[go: up one dir, main page]
Store norske leksikon

bivirkninger

Bivirkninger er utilsiktede eller skadelige virkninger av legemidler. Bivirkninger omfatter også uønskede virkninger ved feilbruk, misbruk, overdosering, feilmedisinering, yrkeseksponering og tilfeller av uventet manglende effekt, for eksempel for p-piller og vaksiner. Dette gjelder både ved bruk innenfor og utenfor godkjent bruksområde for legemiddelet.

Alle legemidler kan gi bivirkninger, men ikke alle som tar legemiddelet, får bivirkninger. Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få bivirkninger av et legemiddel, men høyere dose og høyere alder gir økt risiko for bivirkninger. For noen legemidler har også genetikk betydning.

For noen legemidler er det viktig å trappe opp doseringen langsomt for å unngå bivirkninger. Det gjelder for eksempel visse blodtrykkssenkende legemidler, psykofarmaka og antiepileptika.

For å undersøke sammenheng mellom bivirkninger og legemidler i bruk, kan man gjøre bivirkningssøk i Felleskatalogen. Helsepersonell kan deretter i samråd med legemiddelbrukeren vurdere hvordan en eller flere bivirkninger skal håndteres.

Hyppighet

Bivirkninger opptrer ofte ved oppstart av et legemiddel, men kan også forekomme etter lengre tids bruk. I pakningsvedlegg og preparatomtaler for legemidler (SPC) er kjente bivirkninger oppgitt. Felleskatalogen har en søkefunksjon for om en gitt bivirkning er knyttet til gitte legemidler. Bivirkningene sorteres etter hyppighet og/eller hvilke organsystemer som påvirkes.

  • Hyppige bivirkninger forekommer oftere enn hos 1 av 10 brukere.
  • Vanlige bivirkninger forekommer hos 1 av 10 til 1 av 100 brukere.
  • Mindre vanlige bivirkninger forekommer hos 1 av 100 til 1 av 1000 brukere.
  • Sjeldne bivirkninger forekommer hos færre enn 1 av 1000 brukere.

Typer bivirkninger

Bivirkninger kan oppstå i alle deler av kroppen, men rammer hyppigst sentralnervesystemet og fordøyelsessystemet.

Noen av de vanligste bivirkningene er:

Man skiller mellom bivirkninger som kan forventes ut fra de kjente effektene og uventede bivirkninger, samt virkninger etter lengre tids bruk.

Forutsigbare bivirkninger

Bivirkninger som i hovedsak er doseavhengige, og som kan forklares ut fra legemidlets virkemekanisme kalles forutsigbare. Disse forekommer oftest i form av for sterk effekt eller effekter på andre steder i kroppen enn man ønsker. Eksempler er kvalme eller forstoppelse ved bruk av morfin, eller diaré ved bruk av antibiotika.

Uforutsigbare bivirkninger

Uforutsigbare bivirkninger skyldes en økt følsomhet hos enkeltpersoner, og de er ofte uavhengige av dosen og sjeldne. Eksempler er allergiske reaksjoner og bivirkninger som følge av individuelle forskjeller i reseptorfølsomhet og legemiddelomsetning i kroppen.

Bivirkninger etter langtidsbruk

Etter langtidsbruk av visse legemidler kan man for eksempel få kroniske skader på kroppens organer, funksjonsendringer og avhengighet. Eksempler er leverskader som skyldes opphopning av giftige nedbrytningsstoffer (metabolitter) av legemidler, eller avhengighet av sovemidler etter langtidsbruk.

Senbivirkninger

Senbivirkninger kan vise seg etter langtidsbruk og etter at legemiddelet er seponert. Utvikling av kreft eller skade på foster (teratogene effekter) inngår i denne gruppen bivirkninger. For eksempel kan mors bruk av epilepsimedisinen valproat og talidomid i noen tilfeller føre til teratogene effekter.

Rapportering av bivirkninger

Pasienter og pårørende kan melde bivirkninger via helsenorge.no eller via helsepersonell. Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan melde mistenkte bivirkninger via melde.no, sitt eget journalsystem eller Statens legemiddelverk.

Det er viktigst å melde fra om dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, medført eller forlenget sykehusopphold, nye eller uventede bivirkninger eller bivirkninger av legemidler under særlig overvåking som er markert med svart trekant i Felleskatalogen.

Direktoratet for medisinske produkter ønsker også meldinger om alle bivirkninger av nye legemidler, bivirkninger av plantebaserte legemidler og naturlegemidler, bivirkninger når man slutter å ta et legemiddel (seponere), samt uventede bivirkninger ved generisk bytte.

Bivirkningsmeldingene fra helsepersonell behandles av de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) eller Folkehelseinstituttet (FHI).

Historikk

Talidomidsaken i 1961, der barn ble født med store fysiske misdannelser på grunn av morens bruk av talidomid under graviditeten, førte til internasjonal oppmerksomhet rundt sikkerhet og bivirkninger av legemidler. Dette dannet grunnlaget for legemiddelovervåkning og etableringen av bivirkningsdatabaser.

Norsk bivirkningsdatabase ble opprettet i 1971, som en av de første i verden. Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase (VigiBase) ble etablert i 1968. EU etablerte i 1995 en legemiddelmyndighet, European Medicines agency (EMA), som drifter bivirkningsdatabasen EudraVigilance. Felles mål for alle bivirkningsdatabasene er å raskest mulig oppdage nye og alvorlige bivirkninger slik at legemidlene til enhver tid er så sikre som mulig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Farmasi

Anne Gerd Granås
Professor, Universitetet i Oslo