personlighet

Personlighet er definert som de relativt stabile individuelle forskjellene i hvordan ulike mennesker tenker, handler og føler på tvers av forskjellige situasjoner.

Vår atferd, følelser og tanker påvirkers både av personligheten vår og situasjonene vi er i. I noen situasjoner vil de fleste mennesker handle forholdsvis likt (sterke situasjoner), men det kan likevel være noen individuelle forskjeller. I andre situasjoner vil ulike mennesker reagere veldig ulikt følelsesmessig, de vil tenke forskjellige tanker, og de vil handle forskjellig. Og i den grad disse forskjellene viser seg på tvers av situasjoner, så er dette uttrykk for det psykologer definerer som personlighet.

Det finnes en lang rekke teorier om personlighet innen fagområdet personlighetspsykologi. Disse skiller seg fra hverandre på en rekke forskjellige områder: hva består personligheten av (strukturer), hvordan reguleres personlighet (prosess), hvor stabil er personligheten over tid, hvor mye betyr situasjoner og hvor mye betyr personligheten, og hvor mye kan man endre personligheten.

Det er derfor ingen definisjon som alle personlighetspsykologer aksepterer, og det er et svært antall forskjellige definisjoner og tilnærminger til hva personlighet er og hvordan dette best forstås, måles og defineres. Men definisjonen over er nokså generell og akseptabel for de fleste.

Moderne empirisk personlighetspsykologi måler personlighet hovedsakelig med vitenskapelig utviklede personlighetstester som NEO-PI, og predikerer for eksempel fremtidig jobbprestasjon eller helseatferd på bakgrunn av disse målene. Typisk vil man innen moderne personlighetspsykologisk forskning derfor ha en trekkpsykologisk tilnærming. Fra dette spesifikke perspektivet blir personlighet forstått som en kombinasjon av grad av fem forskjellige hovedtrekk: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Historisk sett og i de fleste lærebøker vil man i tillegg ta med perspektiver fra en rekke teorier, inkludert kognitiv teori, psykodynamisk teori og humanistisk-eksistensiell teori. Mange av de tidligste kliniske teoriene var nemlig i stor grad også personlighetsteorier, og derfor er det mye overlapp mellom klassiske personlighetsteorier og kliniske psykologiske teorier.

Målene i moderne personlighetspsykologi handler i større grad om normal personlighetsvariasjon fremfor psykisk lidelse og prediksjon av fremtidig atferd fremfor endring, noe som gir et større fokus grad av stabilitet. Dette er nok i tillegg til mengden forskning innen trekkpsykologien grunnen til at moderne personlighetpsykologi har blitt mer trekkpsykologisk orientert.

Personligheten utvikler seg hele livet, selv om man antar at endringene avtar med alder. Hos spedbarn og de yngste barna omtaler man som regel forskjeller i atferd og følelser som temperamentsforskjeller, fremfor personlighetsforskjeller. I stor grad vil den voksne personligheten være et resultat av miljøfaktorer utenfor familien (ikke-delt miljø) og genetiske effekter (arvbarhet). Dette er også et brudd med de klassiske teoriene om personlighet og personlighetsutvikling, som i større grad la vekt på familiemiljøets effekt.