Bjørg Fodstad

Fodstad vokste opp i en middelklassefamilie på Adamstuen i Oslo. Som medisinerstudent ved Universitetet i Oslo giftet hun seg med legen Dag Fodstad (1910–1990). Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, var hun akkurat blitt mor, men planla så snart som mulig å fullføre sin legeutdannelse. Ryktene om at Oslo ville bli bombet gjorde situasjonen usikker. Ettersom ektemannen var på nøytralitetsvakt som sanitetslege i marinen, bestemte Bjørg seg for å reise til svigerforeldrene på Kongsberg. Siden tilbrakte hun de neste tre ukene på Bolkesjø hos slektninger av svigerfamilien.

Gjennom kontakten med studentvenner på det medisinske fakultetet ble Bjørg trukket med i motstandsarbeid allerede vinteren 1941, men arrestasjonen av hennes vordende svoger ble en påminnelse om hvor farlig denne virksomheten kunne være. Mer uskyldig var hendelsen på jernbanestasjonen på Kongsberg vinteren 1942, hvor Bjørg havnet i klammeri med en hirdgutt som ble provosert av hennes røde topplue. Slåsskampen endte med pågripelse og påfølgende tiltale. Under rettsaken benektet Bjørg at luen var brukt i den hensikt å demonstrere noen forakt for Nasjonal Samling, og dommen endte med delvis frifinnelse.

Rekrutteringen til XU skjedde først et år senere og kom med et uanmeldt besøk av XUs leder Øistein Strømnæs. Strømnæs ønsket tilgang til helsetjenester for sin sentrale stedfortreder Anne-Sofie Østvedt, som var blitt alvorlig syk. Besøket fra XU-lederen kom etter anbefaling fra broren, Thorbjørn Thorsen, XUs kurerleder med koplinger til den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Våren 1943 ble det Fodstads oppgave å sørge for at Østvedt kom til hektene etter sitt alvorlige utbrudd av difteri. Besøkene fortsatte også etter at Østvedt ble frisk, og snart utviklet det seg et vennskap mellom ekteparet Fodstad og ekteparet «Oddvar og Åse Berge», som var den offisielle identiteten til de to beboerne i Geitmyrsveien 48b. Fodstad ble aldri trukket direkte inn i det sentrale etterretningsarbeidet til XU, men utførte enkelte mindre kurer- og etterretningsoppdrag.

I juni 1943 avla Bjørg sin medisinske embetseksamen, og fra høsten samme år drev hun ekteparets legepraksis fra boligen i Syrenveien på Tåsen. Gjennom studenten Olav Eide fikk også ekteparet Fodstad en kopling til XUs distriktsorganisasjon i Oslo. Etter at Eide ble pågrepet av tysk sikkerhetspoliti (SiPo) i oktober, og hans overordnede, Bjørn Reinertsen, skutt ned og dødelig såret i midten av desember samme år, påtok ekteparet seg å være XU-ledelsens medisinske akuttberedskap i hovedstadsområdet.

Bjørgs Fodstads far, Thor Olaf Thorsen, var også involvert i motstandsarbeid for XU. Da han høsten 1944 måtte gå i dekning, ble moren, Ingeborg Thorsen, oppsøkt av Gestapo og avhørt om ektefellens forsvinning. XU-ledelsen bestemte i begynnelsen av desember at begge foreldrene skulle flykte til Sverige. Moren ble utstyrt med et hemmelig brev til sin ektefelle med instrukser for flukten og den videre innreisen i Sverige. Men da moren ankom Østbanestasjonen, ombestemte hun seg og reiste hjem til leiligheten på Adamstuen sammen med Bjørgs søster Thurid. Der ventet Gestapo, som pågrep dem begge. Både mor og søsteren ble snart overført til Grini, hvor de ble sittende som gisler frem til begynnelsen av mai 1945.

Fra fengselet på Kongsvinger hadde de to flyktninglosene, Brinchmann og Hillesund, planlagt å flykte sammen Fodstad, men fengselsvakten fikk slått alarm. Etter to uker i fengselet på Kongsvinger ble Fodstad overført til Grini fangeleir. Her ble hun gjenforent med sin mor og lillesøster. Etter noen uker i vaskeriet fikk hun arbeide som legeassistent ved sykeavdelingen for de kvinnelige fangene.

En drøy måned før frigjøringen ble Bjørg oppsøkt av en ukjent kvinne som bar flere kjennetegn på å være angiver. Det kunne tyde på at Gestapos mistanker om hennes tilknytning til den hemmelige etterretningsorganisasjonen, som de aldri hadde klart å komme til livs, fortsatt var til stede. Bjørgs frykt for nye Gestapo-avhør ble styrket da hun kort etter mottok et hemmelig varsel fra XU-ledelsen om å komme seg ut av Grini. Det var ikke et rømningsforsøk som XU-ledelsen hadde i tankene, men en overføring til det tyske fengselssykehuset på Ullevål, ved enten å simulere eller fremprovosere en alvorlig sykdom. Ved å tappe eget blod som hun deretter drakk, og ved å innta store mengder med avføringspiller valgte Bjørg en kombinasjon. Diagnostisert med alvorlige mageblødninger ble hun i midten av april overført til fangeavdelingen på Ullevål sykehus.

Sommeren 1945 gjenopptok Bjørg sin legepraksis. Senere arbeidet hun som anestesilege og overlege ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet. Langt inn i pensjonisttilværelsen utga hun sine erindringer fra okkupasjonsårene. Hennes inntrykk og opplevelser fra krigsårenes er formet som en familiefortelling til barnebarna. Foruten innsikt i krigsårenes familie- og dagligliv får leserne også innblikk i de dype hemmelighetene som omga adressen Geitmyrsveien 48b, og i det illegale livet til de to øverste XU-lederne, Øistein Strømnæs og Anne-Sofie Østvedt. I tillegg formidler Fodstad, som ingen andre tidsvitner, fangetilværelsen til de vel 600 kvinnene som satt på Grini det siste halvåret av krigen. Boka fikk mye omtale da den kom ut i 2001, og den vil trolig bli stående som en av de fremste krigsmemoarene i sin sjanger.

• Norge under andre verdenskrig
• motstandskampen i Norge
• etterretningsarbeid i det okkuperte Norge
• XU

• Ida Flatmoe (2011): Kvinnelige norske fanger under krigen. Masteroppgave i kriminologi, UiO.
• Fodstad, Bjørg (2001): Brystkaramellene. Fra XU til Grini. Jomfruland
• Ragnar Ulstein (1975). Svensketrafikken. Bind 2. Flyktningar til Sverige 1943–45. Det Norske Samlaget, Oslo.
• Jonassen, Mari (2020): Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug. Oslo.