Lårbeinet er kroppens største rørknokkel. Det er ofte over 50 centimeter lang. Lårbeinet danner øvre del av beinet.
Faktaboks
- Også kjent som
- femur
lårbeinet
Høyre lårbein (femur) sett forfra.
Lårben. A) Tverrsnitt gjennom midten av venstre lårben sett ovenfra. – B) Tverrsnitt gjennom nederste del av venstre lårben, like over kneskålen, sett ovenfra.
Hoften. Hofteleddet (articulatio coxae) er forbindelsen mellom tarmbenet, underlivsbenet og sittebenet i bekkenet, og hodet på lårbenet. Illustrasjonen til venstre viser den anatomiske oppbygning i et frontalsnitt, og til høyre de elementene som forhindrer at lårbenets leddhode glir ut av leddpannen.
Øvre del
Lårbeinets øvre ende består av et kuleformet leddhode (caput femoris) som danner ledd med bekkenets leddpanne (acetabulum). Midt på leddhodet er det en liten grop (fovea capitis) for festet av et bindevevsbånd (ligamentum capitis femoris) som forbinder lårbeinet med bekkenet, slik at leddhodet ikke presses med for stor kraft opp mot taket i leddhulen.
Via lårhalsen (collum femoris) er leddhodet forbundet til lårbeinsskaftet (corpus femoris); lengdeaksene mellom dem danner en vinkel på mellom 120 og 130°. Dersom vinkelen er større, betegnes stillingen på lårhalsen som coxa valga, er den mindre som coxa vara.
Mellom halsen og skaftet har lårbeinet to kraftige utspring som er feste for muskulatur mellom bekkenet og lårbeinet. Det største (trochanter major) sitter på utsiden og kan kjennes under huden. Det er blant annet feste for de musklene som roterer beinet utover. Et mindre muskelutspring (trochanter minor) sitter baktil på innsiden; her er hofteleddets viktigste bøyemuskel festet (musculus iliopsoas). Langs baksiden av det svakt krummede lårbeinskaftet går det en lang beinkam (linea aspera) som er feste for blant annet musklene som trekker lårbeinet inn mot kroppen (adduktormuskler).
Nedre del
Den nedre enden av lårbeinet er bred, atskilt i to valseformede leddflater (condylus medialis & lateralis). De danner ledd med skinnebeinet. Den innerste valsen går litt lenger ned enn den ytterste, noe som gjør at lårbeinet skrår litt innover (5°–10°) i forhold til hoften når de nedre leddflatene hviler mot et plant underlag. Mellom leddflatene er det en dyp grop (fossa intercondylaris) som gir feste for kneleddets korsbånd.
På hver side av leddflatene er knokkelen uregelmessig og fremstikkende (epicondylus medialis & lateralis), spesielt på innsiden. Her er den fibrøse leddkapselen, samt noe av bøyemuskulaturen for kneleddet festet. Litt over den indre flaten stikker det ut en liten beinspiss, den såkalte adduktorknuten (tuberculum adductorium), som gir feste for en adduktormuskel (musculus adductor magnus) som fører beina innover mot hverandre. Fortil forener de to leddvalsene seg i en bred, bruskkledd leddflate (facies patellaris) mot kneskålen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.