leddprotese

Det er generelt to grunner eller indikasjoner for å sette inn en leddprotese. Enten langvarige smerter som følge av destruksjon av leddet, eller som akutt behandling etter et brudd. Leddproteser kan være enten totalproteser eller hemiproteser. Begge brukes i økende grad som behandling ved lårhalsbrudd og skulderbrudd.

Den vanligste indikasjonen for innsettelse av hofte- eller kneprotese er artrose. I andre mindre ledd, som albue eller fingerledd, er revmatiske sykdommer vanligere.

Kunstige leddproteser har vært en av moderne medisins mest vellykkede behandlingsformer. Ødelagte ledd fører til smerter og redusert bevegelighet, og gir med det betydelig redusert livskvalitet og økt morbiditet på grunn av inaktivitet. Før utviklingen av vellykkede leddproteser fantes det ingen effektiv behandling. I løpet av de siste femti årene har flere millioner mennesker fått et mer aktivt liv uten smerter etter å ha fått en leddprotese.

Den første hofteprotesen regnes for å være utført i Tyskland av kirurgen Themistocles Gluck i 1891. Han hadde lagd en hofteprotese av elfenben. Mange ulike materialer har vært forsøkt. Norsk-amerikaneren Marius Nygaard Smith-Petersen eksperimenterte med syntetiske materialer som celluloid, bakelitt, Pyrex og glass. Disse materialene tålte ikke den store belastningen i hofteleddet, og i 1937 gikk Smith-Petersen over til det nye materialet vitallium etter et tips fra tannlegen sin. Dette førte til den første relativt vellykkede interposisjonsprotesen, det vil si en protese hvor koppen ble lagt over hoftekula, uten at denne ble erstattet. Den amerikanske kirurgen Austin Moore utviklet den første metallprotesen, og opererte den første pasienten i 1940. Denne protesen erstattet hoftekula og lårhalsen, men ikke hofteskålen, er derfor en hemiprotese, og er fremdeles i sporadisk bruk.

Totalproteser i hofteleddet ble utviklet av den britiske kirurgen John Charnley på 1950- og 1960-tallet. Han utviklet en sementert totalprotese, der lårhals og hoftekulen ble erstattet av metall, mens hofteskålen, eller acetabulum, ble erstattet med plast i en metallkopp. Charnleys hofteprotese var en umiddelbar suksess, og dagens hofteproteser er stort sett variasjoner av hans design.

Kneproteser ble utviklet på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Disse protesene var ikke like vellykket som hofteprotesene, fordi kneleddet er et mer komplekst ledd enn hofteleddet. Men kneprotesedesignen har etter hvert gitt gode resultater, og i dag er kneproteser en vanlig ortopedisk operasjon ved de fleste sykehus. I Norge i 2017 fikk om lag 6500 pasienter en kneprotese og rundt 9000 en hofteprotese. Antallet som får protese øker hvert år.

I dag finnes det velfungerende proteser for de fleste ledd i kroppen: hofte, kne, ankel, skulder, albue, håndledd, fingre.

• artrose
• leddgikt
• ortopedi
• medisinsk historie