binyrene – Store medisinske leksikon

Binyrene er to hormonproduserende kjertler som ligger symmetrisk oppå hver sin nyre, bare skilt fra disse med løst bindevev og fett. Nyrene, med binyrene, ligger bak mot ryggen, under mellomgulvet. Deres underside er lett konkav og formet som en «avstøpning» av øvre nyrepol.

Faktaboks

Også kjent som: glandulae suprarenales

Binyrene består av bark (cortex) og marg (medulla). De to lagene produserer forskjellige hormoner med ulike oppgaver i kroppen. Barken lager ulike hormoner som kalles kortikosteroider, for eksempel kortisol og kjønnshormoner. Kortisol er blant annet viktig i forbindelse med stress. Margen skiller i hovedsak ut adrenalin.

Binyrene har fått navn etter sin beliggenhet, men de har funksjonelt ikke noe med nyrene å gjøre.

Utseende og omgivelser

Den venstre binyren er halvmåneformet, den høyre er mer trekantet. Hver av dem er om lag tre centimeter lang, én til to centimeter bred og veier mellom syv og ti gram.

Binyrene ligger bak bukhinnen (retroperitonealt). De er delvis omgitt av nyrekapselens fettvev. I likhet med alle hormonproduserende organer har de begge god blodforsyning (fra arteria suprarenalis superior, media og inferior).

Binyrebarken

Binyrebarken, som utgjør størsteparten av binyrevevet, er gulbrun av farge og deles på cellenivå inn i tre lag, regnet utenfra:

zona glomerulosa (av latin: glomerulosus, 'småkornet', siden cellene her er små og ligger i grupper)
zona fasciculata (av latin: fasciculatus, 'ordnet i bunter/knipper', da cellene her danner epitellignende strenger)
zona reticularis (av latin: reticularis, 'retikulært, nettformet'. Her ligger cellene nettaktig forbundet, med alderen ofte med pigmentgranula)

De tre sonene er tydeligere avgrensbare hos kvinnen enn hos mannen, og deres innbyrdes tykkelse varierer i løpet av livet, i samsvar med endringene i hormonproduksjonen.

Hormoner

HPA-aksen. Hypothalamus sender ut et hormon kalt kortikotropin-frigjørende hormon (CRH) som stimulerer hypofysen til å lage og skille ut ACTH. Det hormonet får igjen binyrene til å skille ut kortisol. Hypothalamus regulerer sin utskillelse av CRH som følge av konsentrasjonen av kortisol i blodet.

Designua/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hormonene fra binyrebarken kalles kortikosteroider. Navnet viser til produksjonsstedet (cortex, 'bark') og den kjemiske grunnstrukturen steroider. Steroider er forbindelser som avledes av karbonringsystemet til steran, kjemisk formel C₁₇H₂₈.

Barken produserer mer enn 30 livsviktige hormoner. Vi deler dem i tre grupper:

mineralokortikoider, som blant annet regulerer natriumbalansen (aldosteron). Produseres i zona glomerulosa
glukokortikoider, som virker på omsetningen av karbohydrater, salter, fett og proteiner i kroppen (kortisol), og virker betennelsesdempende. Produseres i zona fasciculata
gonadokortikoider eller kjønnshormoner (små mengder testosteron, østrogener og progesteron), produseres i zona reticularis

Utskillelsen av kortikosteroidene styres av ACTH (adrenokortikotropt hormon) fra hypofysens forlapp. Hypofysen er en kjertel på undersiden av hjernen.

Sykdommer

De to viktigste sykdommene som skyldes forstyrrelser i binyrebarkens funksjon er Cushings syndrom og Addisons sykdom. Cushings syndrom skyldes for mye kortisol i kroppen. Addisons sykdom skyldes ødeleggelse av barkvevet. Det gir mangel på barkhormonene (kortikosteroidene).

Binyremargen

Binyremargen står i tett kontakt med det autonome nervesystemet og regnes som et biorgan til det perifere nervesystemet (paraganglion). Margcellene stammer fra de samme cellene som i det sympatiske nervesystemet, en underdel av det autonome nervesystemet. Rundt margcellene er det blodårer, som gjør at margen får et rødlig utseende.

I mikroskop kan man farge cellene brune ved hjelp av kromfarger. Cellene kalles derfor kromaffine celler.

Hormoner

Det viktigste hormonet som produseres i binyremargen er adrenalin. Det lages også noradrenalin, som ligner på adrenalin. Disse hormonene gjør kroppen i stand til å tåle større fysisk og psykisk belastning, med økt konsentrasjon og oppmerksomhet, økt hjertefrekvens og økt blodstrøm til musklene.

Sykdommer

I binyremargen er det spesielt én svulstsykdom som kan oppstå. Den kalles feokromocytom og kan gi økt produksjon av adrenalin og noradrenalin, noe som blant annet kan føre til høyt blodtrykk.

Blodtilførsel og innervasjon

Som andre livsviktige organer har også binyrene en rik blodtilførsel, her av ikke mindre enn tre arterier: arteria suprarenalis superior, arteria suprarenalis media og arteria suprarenalis inferior – utgående som sidegrener fra henholdsvis arteria phrenica inferior, aorta abdominalis og arteria renalis.

Binyrene innerveres sympatisk av grener fra plexus suprarenalis (fra plexus coeliacus). Parasympatisk innervasjon skjer gjennom nervus vagus (X).

Utvikling i fosterlivet

Binyrebarken og -margen har forskjellig opprinnelse. Først under fosterutviklingen forenes de to delene til ett organ. Binyrene er likevel ikke ferdig utviklet før omkring puberteten.

Binyrebarken dannes av det midterste kimlaget (mesoderm). Margcellene utvikles fra det samme anlegget som det sympatiske nervesystemet, og dannes av det ytterste kimlag (ektoderm).

Hos den nyfødte er binyrene relativt større enn hos voksne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Abdominal anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo