Pubertetsutviklingen settes i gang fra hypothalamus i mellomhjernen. Hos det kjønnsmodne mennesket inngår hypothalamus, hypofysen og kjønnskjertlene i et system som styrer konsentrasjonen av kjønnshormoner i blodet.
Hvilken trigger det er som setter i gang pubertetsutviklingen er ukjent, men «portvokteren» for igangsettingen er høyst sannsynlig nerveceller i hypothalamus som produserer peptidet kisspeptin. Kisspeptin frigjøres i pulser, som igjen stimulerer til pulsatil sekresjon av GnRH.
Den pulsatile sekresjonen av GnRH får hypofysen til å skille ut overordnede kjønnshormoner (gonadotropiner). Disse hormonene stimulerer testikler og eggstokker til å skille ut de egentlige kjønnshormonene, henholdsvis testosteron og østrogen. Den økte mengden testosteron og østrogen i blodet fører til de kroppslige forandringene i puberteten.
Den første menstruasjonen, menarke, er en begivenhet som lett lar seg tidfeste. Tidspunktet for menarke har derfor vært brukt til å følge utviklingen av alder for pubertet. I Norge har vi gode data fra 1840. Da var gjennomsnittlig menarkealder (hos jenter fra arbeiderklassen) 15,6 år. En undersøkelse fra Bergen i 2020 viste gjennomsnittlig menarkealder 12,7 år. Tilsvarende trend er funnet i alle vestlige land som det er data fra.
Det har lenge vært antatt at det er en sammenheng mellom ernæringstilstand og start av pubertet. Det er grunn til å tro at fallet i menarkealder skyldes bedre ernæring. Både mors ernæring tidlig i svangerskapet (mens kisspeptin-nevronene grunnlegges), og ernæring i barneårene spiller en rolle for utviklingen av dem. Det er etter hvert blitt mange holdepunkter for at kisspeptin-systemet deltar i reguleringen av energibalansen i kroppen. Kisspeptin-nevronene påvirkes igjen av andre, ennå ikke fullt utforskede systemer, som mottar impulser fra andre steder i kroppen (leptin, insulin, ghrelin).
Andre årsaker har også vært diskutert, blant dem økt lyseksponering (melatonin hemmer kisspeptin), og, i senere år, hormonforstyrrende kjemikalier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.