Beinhinnen er et fast, gul-grått bindevev som kler alle knokkeloverflater, med unntak av leddflatene, samt innsiden av hjerneskallen. Fjerning av beinhinnen kalles maserasjon.
Faktaboks
- Også kjent som
- periost
Beinhinnen består av to lag: et ytre (stratum fibrosum) med elastiske fibre og et indre (stratum generativum/osteogenicum) med nerver og blodkar og som forankrer beinhinnen til knokkeloverflaten ved små rotlignende utløpere (Sharpeys fibre). Beinhinnen kan derfor tjene som feste for muskulatur, leddbånd og leddkapsel. De to lagene kan tydelig adskilles hos unge individer under vekst.
Hinnen er rik på nerver og forårsaker smerte ved skade på knoklene. Hvis vi får et slag mot skinnebeinet, er det derfor beinhinnen som reagerer med smerte, bare i liten grad knokkelen selv. Den har dessuten et rikt blodkarnett som sender små årer gjennom åpninger i beinet (foramina nutricia) til de mikroskopiske Volkmanns kanaler. De gir næring til beincellene, men transporterer også mineraler og blodceller fra beinmargen. Samtidig kan bindevevscellene i beinhinnen omdannes til bein og gi tykkelsesvekst, også kalt apposisjonell vekst, av beinet. De største årene i blodkarnettet kan danne avtrykk i knokkelen ved langvarige ødemer. Nydannelse av bein ved skader (beinbrudd) utgår primært fra beinhinnens stratum generativum/osteogenicum, og ikke fra knokkelen selv. Knokkelens indre spongiøse struktur er kledd med et tilsvarende, men tynnere bindevevslag, her kalt endost.
Ved kronisk belastning kan beinhinnen bli betent (periostitt).
Beinhinnen er utviklingsmessig en rest etter det embryonale mesenkym.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.