined Joint Task Force 7 (CJTF–7) som det strategiske, operasjonelle og taktiske hovedkvarter for bakkestyrkene. Denne ble deretter erstattet av Multinational Force–Iraq (MNF–I) fra 15. mai 2004, ledet av general Ricardo Sanchez.
Underlagt MNF–I var flere kommandoer, framfor alt Multinational Corps–Iraq (MNCI), ledet av generalløytnant Thomas F. Metz. MNF–I var ansvarlig for det strategiske nivået; MNCI, bestående av styrker fra USA, Storbritannia og Australia, ble etablert på taktisk nivå. Multi-National Security Transition Command–Iraq (MNSTC–I) ble etablert for å koordinere trening og utrustning av de nye irakiske sikkerhetsstyrkene, Iraqi Security Forces (ISF).
Opplæring av ISF-personell ble også utført av den sivile FN-operasjonen UN Assistance Mission in Iraq (UNAMI), samt fra 2004 av NATO Training Mission–Iraq (NTM–I). Ingen av disse var del av OIF eller MNF–I.
I tillegg til egne regulære styrker leide USA inn private sikkerhetsselskaper, med blant annet sikkerhetsrelaterte oppgaver, for å bidra til gjennomføring av sitt oppdrag. Det mest kjente av disse var Blackwater.
CJTF–7 delte Irak inn i seks multinasjonale divisjonsområder, hver ledet av ett av de troppebidragytende land. Denne strukturen ble flere ganger endret. MNF–I tok over den eksisterende utgrupperingen i divisjonsområder i 2004.
Under selve invasjonen deltok styrker fra USA, Storbritannia, Australia og Polen. 49 land sluttet seg til stabiliseringsstyrken i løpet av 2003, hvorav 32 med militære bidrag. Deretter trakk flere snart tilbake sine styrker.
Iraks regjering signaliserte i 2008 å ville terminere FN-mandatet til MNF–I, for selv å overta ansvaret for landets sikkerhet. USA startet sin uttrekking fra Irak tidlig i 2008; USA og Irak inngikk høsten 2008 en avtale som innebar at alle amerikanske styrker skulle være ut av Irak per 31. desember 2011.
Ved utgangen av 2009 ble MNF–I avsluttet. De gjenværende amerikanske styrkene ble fra 1. januar 2010 benevnt U.S. Forces–Iraq. Fra 1. september 2010 inngikk de ca. 50 000 amerikanske soldatene som fortsatt sto i Irak i Operation New Dawn – og OIF var derved over.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.