albueleddet

Leddet mellom overarmsbeinet og albuebeinet (articulatio humero-ulnaris) fungerer som et hengsel- eller skrueledd for albuens strekk- og bøyebevegelser. Albuebeinet griper som en tang rundt overarmsbeinets spoleformede leddflate (trochlea humeri), og danner et fremspring (olecranon) på baksiden som kan sees og føles under huden som albuespissen. En del av denne spissen passer inn i en fordypning på baksiden av overarmsbeinet (fossa olecrani). Det gjør det mulig å rette armen helt ut. På hver side av overarmsbeinet kjennes de beinete leddknokene (epikondyler) som er feste for strekk- og bøyemuskulatur for både albuen, håndleddet og fingrene.

I tillegg til underarmens strekk- og bøyebevegelser, kan underarmen også vris utover og innover i albueleddet. Det skyldes at leddet mellom overarmsbeinet og spolebeinet (articulatio humero-radialis) er et kuleledd. Det kuleformede leddhodet (capitulum humeri) ligger på overarmsbeinet ved siden av trochlea, og passer inn i den konkave leddflaten (fovea articularis) i hodet av spolebeinet. Sidekanten av dette hodet (circumferentia articularis) danner en glideleddforbindelse med albuebeinet (articulatio radio-ulnaris), slik at spolebeinet kan dreie både i forhold til overarmsbeinet og albuebeinet. Spolebeinets bevegelser overføres til hånden som totalt kan dreies mer enn 180° uten at overarmen beveges.

Et ringformet leddbånd (ligamentum anulare radii) holder spolebeinet i tett kontakt med albuebeinet. Til dette båndet fester det radio-humerale sideligamentet (ligamentum collaterale radii) seg, og muliggjør stabilitet, samtidig med at spolebeinet kan rotere og flektere. På den ulnare siden er det et vanlig kollateralligament. Begge ligamentene er en forsterket del av den fibrøse kapselen som hele albueleddet er omgitt av. Den er ellers nokså løs for ikke å hindre de normale bevegelsene. På den måten kan albueleddet beveges omtrent 150° rundt en akse; hos kvinner ofte mer. Dreining av underarmen med håndflaten frem kalles supinasjon. Den motsatte bevegelsen, med håndflaten bakover, kalles pronasjon.

Bevegelsene i albueleddet skjer ved muskler i både over- og underarmen. Den sterkeste strekkmuskelen er den trehodete tricepsmuskelen (musculus triceps brachii) langs baksiden av overarmen. Den sterkeste bøyemuskelen er overarmsmuskelen (musculus brachialis) på forsiden av overarmen. Den fester seg på albuebeinet. Den tohodete bicepsmuskelen (musculus biceps brachii) ligger utenpå denne. Den har en kraftig sene som kan føles foran det bøyde albueleddet og som fester seg på spolebeinet. Bicepsmuskelen bidrar også til å dreie hånden i supinasjonsstilling. Den motsatte bevegelsen (pronasjon) skjer ved hjelp av muskler i underarmen (musculus pronator teres, musculus pronator quadratus).

I underarmen går den slanke overarmspolebeinsmuskelen (musculus brachioradialis) fra lateralsiden av overarmsbeinet, langsetter spolebeinet og nesten ned til håndleddet. Den er lett å palpere. Også de lange fingermusklene som utgår fra epikondylene kan sies å bidra til fleksjon i albueleddet, men i svært liten grad på grunn av deres nære beliggenhet til fleksjonsaksen.

Musklene i parentes bidrar i bevegelsen, men er mindre viktige.

Hovedarterien til armen (arteria brachialis) deler seg foran albueleddet i to deler (arteria radialis og arteria ulnaris). Samleårene (venene) ligger ofte like under huden i albuegropen (fossa cubiti) og muliggjør blodprøvetaking her. Vanligvis brukes den store medianåren (vena mediana cubiti) til dette.

De tre hovednervene til armen passerer også albueleddet. Nervus medianus til blant annet flere av underarmens bøyemuskler passerer midt foran leddet. Nervus radialis til håndens strekkmuskulatur går foran ytre humerusepikondyl. Nervus ulnaris går bak indre epikondyl. Denne nerven ligger nokså ubeskyttet under huden og gir en ubehagelig, kriblende fornemmelse på lillefingersiden av hånden dersom man får et slag/støt mot innsiden av albuen («enkemannsstøt»).

Nest etter skulderen er det albuen som hyppigst går ut av ledd (luksasjon). Særlig er småbarn utsatt. Når de faller og tar seg for med strak arm, kan albuebeinet gli bakover, fordi leddflaten hos barn ennå er forholdsvis grunn. Når noen drar dem hardt i armen, kan spolebeinet gå ut av ledd. Dette skyldes at ringligamentet rundt spolebeinshodet hos barn er løsere enn hos voksne.

Brudd i albueregionen kan forekomme, især ved fall med strak arm. Slike brudd må behandles med den største omhu og krever nesten alltid sykehusinnleggelse, noen ganger også operasjon på grunn av faren for skade på de omkringliggende nervene. Trening etter albueskader er svært viktig for å få tilbake bevegeligheten i leddet.

Slimposebetennelse (bursitt) er relativt hyppig, og kjennetegnes ved en markant hevelse rundt albuespissen, som da vanskelig kan palperes. Ved økt væskemengde (hydrops) eller blødninger (hemartros) i selve leddhulen vil hevelsen i stedet kjennes på hver side av albuespissen.

«Leddmus» eller fritt legeme (corpus librum) i albueleddet skyldes at en del av leddbrusken blir avstøtt og flyter omkring i leddhulen. Det kan gi økt leddslitasje, smerter og låsningstendenser, og bruskbiten bør fjernes operativt.

«Tennisalbue» er en betegnelse på betennelse omkring ytre (laterale) epikondyl. Her festes muskler som både dreier hånden utover og strekker håndleddet oppover/bakover. Tilstanden kan forekomme hos tennisspillere, men også hos andre som bruker hånden til ensidig arbeid. Tilstanden kan være smertefull, men ikke farlig. Den krever ro, eventuelt med armen i fatle, og/eller medikamentell behandling. Da også senene til fingrenes strekkemuskler fester seg her, kan de samme symptomene oppstå for eksempel ved bruk av datamus.

• armen
• musklene
• ledd
• Hueters linje