artrose

De viktigste symptomene og tegnene ved artrose er stivhet, smerte og innskrenket bevegelighet. Hofte- og kneleddsartrose kan gi uttalte gangvanskeligheter og feilstillinger.

Symptomer og tegn på artrose kommer oftest gradvis. Det er særlig smerter ved bevegelser, men nattsmerter forekommer også og kan være så sterke at de gir søvnproblemer. Man regner med at det meste av smertene skyldes trykk mot leddkapsler og bånd, men de kan også komme fra knoklene som kan ha forstyrret blodforsyning. Betennelsesforandringer i leddhinner fører også til smerte, stivhet og redusert bevegelighet. Musklene kan bli svekket, og leddene oppleves ustabile. Ved undersøkelse av affiserte ledd kan det ved bevegelse føles en «knitring» (crepitus) over leddet.

Den tidligste forandringen man kan se på røntgen, er redusert leddspalte på grunn av tynnere leddbrusk. Andre typiske røntgenfunn er benpåleiringer (osteofytter) i kanten av leddflatene. Det er ikke alltid tydelig sammenheng mellom plager og røntgenfunn. Noen ganger kan røntgenfunnene være relativt uttalte uten at det er sterke symptomer. Det motsatte skjer ved moderate røntgenfunn kombinert med store plager. I startfasen behøver ikke røntgenbildene avsløre forandringer.

Artrose er en lokal leddsykdom som ikke direkte påvirker allmenntilstanden, men smerter og funksjonsproblemer kan være betydelige og redusere livskvaliteten. Artrose påvirker ikke blodsenkning (SR) eller hemoglobinnivå (blodprosent).

Diagnosen stilles ved sykehistorie, leddundersøkelse og eventuelt ved påvisning av typiske røntgenfunn.

Det vanligste er at man ikke kjenner årsakene til artroseutvikling, og dette kalles primær artrose. I uttrykket «slitasjegikt» ligger det at man mener leddpåkjenninger gjennom et langt liv kan utløse artroseforandringer i leddene. Påkjenningers betydning støttes også av at idrettsutøvere som belaster spesielle ledd har en tendens til å utvikle artrose akkurat i disse leddene.

Sykdom eller skade kan forstyrre den normale oppbyggingen av et ledd og dermed føre til artrose. Dette kalles for sekundær artrose, for eksempel ved at et brudd som sitter i eller nært et ledd gror sammen slik at den normale leddfunksjonen blir hindret. Sekundær artrose kan komme som følge av leddgikt, og i ledd som er sterkt påvirket kan det da ved siden av leddgiktforandringene opptre artroseforandringer allerede i barne- og ungdomsårene. Medfødte utviklingsanomalier i hofteledd, som hofteleddsdysplasi, fører til tidlig hofteleddsartrose.

Overvekt disponerer for artrose, særlig i kneledd. Det er holdepunkter for at polyartrose er en egen sykdom, som til en viss grad er arvemessig betinget.

Det er ingen spesifikk behandling for artrose. Det er ingen legemidler med bevist bruskbevarende effekt (sykdomsmodifiserende legemidler).

Fysikalsk behandling er viktig for å styrke muskler, bedre bevegelighet og minske feilstillinger. Denne typen behandling bør ledes av fysioterapeut, som også må gi opplæring i egenbehandling. Det er viktig å bruke leddene, men samtidig unngå overbelastning. Derfor er det bedre å mosjonere på mykt underlag enn på asfalt, og fornuftig å bruke godt skotøy med myke såler. Mange vil kunne ha nytte av øvelser i basseng. Behandlingen bør jevnlig kontrolleres av fysioterapeut slik at øvelsene eventuelt kan korrigeres.

Tekniske hjelpemidler, for eksempel stokk eller albuekrykke, kan redusere belastningen på leddbrusken hos noen pasienter med artrose i kne og hofteledd.

Legemidler brukes for å redusere smerter og stivhet og bedre funksjon. Paracetamol brukes som første valg. Hvis paracetamol ikke har tilstrekkelig effekt, er det aktuelt å forsøke ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID), under forutsetning av at man ikke har sykdommer som øker risikoen for bivirkninger av slike midler (tidligere magesår, hjertesvikt, redusert nyrefunksjon, forhøyet blodtrykk). I slike tilfeller er det svært viktig å vurdere den oppnådde symptomdempning i forhold til risikoen for alvorlige bivirkninger. Pasientene vil selv kunne merke om legemidlene har effekt, og av og til kan man ta behandlingspauser for å se om midlene virkelig hjelper på symptomer og funksjon. Kortisontabletter brukes ikke i artrosebehandling.

Vanligvis vil artroseforandringene øke over tid. Ved forverring må man justere behandlingsopplegget etter symptomene. Hvis plagene ikke kan lindres med medikamenter kan kirurgi bli aktuelt, eventuelt med innsetting av leddprotese. I 2015 ble det satt inn omkring 8400 hofteproteser og 6600 kneproteser i Norge.

Ved overvekt kan vektreduksjon redusere artroseplager i knær og hofter.

Det foregår mye forskning for å påvise årsaker til endringene i bruskens elastisitet og sammensetning. Ved leddgikt har man legemidler som kan påvirke selve sykdomsutviklingen og skaden på bein og brusk, og man leter etter tilsvarende behandlingsprinsipper ved artrose.

• ledd
• belastningssykdommer
• leddgikt