[go: up one dir, main page]

Ledd.

Ledd. Tegning av albueleddet (fra yttersiden og i snitt), skulderleddet og leddforbindelsene mellom krageben, skulderben og brystben.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Ledd er forbindelsen mellom to knokler. De kan deles inn i bevegelige, ekte ledd og faste, uekte ledd. Etter beinbrudd kan det oppstå «falske» ledd dersom bruddet ikke gror på en normal måte.

Faktaboks

Også kjent som

articulatio (forkortet art.), flertall: articulationes (forkortet artt.)

Ekte ledd er de vanligste og gjør at vi kan bevege oss. De har en bindevevskapsel som holder de to bevegelige leddendene an mot hverandre. Innenfor kapselen er det leddvæske som ernærer leddbrusken og gjør at bevegelsen skjer med lite friksjon. Leddkapselen kan forsterkes med leddbånd. Den har også nerveceller som informerer hjernen og ryggmargen om leddets bevegelse og stilling.

Ledd kan utsettes for betennelser i forbindelse med autoimmune sykdommer (leddgikt, infeksjoner). Leddbrusken kan bli slitt og gi artrose. Det kan også forekomme at de to knoklene kommer ut av sin normale posisjon og 'går ut av ledd'. Dette kalles luksasjon.

Typer

Leddene gjør at vi kan bevege oss, samtidig som bevegelsesformen i hvert ledd er bestemt av den fasongen leddet har. Leddforbindelsen kan være bevegelig eller fast i større eller mindre grad.

Bevegelige ledd

Bevegelige beinforbindelser er det vi vanligvis tenker på som «ledd», for eksempel albueledd og kneledd. Slike ledd kalles også for «ekte ledd», synovialledd eller diartroser. Et ekte ledd betegnes også med substantivet articulatio, og forkortes art. (flertall artt.). Eksempelvis kneleddet: articulatio genus.

Faste ledd

De faste leddene mangler leddspalte. De kalles derfor «uekte» ledd, synartroser eller juncturae. De faste, uekte leddene er karakterisert ved at en 'fyllmasse' ligger mellom to knokler og binder dem sammen som 'lim'. Denne massen kan være bindevev (syndesmose) eller brusk (synkondrose).

Uekte ledd må skilles fra «falske ledd» (pseudartrose) som oppstår når beinbrudd ikke gror tilfredsstillende sammen. Her blir det en permanent bevegelse mellom beindelene.

Vi skiller mellom følgende typer uekte ledd:

  • Syndesmose (junctura fibrosa) er en forbindelse av mer eller mindre fast bindevev. For eksempel membranen mellom skinnebeinet og leggbeinet (membrana interossea).
  • Synostose (junctura ossea) er en bindevevsforbindelse som gradvis blir til bein. For eksempel suturene i hodeskallen.
  • Gomfose (gomphosis) er den fibrøse forbindelsen mellom tannrøttene og de beinete hulrommene (alveolene) i kjevene.
  • Synkondrose (junctura cartilaginea) er en bruskforbindelse. For eksempel symfysen (symphysis pubica) som forbinder bekkenbeina fortil, eller mellomvirvelskivene i ryggsøylen.
Uekte ledd
Uekte ledd
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Oppbygning av ekte, bevegelige ledd

Synovialledd
Illustrasjonen viser et ekte ledd, også kalt synovialledd. To bruskkledde knokler er forbundet med en leddkapsel. Denne består av bindevev utvendig og en synovialhinne innvendig. I leddhulen innenfor synovialhinnen er det synovialvæske, også kalt leddvæske. Illustrasjonen viser en betraktelig økt mengde leddvæske enn det som er normalt.
Synovialledd
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Ekte, bevegelige ledd består av to leddflater som møter hverandre. Mellom leddflatene er det en leddspalte eller en leddhule (cavitas articularis). Dette er egentlig bare er en smal sprekk som er begrenset av to bruskkledde leddflater. Leddbrusken er som regel hyalin brusk, som har høyt vanninnhold og derfor stor evne til å motstå trykk.

Av leddflatene er den ene som regel konveks (kalt leddhodet) og den andre konkav (kalt leddpannen). Leddet holdes sammen av leddkapselen og leddbånd. Innenfor leddkapselen er leddhulen fylt av en læddvæske.

Leddvæske

Ekte, bevegelige ledd har leddvæske (synovia). Den fukter og «smører» leddflatene med den litt seigtflytende væsken, som også ernærer leddbrusken. Leddvæsken inneholder proteiner, fett og hyaluronsyre. Den dannes av cellene i leddkapselens synovialhinne som kler innsiden av leddkapselen.

Ved skader eller infeksjoner i leddet kan mengden av leddvæske øke, såkalt hydrops. Da kan den også endre sin viskositet. I kneet kalles dette som regel «vann i kneet».

Normalt er leddvæsken klar og oljeaktig, med et svakt gulskjær, og bidrar til betydelig nedsettelse av friksjonen mellom leddets to bruskflater. Ved infeksjoner (artritt) kan den bli blakket. Blodig leddvæske (hemartros) er gjerne tegn på en skade med blødning inne i leddet.

Leddbrusk

Ledd.

Ledd. Røntgenbilde av kneleddet. Den store avstanden mellom leddflatene skyldes leddbrusken som ikke synes på vanlige røntgenbilder.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Leddbrusk (cartilago articularis) kler leddflatene i ekte ledd. Utviklingsmessig er brusken en siste rest av bruskskjelettet i fosterlivet, og er derfor vanligvis av hyalin brusk.

Leddbrusken kan ha forskjellig tykkelse: fra én millimeter i de minste leddene til 3–5 millimeter i de største. Den er helt glatt for. Sammen med leddvæsken gir leddbrusken leddet minst mulig friksjon.

Brusken er ikke synlig på vanlige røntgenbilder, og det kan derfor se ut som om det er en viss avstand mellom knoklene i leddet. Denne 'avstanden' kan derfor fortelle oss om det foreligger bruskslitasje eller ikke.

Brusken har ikke blodkar og nerver, men ernæres av leddvæsken. Fastheten i leddbrusken er avhengig av vanninnholdet, mens elastisiteten er bestemt av kollageninnholdet (type II i hyalin brusk). Kollageninnholdet reduseres med årene slik at bæreevnen avtar og slitasjen øker.

Leddkapsel

Leddflatene omgis og holdes på plass av en mer eller mindre kraftig leddkapsel (capsula articularis) av fast bindevev. Den fester seg til knokkelens beinhinne (periost) og er innvendig kledd av synovialhinnen (membrana synovialis). Synovialhinnen har utvekster (totter) som er rikt forsynt med blodårer hvor leddvæsken dannes.

Siden fast bindevev er lite elastisk, vil kapselens form, tykkelse og fiberretning ha betydning for leddets bevegelighet. En stram og tykk kapsel gir lite bevegelse, selv i et ekte ledd. Slike ekte ledd med liten bevegelighet kalles amfiartroser; de finner vi blant annet mellom hånd- og fotrotsknoklene samt iliosakralleddet. I skulderleddet er derimot kapselen tynn og vid, og tillater dermed store bevegelsesutslag, men også større mulighet for skader.

Leddbånd

I tilknytning til leddkapselen er det ofte leddbånd (ligamenter; forkortes lig., i flertall ligg.) eller muskulatur som er 'vevet' inn i kapselen som forsterkning og bidrar til å holde den stram. I hofteleddet er slike bånd særlig kraftige. Bindevevsfibrenes retning og styrke i leddkapselens bånd har stor betydning for leddets bevegelsesutslag.

Leddbånd som ligger på hver side av et enakset ledd kalles kollateralbånd. De bidrar til sidestabilitet, slik som sidebåndene i fingerleddene som hindrer 'sidevakling' av fingrene. Noen leddbånd (eksempelvis ligamentum anulare i albuen) inneholder elementer av brusk, og danner dermed et slags ekte ledd med den tilgrensende knokkelen.

Ledd.

Ledd. Hofteleddet med leddbånd og i snitt.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Menisker

I noen mer belastede ledd har vi bruskskiver (disci articulares) eller menisker (menisci articulares). Disse ligger som støtputer eller utfyllende «pakninger» mellom leddflatene og fordeler trykket. Dette gjelder spesielt når leddflatene ikke passer helt til hverandre i utgangspunktet, det vil si at de er inkongruente. Dette gjelder særlig kneleddet, i leddforbindelsen mellom lårbeinet og skinnebeinet. Slike leddskiver er gjerne av fiberbrusk, da de i noen grad endrer form sammen med leddets bevegelser. Også i kjeveleddet, i sternoklavikularleddet og i carpoulnaleddet har vi en leddskive.

Leddlepper og slimposer

I skulderleddet og i hofteleddet er det en ring av fiberbrusk rundt kanten av leddpannen. Den bidrar til å gjøre leddpannen litt dypere og derved øke stabiliteten, uten at bevegeligheten reduseres. Leddhoder som er omgitt av en dyp leddskål (for eksempel hofteleddet), kalles gjerne enartroser.

Ofte er det også små slimposer (bursae) som tar opp trykket fra sener og muskler. Disse kan stå i direkte kontakt med leddhulen, og har dermed samme type synovialvæske.

Nerveforsyning

Både leddkapsel og bånd er rike på nerver, og er derfor meget ømfintlige. De innerveres dels fra spesifikke nervefibre i kapselen, både myeliniserte og umyeliniserte, dels fra uspesifikke fibre fra den omkringliggende muskulaturen.

I leddkapselen og i leddbåndene er det spesielle sanseorganer (leddreseptorer) som registrerer bevegelsene i leddet ved å sende informasjon til ryggmargen og hjernen. Dette gjør at vi oppfatter hvilken stilling leddet står i. Slik registrering for formidling av inntrykk kaller vi dybdesensibilitet eller leddsans.

Knokkelsubstansen selv inneholder relativt lite nervevev. Skjelettsmerter i forbindelse med skader (brudd og lignende) skylder nervevevet i beinhinnen (periost).

Akser, form og bevegelighet

Kroppens plan
/OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0
Leddtyper
Leddtyper
Av .
Lisens: CC BY 4.0

For å forstå hvordan et ledd fungerer, og dermed hvordan en kroppsdel kan bevege seg, må vi ha en klar forestilling om den eller de aksene som gir leddet sin spesifikke funksjon. Kjenner vi leddets akse(r), vil bevegelsen som den enkelte muskel forårsaker være bestemt på forhånd.

En akse kan defineres som en tenkt rett linje som noe kan bevege seg rundt. Eller sagt på en annen måte: en akse er skjæringslinjen mellom to plan som står vinkelrett på hverandre. Dersom vi for eksempel bretter et papirark på midten og holder de to delene i rett vinkel mot hverandre, vil selve bretten representere en akse og de to halvdelene av arket vil være to forskjellige plan. I anatomien bruker vi tre hovedplan: horisontalplanet, sagittalplanet og frontalplanet.

De fleste ekte ledd gir bevegelighet mellom to knokler. Det finnes også sammensatte ledd som gir bevegelse mellom flere knokler samtidig, som for eksempel albueleddet. Vi skiller mellom flere hovedtyper ledd:

Enaksede ledd

Enaksede ledd har bare én rotasjonsakse. Den står som regel på tvers av knokkelens bevegelsesplan. Hvis leddflaten er valseformet, kalles de gjerne 'valseledd'. Slike ledd inndeles i:

  • hengselledd (ginglymus), hvor bevegelsen skjer i bare ett plan, som for eksempel fingerleddene
  • dreie-, hjul- eller glideledd (articulatio trochoidea), hvor den ene knokkelen kan gli og rotere i flere parallelle plan vinkelrett på samme akse, som leddet mellom spolebeinet (radius) og albuebeinet (ulna)
  • skrueledd (articulatio cochlearis) er en spesialform der den ene knokkelen beveger seg litt sideveis samtidig med rotasjonen, som når en mutter følger skruens gjenger frem og tilbake, for eksempel leddet mellom albuebeinet og overarmsbeinet
  • spiral- eller kondylledd (articulatio bicondylaris) er en spesialform hvor det er én rotasjonsakse for hver stilling leddet har, på grunn av at den konvekse leddflaten ikke er helt sirkulær, men endrer krumning (slik som en spiral). Et typisk spiralledd er kneleddet.

Toaksede ledd

Toaksede ledd har to akser. Aksene står som regel vinkelrett på hverandre i parallelle plan. Vi skiller mellom:

  • eggledd (articulatio ellipsoidea), hvor krumningen i den langsgående leddflaten er forskjellig fra krumningen i den tversgående, for eksempel håndleddet mellom spolebeinet og håndroten
  • sadelledd (articulatio sellaris), hvor begge leddflatene er sadelformede og «henger» over hverandre, den ene vinkelrett på den andre, for eksempel tommelens rot- eller grunnledd

Begge disse toaksede leddene kan virke som et slags «universalledd», men de kan ikke rotere i forhold til hverandre. En spesiell leddform finner vi i kneet (articulatio genus), hvor vi har kombinasjonen bøye-/strekkbevegelse samt rotasjon. Et slikt ledd kalles trochoginglymus.

Fleraksede ledd

Fleraksede ledd er rene kuleledd (articulatio sphaeroidea) og har tre bevegelsesakser. Disse kan bevege seg i alle retninger, samt rotere i forhold til hverandre. Et eksempel er skulderleddet. Bevegeligheten kan likevel være innskrenket på grunn av stramme leddbånd, som i fingrenes grunnledd, eller hvor en stor leddpanne omgir kuleleddet med over 50 prosent, som hofteleddet.

Plane ledd

En spesiell leddform er flate eller plane ledd (articulatio plana). Her glir de mer eller mindre plane leddflatene i forhold til hverandre, for eksempel håndrotsknoklene eller ryggvirvlenes fasettledd.

Andre leddtyper

I noen ekte ledd er det minimal bevegelighet (amfiartroser), som for eksempel iliosakralleddet. Dette gjelder i særlig grad plane eller flate ledd, siden de ikke har noen egentlig leddpanne og derfor må holdes på plass med stramt bindevev for ikke å gå ut av stilling (luksere).

Sykdom og skade

Utvikling av artrose. Normalt ledd til venstre. Til høyre tydelige bruskforandringer, benpåleiringer langs kantene og tettere ben under brusken.
/Store norske leksikon.

Bevegelsesutslaget i et ledd er som nevnt bestemt av formen på leddflatene. Leddbåndene hindrer unormale, ikke-fysiologiske bevegelser i leddet. Overstrekking kalles forstuing, og er relativt hyppig. Gjentatte skader i leddkapsel og leddbånd kan føre til instabilitet i leddet og gi «slark», som med tiden vil belaste leddbrusken og føre til artrose. Ikke sjelden vil revmatiske sykdommer og visse stoffskiftesykdommer (for eksempel urinsyregikt) føre til betydelig leddbesvær.

Det kalles luksasjon når et ledd beveges slik at leddhodet forlater sitt naturlige leie i leddpannen. Dette omtales vanligvis som at for eksempel skulderen har «gått ut av ledd».

Kiropraktikk er en behandlingsform for smertetilstander i (spesielt) rygg og nakke. Behandlingen består i manuell justering (manipulasjon) av en leddstilling hvor subluksasjon med nervesignaler fra kapselen kan forårsake smerte. Både metoden og den "knekk" som kan høres ved manipulasjonen, har imidlertid vært gjenstand for diskusjon innen store deler av den medisinske profesjon, både hos oss og i andre land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg