Det sympatiske nervesystemet er en del av det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet. Det er viktig i reguleringen av hjerte-karsystemet, mage-tarmkanalen, svettekjertler og mye mer.
Det sympatiske nervesystemet består av en rekke nervesentre (ganglier) som strekker seg fra halsen til lumbaldelen av ryggraden. Her danner det sympatiske nervesystemet et tett flettverk av nervefibre til kjertler og glatt muskulatur, og regulerer aktiviteten i disse.
De parvise gangliene og deres forbindelser ligner en taustige som ligger foran ryggsøylen, og omtales som «den sympatiske grensestrengen» (truncus sympathicus). Den når fra skallens bunn og ned til halebeinet, hvor den ender i et uparet ganglion. Grensestrengen deles inn i en hals-, bryst-, buk- og bekkendel.
Grensestrengen står i forbindelse med ryggmargsnervenes fremre spinalnerverot. Vi skiller mellom hvite, myeliniserte preganglionære forbindelser (rami communicantes albi) og grå, umyeliniserte postganglionære grener (rami communicantes grisei).
De preganglionære nervecellene går ut fra sidehornene i ryggmargens brystdel og øvre lumbaldel (T1–L2) og når dermed over 14 ryggmargssegmenter. Halsdelen («halssympatikus») dannes som en utløper fra brystdelen og består av tre halsganglier (ganglion cervicale superius, ganglion medium og ganglion caudale), det nederste (sistnevnte) er ofte forbundet med brystdelens øverste ganglion (ganglion stellatum).
Det sympatiske nervesystemet gir følgende impulser til organismen:
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.