atopisk eksem

Eventuelle allergier må diagnostiseres, og man bør forsøke å unngå allergiutløsende stoffer. Spesielt hos små barn kan allergier overfor visse matvarer, særlig egg og melk, være av betydning. Allergier overfor husdyr, husstøvmidd og enkelte andre allergener som kan komme direkte i kontakt med huden, kan også ha betydning hos noen eksempasienter.

Allergidiagnostikk er ofte vanskelig og det er ikke uvanlig at allergier overdiagnostiseres og fører til at man fjerner unødvendig mange ting, ofte i kostholdet. Dette har selvsagt ingen effekt på utslettet og gjør livet vanskeligere, både for pasienten og familien.

Atopisk eksem er en sykdom i barrieren mellom individet og miljøet. En medfødt svakhet i hudens barriereegenskaper kan øke risikoen for atopisk eksem. Men atopisk eksem kan oppstå også hos personer som ikke har denne svakheten. Da blir huden tørr og får svekket barrierefunksjon på grunn av betennelsen i øvre del av huden. I begge tilfeller kan det hjelpe med fuktighetskremer om kan styrke og stabilisere hudens barrierefunksjon. Imidlertid har ikke fuktighetskremer noen effekt på betennelsen i huden. Den må kontrolleres med betennelsesdempende midler som kortison eller kalsinevrinhemmere.

Kontroll på kløen er viktig for å forhindre at eksemet forverres ved at huden klores opp. Førstegenerasjons antihistaminer kan brukes. Disse tablettene har tretthet som bivirkning, og det er denne bivirkningen som gjør at de har en viss effekt. Derfor er de uegnet til bruk på dagtid. Nyere antihistaminer som effektivt hemmer effekten av histamin, men som ikke gir tretthet, har dessverre ingen effekt på kløen ved atopisk eksem. Den mest effektive måten å hemme kløen på, er å kontrollere betennelsen i huden.

Bakteriedrepende midler er viktig hvis utslettet er infisert fordi en infeksjon også vil forverre eksemet. Eksempler på behandling er pensling med krystallfiolett, bakteriedrepende bad og kremer, og i noen tilfeller antibiotikakurer. Antibiotikakurer vil gjerne ha kortvarig effekt og følges ofte av tilbakefall av infeksjonen, hvis eksemet ikke er kommet under god kontroll.

Kortisonkremer demper betennelsesreaksjonen i huden. Dersom kortisonkremene brukes på riktig måte, er de både sikre og effektive. Atopisk eksem responderer vanligvis godt på denne typen kremer. På grunn av bivirkninger kan kortisonkremene brukes daglig bare i begrensede perioder, spesielt gjelder dette i ansiktet og særlig rundt øynene.

Riktig bruk av kortisonkremer er at man innleder med daglig bruk til det er oppnådd god kontroll over utslettet, for deretter å fortsette med vedlikeholdsbehandling én gang eller to i uken. Mange gjør den feilen at de helt slutter med kortisonkremene når utslettet er blitt bra. Da vil utslettet vanligvis komme tilbake etter noen dager. Ved oppbluss kan det være aktuelt med nye perioder med daglig behandling. Hvis aktiviteten i utslettet er så stor at det ikke oppnås kontroll uten overforbruk av kortisonkremer, er det behov for et alternativ til kortisonkremer, som kalsinevrinhemmere.

Lokale kalsinevrinhemmere er et alternativ til kortisonkremer. De er effektive og har den fordelen at de kan brukes over lang tid, også på følsomme hudområder som øyelokk. Kalsinevrinhemmere gir ikke tynn hud og påvirker ikke trykket i øynene.

Problemet med kalsinevrinhemmere er først og fremst at de kan gi en brennende, sviende følelse i det behandlede hudområdet i forbindelse med påsmøring. Dette gir seg vanligvis etter noen minutter og blir ofte bedre etter noen dagers behandling. For pasienter som tåler kalsinevrinhemmere, kan disse være et meget godt hjelpemiddel til å kontrollere eksemet, og kan for mange helt erstatte behovet for kortisonkremer.

Pasienter med atopisk eksem er vanligvis mindre plaget om sommeren. Årsaken til dette er blant annet at ultrafiolett stråling demper eksemet. Dette utnyttes også i behandlingen. Mest brukt er lysbehandling med smalspektret UVB, såkalt TL01, som kan brukes i perioder for å redusere behovet for annen behandling.

Hvis lokalbehandling og eventuell lysbehandling ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt å bruke systemisk behandling, det vil si tabletter eller sprøyter. Det gis da legemidler som påvirker ulike deler av immunsystemet. Det beste er selvsagt å bruke legemidler som mest mulig spesifikt påvirker den delen av immunsystemet som er aktivt ved atopisk eksem, slik av immunsystemet ellers fungerer som normalt, for eksempel når det gjelder å motstå infeksjoner.

Systemisk behandling gis som kortisontabletter, ciklosporin eller andre hemmere av signalmolekyler.

Kortisontabletter (prednisolon) har en veldig rask og god effekt på atopisk eksem. Ved nedtrapping kommer utslettet imidlertid raskt tilbake. Dessuten er det mange bivirkninger knyttet til legemiddelet, spesielt ved langtidsbehandling. Kortisontabletter brukes bare unntaksvis i spesielle situasjoner.

Ciklosporin er en systemisk kalsinevrinhemmer. Legemiddelet har en svært god og raskt innsettende effekt på en rekke sykdommer som skyldes økt aktivitet i immunsystemet, som atopisk eksem. Problemet er at ciklosporin har en del bivirkninger og anbefales derfor ikke brukt lenger enn i ett år til behandling av pasienter med atopisk eksem. Også ved avslutting av denne behandlingen kommer utslettet raskt tilbake.

Det finnes en rekke nye legemidler som hemmer ulike signalmolekyler som driver betennelsesreaksjonen i huden ved atopisk eksem. Eksempler på slike medisiner er dupilumab og abrocitinib. Effekten er gjennomgående meget god, samtidig som bivirkningsprofilen er betydelig bedre enn det som er tilfellet med ciklosporin, noe som gjør at behandlingen kan vedvare så lenge det er behov. Disse nye legemidlene har for mange av de mest alvorlig plagede pasientene gitt betydelig bedret livskvalitet. Et problem med legemidlene i denne kategorien er kostnaden. Behandlingen er meget kostbar og det er derfor satt strenge krav som må være oppfylt før man kan få slik behandling. I 2022 er det noen hundre pasienter med atopisk eksem som får denne typen behandling.