[go: up one dir, main page]

Kortisonkrem
Kortisonkrem kan brukes i behandling av eksem. De finnes en gradering fra 1 til 4 på styrken av kortisonkremer.
Kortisonkrem
Av /Shutterstock.

Kortisonkrem er en fellesbetegnelse på kremer som inneholder ulike varianter av steroider som er beslektet med et hormon som produseres i binyrebarken.

Faktaboks

Uttale
kortisˈonkrem
Også kjent som
steroidkrem

I binyrebarken produseres hormonet kortisol, som blant annet er viktig for reguleringen av immunsystemet. Dette kalles også ofte for et stresshormon. Legemidler som er utviklet for å etterligne kortisol har en litt annen kjemisk oppbygning, og betegnes som kortison. Det finnes en rekke varianter av kortison som benyttes til medisinsk behandling. Uttrykket kortikosteroider er en samlebetegnelse for alle disse steroidene, både de ulike variantene av kortison og kortisol.

Bruk

Kortison brukes for å dempe betennelse i huden, eksempelvis ved eksem og psoriasis. Betennelse fremkalt av mikrober, som bakterier og sopp, skal imidlertid ikke behandles med kortison.

Inndeling

Kortisonpreparatene deles i fire grupper etter sin styrke, der gruppe 1 inneholder de svakeste og gruppe 4 de sterkeste preparatene.

  • Gruppe 1-preparater omfatter hydrokortison, som i handelen betegnes som Hydrokortison og Mildison. Disse fås kjøpt uten resept på apoteket.
  • Gruppe 2-preparater er desonid og hydrokortisonbutyrat, som selges som henholdsvis Apolar og Locoid. Disse brukes eksempelvis ved eksem hos barn og over tynne hudpartier som ansikt og hudfolder hos voksne.
  • Gruppe 3-preparater brukes ved mer uttalt betennelse hos voksne, eksempelvis eksem. Eksempler på preparater er betametasonvalerat (Betnovat) og mometasonfuroat (Ovixan, Elocon).
  • Gruppe 4-preparater som klobetasolpropionat (Dermovat) brukes i helt spesielle tilfeller, gjerne forordnet av hudlege.

Kortisonkremer virker vanligvis lokalt, det vil si at de bare virker på huden og ikke blir tatt opp i kroppen. Ved langvarig bruk, spesielt av sterke kortisonkremer, kan en del kortison komme over i kroppen og gi bivirkninger i hele kroppen (systemisk). Binyrene vil da forsøke å kompensere ved å redusere egen kortisolproduksjon.

Bivirkninger

Kortisons bivirkninger er at huden kan bli tynn og skjør hvis for sterke preparater brukes for lenge på samme hudområde. Ansiktshud, hudfolder og hud hos barn er mest utsatt, og skal derfor vanligvis ikke behandles med sterkere preparater enn gruppe 2.

En annen bivirkning ved bruk av kortisonkrem i ansiktet er et spesielt utslett som kalles perioral dermatitt. Dette viser seg som små nupper og rødhet rundt nese og munn og eventuelt rundt øynene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg