Hormonsystemet, består av kjertler som skiller ut hormoner i blodet. Hormoner er kjemiske budbringere som produseres i endokrine kjertler og skilles direkte ut i blodbanen for å virke på andre organer og den innbyrdes reguleringen som finnes mellom hormonene.
hormonsystemet
Noen av de viktigste hormonproduserende kjertlene i kroppen.
Hormonproduserende kjertler
Skjoldbruskkjertelhormoner. Figuren viser reguleringsmekanismen for utsendelse av tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) til blodet. Når konsentrasjonen av T4 og T3 i blodet blir for lav, stimuleres hypofysen til å øke produksjonen av thyreotropin (TSH), som fører til økt produksjon av T4 og T3. Thyreotropin releasing hormone (TRH), som skilles ut i hypothalamus, deltar også i reguleringsprosessen.
Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (ADH og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Hormoner fra hypofysen: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).
De viktigste hormonproduserende (endokrine) kjertlene hos mennesket er:
- hypothalamus
- hypofysen
- skjoldbruskkjertelen (tyreoidea)
- biskjoldbruskkjertelen (paratyreoidea)
- binyrene
- Langerhans' øyer i bukspyttkjertelen
- eggstokkene
- testiklene
- morkaken
Også leveren, nyrene, huden og hjertet produserer hormoner.
- Les mer om hormoner
Hormonsystemets funksjon
Hormonsystemet virker, slik som nervesystemet, som et kommunikasjonssystem i kroppen. Nervesystemet er det raske kommunikasjonssystemet, med faste linjer for signalene. Hormonsystemet er langsommere, men like viktig og nødvendig for at hele kroppen skal kunne fungere optimalt under ulike forhold.
Hormoner er viktige for å regulere funksjonen til en rekke av kroppens organer. For eksempel påvirker insulin fra bukspyttkjertelen blodsukkernivået ved å flytte glukose fra blodet over i celler. Hormonsystemet er også viktig for blant annet reguleringen av kroppens væske- og saltbalanse, kroppens tilpasning til stress, vekst, utvikling, forplantning og blodcelleproduksjon i beinmargen.
Innbyrdes regulering
Hormoner kan innbyrdes regulere produksjon og frigjøring av andre hormoner. For eksempel styres produksjonen av tyroksin i skjoldbruskkjertelen av de overordnede hormonene TSH og TRH fra henholdsvis hypofysen og hypothalamus. Hvis det produseres for mye tyroksin, kobles under normale omstendigheter frigjøringen av TSH og TRH ut, tyroksinproduksjonen reduseres og normal likevekt gjenoppstår. For de fleste hormoner kjenner man tilsvarende reguleringsmekanismer. Dette kalles negativ tilbakekobling.
Forstyrrelser i hormonsystemet
Både sykdom i en endokrin kjertel, sykdom i andre organer og ulike former for fysisk og psykisk stress kan føre til målbare forandringer i nivået av hormoner i blodet. For eksempel vil vedvarende svært hard fysisk aktivitet uten særlig hvile, selv hos friske unge menn, kunne føre til at produksjonen av testosteron nesten opphører, at stoffskiftet innstilles på et «spareblussnivå», og at det produseres en økt mengde kortisol i binyrene.
Det finnes mange sykdommer som skyldes forstyrrelser i hormonsystemet, slik som for eksempel diabetes, høyt og lavt stoffskifte og Cushings syndrom. Også sykdommer som polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og beinskjørhet (osteoporose) kan innebære hormonforstyrrelser.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.