Livmoren ligger som regel nesten vannrett inn over blæren med toppen (fundus) pekende fremover. Ved denne stillingen er det en vinkel på cirka 120° mellom livmorkroppen og livmorhalsen. Vinkelen kan være større, slik at livmoren rettes mer eller mindre opp i forlengelse av skjeden, og hos noen kvinner er den så stor at fundus peker bakover mot endetarmen (retrofleksjon).
Livmoren er en hulmuskel som har som hovedfunksjon å huse og ernære fosteret under graviditeten. Det er et av kvinnens indre kjønnsorganer og ligger midt i det lille bekkenet, mellom urinblæren og endetarmen.
Livmoren har form som en flattrykt omvendt pære og er cirka 7–10 centimeter lang, 4–5 centimeter bred og 2–3 centimeter tykk hos kjønnsmodne kvinner. Den er mindre hos barn og eldre kvinner. Hele organet veier 30–60 gram. Under svangerskap kan livmoren vokse og øke sin muskelmasse, slik at vekten kan komme opp i over ett kilo. Etter svangerskapet nedbygges muskulaturen, og livmoren reduserer sin størrelse og vekt, men den når sjelden sin opprinnelige størrelse igjen. Under overgangsalderen kan livmoren bli noe mindre og fastere.
Livmoren inndeles i to sammenhengende hoveddeler:
Den kuppelformede toppen av livmorkroppen kalles fundus uteri. Øverst til hver side går de to egglederne ut fra fundus. Den nederste delen av livmorhalsen, som stikker ned i skjeden, kalles mormunnen eller portio. Livmorhalsens innside kalles endocervix.
Livmoren er utvendig kledd med bukhinne. Selve livmorveggen (myometrium) er normalt opptil et par centimeter tykk, oppbygd av glatt muskulatur med forskjellig fiberretning.
Livmorhulen (cavitas uteri) er et bredt og flatt trekantet rom, hvor bakre og fremre vegg nesten ligger an mot hverandre. De øverste hjørnene av dette rommet fortsetter ut gjennom egglederne.
Livmorhulen er innvendig kledd med slimhinne (endometrium), som i løpet av hver menstruasjonsperiode gjennomgår en rekke hormonelt styrte forandringer. Mens slimhinnen etter en menstruasjon bare er om lag én millimeter tykk, kan den like før neste menstruasjon ha oppnådd en tykkelse på 7–8 millimeter.
Nederst innsnevres livmorhulen til en trang, rund kanal gjennom den 2–3 centimeter lange livmorhalsen og munner ut midt på mormunnen (portio). Kanalen har to åpninger:
Da mormunnen representerer en åpen kanal mellom kroppshulen og omgivelsene, er livmorhalskanalen vanligvis lukket med en slimpropp. Konsistensen til denne slimproppen varierer med menstruasjonssyklusen, og den er mest tyntflytende i tiden rundt eggløsningen, noe som gjør den lettere gjennomtrengelig for sædceller for befruktning.
På grunn av sin tilgjengelighet blir dette området anvendt til celleprøver for tidlig diagnose av visse typer livmorkreft.
Portio er kledd med uforhornet flerlaget plateepitel, mens livmorhalskanalen er kledd med sylinderepitel. Grensen mellom epiteltypene kalles overgangssonen eller transformasjonssonen. I de forskjellige fasene av livet kan epitelgrensene endre seg, slik at det hos barn og gamle ikke bare er plateepitel på portio, men også i nedre del av mormunnhalsen.
Hos cirka 90 prosent heller livmorkroppen fremover i forhold til skjedens akse, slik at den hviler mot urinblæren. Det kalles anteversjon. Derved blir det et lite hulrom mellom baksiden av urinblæren og fremsiden av livmoren (excavatio vesicouterina). Tilsvarende blir det et hulrom mellom livmorens bakside og fremsiden av endetarmen (excavatio rectouterina, også kalt Douglas' grop). I noen tilfeller heller livmoren bakover, det kalles retroversjon.
Som regel danner livmorkroppen en fremoverrettet knekk i forhold til livmorhalsen; det betegnes som antefleksjon, og det motsatte er retrofleksjon. Den vanligste er at livmoren er antevertert og livmorkroppen anteflektert.
Normalt ligger livmoren symmetrisk midt i bekkenet, men en oppfylning (for eksempel en svulst på en av eggstokkene) vil kunne forskyve den mot høyre eller venstre side.
Livmorens posisjon og funksjon er avhengig av et tilpasset bånd- og støtteapparat.
Det brede livmorbåndet (ligamentum latum) er spent mellom egglederne, livmoren og bekkenveggen; dette er en frontalstilt bindevevsfold overtrukket med bukhinne (perimetrium). I denne krøs-lignende folden går også det runde livmorbåndet (ligamentum teres uteri) fra eggledermunningene i fundus og fremover mot lysken. Dette bidrar til å holde livmorkroppen bøyd fremover.
På baksiden av det brede livmorbåndet ligger de to eggstokkene, som holdes oppe av bindevevsbånd (ligamentum suspensorium ovarii). Livmorens leie i bekkenet er dessuten stabilisert ved hjelp av relativt elastisk bindevev (parametriet) mellom livmorhalsen og bekkenveggene, både bakover, fremover og til sidene (ligamentum cardinale).
Livmoren understøttes også av bekkenbunnens muskulatur (diaphragma pelvis). Dersom bindevevet og bekkenmuskulaturen blir for slappe (for eksempel som følge av mange fødsler, eller ved arvelig bindevevssvakhet), kan livmoren sige ned gjennom skjeden, se livmorfremfall.
Livmoren får i hovedsak sin blodtilførsel fra arteria uterina, som går ut fra arteria iliaca interna. Arterien(e) kommer inn fra lateralsiden, gjennom nedre del av det brede livmorbåndet, og avgir tallrike grener som danner nettverk (anastomoserer) med hverandre og med blodkar på motsatt side av livmoren. Arteria uterina sender også grener ned til livmorhalsen. Videre anastomoserer arterien med grener fra arteria ovarica (fra bukdelen av aorta) som går gjennom ligamentum suspensorium og forsyner eggstokkene.
Livmoren er innervert av det sympatiske og parasympatiske nervesystemet, hovedsakelig gjennom forbindelser til plexus hypogastricus inferior.
En sjelden gang kan livmoren ha avvikende former, grunnet uvanlig utvikling i fosterlivet. Den kan for eksempel være dobbel (uterus duplex), være forsynt med et innvendig septum (uterus septus duplex), eller bare ha ensidig forbindelse med egglederen (uterus unicornis).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.